Korleis kan vi skape gode hjelperelasjonar?

«The first sessions of psychotherapy: A qualitative meta-analysis of alliance formation processes»

Fleire tiår med forsking viser at relasjonen mellom terapeut og pasient er avgjerande for å lukkast med psykologisk behandling.  Likevel veit vi endå lite om kva som skapar desse gode hjelperelasjonane, og kunnskap om relasjonsbygging kan potensielt hjelpe terapeutar å leggje til rette for både effektive og meiningsfulle behandlingsløp i psykisk helsevern.

I denne studien har vi systematisk re-analysert all tilgjengelig kvalitativ forsking på kva som byggjer gode terapeutiske relasjonar. Basert på totalt 15 studiar fann vi at terapeutar som balanserer sin profesjonelle kompetanse med ei varm innleving skapar gode relasjonar. Dei kan gjere dette gjennom å vere engasjerte, vise at dei forsøker å forstå, nytte humor og ved å vere personleg. Like viktig blir det å lage rom for ei aktiv og medverkande pasientrolle. Våre funn viser korleis det å opne seg opp for ein framand og engasjere seg i ein psykologisk endringsprosess kan vere sårbart. Dermed blir ein trygg, god og gjensidig relasjon viktig for at det psykologiske endringsarbeidet skal kunne ta form.

På denne måten gir studien viktige implikasjonar for praksis i ei tid der effektivitet og produksjon er i fokus, også i psykisk helsevern. Den kan vise korleis psykologisk behandling skjer i møtet mellom to menneske, der det å kjenne seg trygg, aktiv og medverkande skapar grunnlaget for eit gjensidig og konstruktivt terapeutisk samarbeid.

Kristina Osland Lavik er psykolog ved Psykiatrisk Klinikk i Helse Førde og tilknytt Forskingsgruppa for psykisk helse og rus. Ho er i oppstarten av eit doktorgradsløp om terapeutiske relasjonar i psykoterapi.

Lenke til artikkel finn du her!

 

Forsking – Stipendiatstilling innan stomisjukepleie – Forsking og innovasjon – Søknadsfrist 22.11.2017

• Helse Førde, Kirurgisk klinikk, har frå 01.02.2018 ledig ei midlertidig stilling for doktorgradsstipendiat for ein periode på tre år på fulltid eller fire år i 75% stilling. Stipendiaten blir del av forskingsgruppa »Folkehelse, livsstil og overvekt». Prosjektleiar og hovudrettleiar er professor John Roger Andersen. Stipendiatstillinga er knytt til prosjektet «Rutinemåling av tilpassing til å leve med stomi saman med eit klinisk tilbakemeldingssystem i poliklinisk oppfylging av stomiopererte; vil det fremje tilpassinga til å leve med stomi?».

Forskingsmedarbeider – Prosjektkoordinator for Prosjektet NORSE (deltid, 50 %) – Forsking og innovasjon – Søknadsfrist 01.12.2017

• Helse Førde har fått midlar frå Norges Forskningsråd til prosjektet «NORSE: Building bridges between psyche and soma through personalized and dynamic mental health systems». NORSE er eit elektronisk tilbakemeldingssystem med mål å tilpasse behandlinga betre til den enkelte sine ressursar og vanskar. NORSE skal i perioden 2017-2021 vidareutviklast innan tre område: I psykisk helsevern, ved oppfølging etter fedmekirurgi og i primærhelsetenesta. Prosjektet omfattar fleire pågåande doktorgradsprosjekt, og den siste tildelinga frå Forskningsrådet inneheld yttarlegare post.doc-stilling og seniorforskartid i forplikta nasjonale og internasjonale samarbeid.

Korleis kan me utvikle og integrere brukarmedverknad best mogleg i forsking?

I midten av september gjekk konferansen «Møtepunkt for medverknad i forsking innan psykisk helse» av stabelen i Loen. Konferansen var støtta av UH-nett Vest – og i spissen for konferansen stod Christian Moltu som er fagsjef i Helse Førde og professor II ved HVL.

I 2015 fekk forskargruppa hans midlar til å bygga opp eit kompetansemiljø og sterkare samarbeid mellom alle institusjonane i UH-nett Vest innan medverknad i forsking i psykisk helse.

Eit av måla var å posisjonere regionen for utlysingar av forskingsmidlar på prosjekt med aktiv brukarmedverknad, og ikkje minst etablere eit møtepunkt for medforskarar og forskarar i medforskingsprosjekt i UH-nett Vest.

60 fagpersonar møtte på konferansen. Moltu fortel om utbytterike dagar.

– Brukarmedverknad er eit svært sentralt og viktig tema innan dagens helseforskingsdiskurs.

– HelseOmsorg21, den nasjonale helseforskingsstrategien, set brukarmedverknad i forsking opp som prioritert punkt. Dette reflekterast også i måten forskingsfinansieringsorganisasjonar utviklar utlysingar og søknadsskjema.

– Brukarmedverknad i forsking er gjort til eit eksplisitt krav, og prosjekt utan dette må grunngi det eksplisitt. Men korleis gjer ein dette på ein god måte metodisk? Det er noko av det me ønskte å få fram.

Han fortset:

– Når føringar set brukarmedverknad i forsking høgast på dagsorden, slik som HelseOmsorg21 gjer, så kan dette gi grunn til å glede seg for dei som jobbar med dette.

– Men der er ein ulv i myra: Når alle helseforskarar må inkludere brukarar i prosjekta sine, så er det ein risiko for at dette vert gjort metodisk ulurt for dei som ikkje har særskilt interesse for denne metodikken. Ei slik utvikling vil kunne føre både til at brukarressursar vert brukt til inga god nytte, at kvaliteten ikkje vert god, og at brukarmedverknad i forsking kan miste sitt gode namn og rykte. Det synes difor ekstra viktig no, at forskarar og medforskarar som har jobba grundig med metodikken møtast for å utvikle denne vidare.

Moltu seier at støtta og koplinga til UH-nett Vest er viktig:

– Me fekk god støtte til planlegging, gjennomføring og etterarbeid med konferansen. I regionen frå Volda i nord til Stavanger i sør har vi fleire forskingsmiljø som over tid har jobba grundig med medforsking og brukar- og pårørandemedverknad i forsking.

– I kvar av høgskulane i regionen, ved universiteta, og i alle dei fire helseføretaka, finnast sterke miljø med erfaring frå dette feltet. Studiar av mellom anna recovery, pårørandeerfaringar, helsetenesteforsking, behandlingsforsking og metodeutvikling, har vorte gjennomført og formidla i gode tidsskrift.

– Psykisk helse-feltet har ein sterk tradisjon på Vestlandet her. Men konferansen var ikkje avgrensa til dette feltet. Deltakarar frå forskingsprosjekt i somatiske helsekontekstar tok også del.

Moltu fortel at arbeidsgruppa ikkje vil vere ei vedvarande arbeidsgruppe/prosjektgruppe, men går inn i allereie eksisterande nettverk, slik som til dømes PsykNettVest.

– Konferansen etablerte like fullt møtepunkt mellom ulike prosjekt, også med nasjonal deltaking, for vidare konkrete samarbeid.

– Som eit resultat av konferansen vil det bli utvikla ein rapport og ein vitskapleg artikkel om metodeutviklinga, som ei følgje av datainnsamling som gjekk føre seg mellom forskarar og medforskarar som deltok på konferansen.

Saken er henta frå UH-nettvest

Pårørande opplevde at kompetansen til helsearbeidarar i heimesjukepleia og på sjukeheimar er varierande. Dette er utfordrande, då pårørande er avhengig av å kunne stole på tenesta dei får. Desse funna kom fram gjennom at forskarar ved HVL, campus Førde gjennomførte intervju med pårørande til pasientar i heimesjukepleia og på sjukeheimar.

I september deltok Professor Maj-Britt Råholm, Høgskulelektor Bente Egge Søvde, Førstelektor Gro Hovland frå HVL og Berit Ullebust frå Utviklingssenteret Sogn og Fjordane på konferansen «International ethics in care conference» i Belgia. Der presenterte dei funna i delstudie i NursComp, dette arbeidet skal munne ut ein artikkel.

Vidare viser forskinga deira at helsearbeiderar har mangelfull relasjonskompetanse. Med andre ord, det var manglande tillit og tryggleik i samspelet mellom pasient, pårørande og helsearbeidar. Dette er utfordrande for dei pårørande. Pårørande opplevde hendingar som dei meinte var uverdige, samstundes som dei såg at helsearbeidaren gjorde så godt dei kunne.

Pårørande synest det er vanskeleg å klage på tenesta dei får, då dei er heilt avhengig av den. Dei ser også at det er lite resursar tilgjengeleg og dermed vanskeleg å krevja det dei meiner er tilfredsstillande tenester. Vidare såg dei at nokre helsearbeidar får det til. Det dei opplevde var at dei som fekk det til hadde tilstrekkeleg helsefagleg kompetanse, samtidig som dei hadde relasjonskompetanse.

Innlegget på konferanse er eit produkt av samarbeid mellom Utviklingssenteret i Sogn og Fjordane og HVL. Forskingsprosjektet NursComp skal gjere ei kartlegging av fagleg kompetanse hjå sjukepleiarar i Sogn og Fjordane. Studien fangar opp både korleis sjukepleiarar, leiarar, pasientar og pårørande oppfattar kompetansen til sjukepleiarar i eldreomsorga.

Bente Egge Søvde fortel at det var spennande å delta på internasjonal konferanse, her fekk ein innblikk i korleis heimesjukepleietenesta var organisert i andre land. Søvde, trek særleg fram presentasjonen til Fateme Goudarzi frå Iran, der er heimesjukepleietenesta heilt fråverande og det er familien, som overtar ansvaret for dei eldre i familien. Både Hovland og Egge Søvde synest det var særleg positivt at det på konferanse var det lagt til rette for deling av erfaringar og gode diskusjonar.