Dypdykk i helseforskningen

På Forskningsdagene 2013 ble «et hav av muligheter» innen helseforskning presentert i Førde. Det inneholdt både lumske rovfisk, skjulte verdier, moderne barometer og nye fangstmetoder.

Hva skjer når ingeniører og medisinere skal forske sammen? Det var ett av de første spørsmålene som ble tatt opp på Forskningsdagene i Førde 2013. Et tettpakket seminarprogram som presenterte helseforskning fra Helse Førde og Høgskulen i Sogn og Fjordane ble nemlig åpnet av et eksemplarisk samarbeidsprosjekt mellom de to institusjonene. Pawel Mielnik var medisineren og Marcin Fojcik var ingeniøren som måtte enes om, som Fojcik sa, hvorvidt en veske er noe som hører hjemme inne i kroppen eller over skulderen.

De to presenterte MEDUSA-prosjektet, som skal utvikle en maskinell standardisert diagnostisering av artritt – leddbetennelse – ved hjelp av ultralyd og kunstig intelligens. Formålet er å kunne diagnostisere store pasientgrupper etter felles standard for å forske på behandling. Da er det ikke bare dataprogrammet som må lære å gjenkjenne et menneskeledd, men også mange faggrupper som må lære hverandres språk.

Nye rutiner i praksis

Annen kunnskap ligger nærmere overflaten i helseforskningshavet, og ofte handler det om å ta den i bruk. Anne-Margrethe Hjertenes fra Utviklingssenteret for sjukeheimar og heimetenester i Sogn og Fjordane presenterte gode resultater fra forbedringsarbeid rettet mot legemiddelbruk i sjukeheimen. Ved strukturerte legemiddelgjennomganger for beboerne opplevde sjukeheimen i Flora økt registrering og nedgang i medikamentbruk per pasient. I tillegg kom alternative tiltak til medisiner i fokus som en bieffekt av prosjektet, og sjukepleiefokuset hos de ansatte ble styrket.

Skjulte verdier

Ikke alt er lett å forske på, selv om det er nærme. Anne Marie Sandvoll, stipendiat ved Høgskulen i Sogn og Fjordanes avdeling for helsefag, intervjuet pleiere på pleiehjem om deres kunnskap og praksis. «Eg berre veit det,» var svaret hun ofte fikk. Nitidig observasjonsarbeid avslørte at bak dette uartikulerte forholdet til egen kunnskap og erfaring lå det en «skjult» pleiepraksis som var sterkt inkorporert og vanskelig å endre.

Hva skjedde når pleierne møtte nye forskrifter, kom opp i uventede og pinlige situasjoner eller måtte tåle ubehagelig adferd hos beboere? For å forstå dette måtte Sandvoll først bruke mye tid på å vinne tillit hos pleierne hun observerte og intervjuet. På Forskningsdagene fortalte hun fra resultatene som hun til nå har presentert med to publiserte artikler, mens en tredje er på vei.

Å «fange» endring i forskning

Psykolog og forsker Christian Moltu bidro med et kritisk blikk på både egen og andres forskning på endringsprosesser i psykoterapi. At psykoterapi gir bedring hos flertallet av pasientene er grundig etablert kunnskap, men hva er det som gjør pasientene bedre? Type psykoterapi har vist seg å være likegyldig når de store pasientgruppene sammenlignes, og dermed er oppmerksomheten vendt mot hvilke prosesser som foregår i terapien. Moltu minnet om at de store kvantitative undersøkelsene har «sortert ut» kompliserte pasienter, slik at det mangler kunnskap om både de reelle kliniske populasjonene og prosessene som skaper bedring.

Når prosesser og mekanismer skal undersøkes går en gjerne kvalitativt fram, men Moltu uttrykte også sin skeptisk til dyptgående kvalitative studier av etterpåskapte narrativ.
– En ønsker handlingsorientert kunnskap, ikke erfaringsorientert, var Moltus på minnelse.
– En må flytte de kvalitative metodene så nær som mulig i tid til interessante endringer i terapiprosessen, mente han. Med et nytt mixed methods-prosjekt skal nå dette prøves ut i praksis.

Mangfoldig program

I tillegg til spennende innblikk i mange flere forskningsprosjekter, ble også noen verktøy og fallgruver i forskning presentert. Tina Løkke Vie ga smakebiter av hva Samhandlingsbarometeret.no kan brukes til, mens Lars-Petter Jevnaker fortalte om hvilke rovdyr en bør styre unna i jungelen av Open Access-tidsskrifter.

Med hele 16 presentasjoner fordelt på to parallelle løp kom bredden i helseforskningens «hav av muligheter» godt fram på Forskningsdagene.