Kliniske legemiddelstudiar kan gje pasientar raskere tilgang på nye behandlingar

/in /by
«Vi må ikkje tru at Førde sentralsjukehus ikkje er stort nok til å drive med slik type forsking og at vi ikkje er gode nok til å ta ansvar for slike prosjekt. Behandlingane eller undersøkingane i kreftstudiane er i dei fleste tilfella ikkje meir avanserte enn dei vi dagleg gjev på kreftavdelinga, men det er arbeidet rundt som er krevjande», seier Kristin Vassbotn Guldhav, studiekoordinator på kreftavdelinga.

f.v: Laura Nyhammer, kreftpoliklinikken, Helga Aasen Osland, lab medisinsk biokjemi, Kristin Vassbotn Guldhav, studiekoordinator kreftavdelinga.

Kliniske legemiddelstudiar kan gje pasientar tilgang på nye behandlingar, opptil fem-seks år før dei blir godkjent for vanleg bruk. Dette er dyrbar tid for pasientar med ei alvorleg kreftdiagnose. På kreftavdelinga erfarer vi at fleire pasientar etterspør forskingsstudiar og nokon har kanskje undersøkt litt på eigenhand før dei møter til konsultasjon.

Det er eit nasjonalt mål at fleire pasientar frå heile landet, får tilbod om å delta i kliniske behandlingsstudiar, typisk med utprøving av legemiddlar. Ifølgje Statens legemiddelverk kan vi på den måten finne ut korleis eit legemiddel verkar, kva slags biverknad det har, og korleis det blir omsett i kroppen.

Ved kreftavdelinga ynskjer vi å kunne gje pasientane våre eit tilbod om studiar lokalt, slik at dei slepp å reise til andre sjukehus. Kreftavdelinga har tilsett Kristin Vassbotn Guldhav som studiekoordinator i ei toårig prosjektstilling. Ansvarsområde er å byggje opp eit system og utvikle lokal kompetanse. Stillinga er finansiert av eksterne midlar frå ulike kjelder. Det er behov for å få på plass ein meir varig ordning for å sikre at fleire pasientar frå HFD kan få tilbod om å delta i kliniske studiar.

HFD har i år for første gong rapportert på legemiddelstudiar, både industri- og offentleg finansierte legemiddelstudiar. Det er registert 14 aktive slike studiar i HFD i 2017, med åtte av desse på kreftavdelinga.

Utfordringar, både lokalt og i heile landet

Det er for det første mykje søknader og formalitetar som må vere på plass før ein får lov til å starte med denne type forsking. I tillegg krevst det tettare oppfølging av pasienten gjennom fleire prøver og dokumentasjon i eigne databasar. Prøvene skal i ein del studiar også sendast på tørris til laboratoriet i utlandet, og berre det krevst planlegging og nøye logistikk.

All førebuing og gjennomføring av ein klinisk legemiddelstudie krev tid og ressursar. I ein hektisk og allereie pressa arbeidsdag for legar og sjukepleiarar er det vanskeleg å starte og drive studiar på toppen av vanleg drift. Det er og ein manglande infrastruktur for å drive med kliniske legemiddelstudiar både her ved vårt sjukehus og elles ved andre sjukehus i landet.

Det må mellom anna satsast på fleire studiesjukepleiarar og studiekoordinatorar dersom det skal vere realistisk i framtida å auke tilbodet om deltaking i kliniske legemiddelstudiar.

«Det har vore ei bratt læringskurve å tre inn i rolla som studiekoordinator, seier Guldhav. For kvar enkelt studie er det nye protokollar, kontraktar og datasystem å setje seg inn i. Kontakt med ulike forskingseiningar for utprøvande behandling både i Bergen, Trondheim og Rikshospitalet har vore gull verdt, avsluttar ho. Kristin har fått god hjelp frå samarbeidspartar både på laboratoriet og på apoteket her ved sentralsjukehuset.»

«Det er spennande og svært lærerikt å delta i kliniske legemiddelstudiar. Vi får kontakt med fagmiljø både i inn og utland og vi blir introdusert for den nyaste forskinga innan fagfeltet. Dette er kompetansehevande for avdelinga og bra for tilbodet til pasientane våre.»

 

 

Barn treng stress – i passe mengder

/in /by

Vi må slutte å snakke om psykiske helsevanskar, og heller snakke om korleis vi skal legge til rette for god psykisk helse. Kjensler som stress og uro er av det gode, for dei hjelper oss til eit rikare kjensleliv.

«Adrian» gler seg til fredag ettermiddag. Då har han heile helga fri og treng ikkje stå opp tidlig for å gå i barnehagen. Han kan leike med bilar heile formiddagen og ikkje sitte i samling og grue seg for å måtte seie namnet sitt. Når familien et saman, er det lett å velje pålegg – ikkje som når han skal ete i barnehagen, og kvir seg på til å seie kva slags pålegg han vil ha.

Les heile kronikken til dosent Kirsten Flaten på forskning.no

Kronikken er skrevet som eit bidrag til Forskingsdagane der temaet er oppvekst.

Forskingsdagane 2018: Dropp-inn seminar 21.september

/in /by

Høgskulen på Vestlandet og Helse Førde inviterer deg til ein twist-pose av eit seminar. Her får du med deg noko av det nyaste innan forsking frå helseforskingsmiljøet i Førde og samarbeidspartane våre.  

Du berre «droppar inn» på dei føredraga DU synest er interessante!  Her er mange go`bitar.

Link til progammet finn du her!

 

Ny vitskapleg publikasjon

/in /by

Myndiggjøring og sykeliggjøring i brukermedvirkning

Hva kan hindre at personal og ledere lytter til pasienters stemmer i et samarbeid om tjenesteutvikling? Artikkelen er basert på funn fra et aksjonsforskningsprosjekt  i offentlig rusbehandling. Her samarbeidet pasienter, personell, ledere og aksjonsforsker Tone Larsen om å forbedre behandlingstilbudet.

Resultatene viser at ledere og ansatte ønsket at forskningsprosjektet skulle fremme myndiggjøring både for pasienter og ansatte. Samtidig var brukermedvirkning noe ledere og ansatte ville kontrollere. Myndiggjøring ble således oppfattet som noe de ansatte kunne velge å gi til pasientene, til tross for at pasientene så ut til å myndiggjøre seg selv, og at personalet beskrev egen opplevelse av umyndigjøring innenfor et profesjonshierarki.

Videre så det ut til at disse tjenestene var innenfor en diagnostisk kultur hvor sykeliggjøring av pasientene kunne begrense deres påvirkning. Uønsket atferd kunne bli stigmatisert med patologiske forklaringer. Dermed så behovet for kontroll ut til å være forankret i en forventning om at pasientenes forslag til endring kunne være et uttrykk for deres patologi. Resultatene viser også pasienter som beskrev at frykt for sykeliggjøring gjorde dem forsiktige i kommunikasjon med personalet. Samtidig insiterte pasientene på å gi råd om medikamenter og LAR-behandling i forskningen. Det så ut til at disse temaene var spesielt vanskelig for de ansatte og lederne å utforske sammen med pasientene.

Hva kan bidra til at pasientenes stemmer blir hørt i et tjenesteutviklingssamarbeid? Veiledning og opplæring med fokus på myndiggjøring som en gjensidig prosess, fremfor et giver-mottaker forhold, kan bidra til at pasienters stemmer blir hørt i tjenesteutviklingsamarbeid med ansatte og ledere.

Tone Larsen har vært finansiert av Regional kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest-KORFOR og Helse Førde. Hun jobber nå som høyskolelektor ved sosialarbeiderutdanninga i Sogndal i HVL, og er medlem i forskingsgruppene Psykisk helse og rus og Samrus.

Link til artikkel: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.1111/hex.12828

Link til prosjektet: https://app.cristin.no/projects/show.jsf?id=583158

Vil skape betre system for å involvere brukarar i utdanningane

/in /by

Høgskulelektor Tone Larsen 

Korleis kan helse- og sosialfaga på betre vis enn i dag dra nytte av erfaringane til folk som har pasient- eller brukarerfaring? Ei gruppe på HVL har nett levert eit forslag.

Tone Larsen står i spissen for gruppa som har sett på brukarinvolvering i utdanning ved HVL. Ho har sjølv denne bakgrunnen – var rusbrukar i kring åtte år. Sidan har denne erfaringa komme til nytte, både i arbeidet hennar i psykiatrien, og i forskinga. Larsen jobbar no med ein doktorgrad med temaet brukarmedverknad.

– Eg meiner forventningane til pasientar innan rus og psykiatri som regel er altfor låge. Sjukeleggjering hindrar at dei får bidra til å snu liva sine, og medverke til meir kunnskap og eit betre helsevesen, seier Larsen.

Krevjande å involvere

Sommaren 2017 blei det danna ei gruppe som skulle sjå på temaet brukarinvolvering, og dei hadde avsluttingsseminar i juni i år, på Campus Sogndal. På seminaret var fagfolk frå alle fem campusane ved HVL, Helse Førde og fleire brukarar. Sjølv om mange høgskulefolk har erfaring med å involvere brukarar i undervisning og forsking, har det ikkje vore noko system for korleis ein gjer det. Dette er heilt nødvendig å etablere, meiner Anne-Grethe Naustdal, pro-dekan for utdanning ved Fakultet for helse- og sosialvitskap:

– Viss vi får til ein brei og reell brukarmedverknad, vil studentane våre komme mykje tettare på feltet og personane som dei blir utdanna til å jobbe med, og dermed forstå betre kva brukarane treng. Dette er verdifullt. Men det er også krevjande for ein brukar å til dømes komme inn i ein sal og forelese for 120 personar, seier Naustdal.

– Vi må etablere eit system både for korleis vi kvalitetssikrar brukarinvolveringa, og korleis vi tek vare på brukarane sine behov oppi dette.

Tone Larsen er svært glad for at dette perspektivet no blir løfta fram på tvers av campusane i HVL, og at det kan bli ein del av strategien til helse- og sosialfaga. Ho meiner potensialet til å skaffe ny kunnskap og djupne er stort, og at HVL med si tyngde innan profesjonsfaga bør bli ein føregangsinstitusjon på dette.

Utdanning for erfaringskonsulentar

Ho meiner at brukarar kan bidra med langt meir enn å fortelje livshistoria si. Larsen ønskjer seg ein strategi med fleire typar involvering – at brukarar til dømes kan belyse pensum og fortelje om korleis dei opplever velferdssystemet. Dei skal bidra på ein likeverdig måte i planlegging, utvikling og undervisning.

– Brukarmedverknad er eit stort tema nett no, fordi det er så riktig å gjere det. Det handlar om å utvikle demokratiet vårt – om at stemmene til minoritetar må fram, om vi skal sikre menneskerettane, seier Larsen.

Blant forslaga som kom fram på seminaret, var:

  • Tilsette ved HVL må ha strukturar for å involvere brukarar – det må ikkje berre handle om fagre ord, men også om pengar som blir avsett til dette
  • Det skal vere ein koordinator for brukarinvolvering, og denne personen må sjølv ha brukarerfaring
  • Koordinatoren skal vere eit bindeledd mellom brukarar og fagtilsette, og vedkommande skal være med å kvalitetssikre brukarinvolvert undervisning i lag med andre tilsette.
  • Det skal opprettast ein ressursbank med personar med brukarerfaringar
  • Kanskje skal det også utviklast ei utdanning for erfaringskonsulentar

Å vere personleg: uvanleg som hjelpar

Tone Larsen brenn sterkt for at HVL skal lage ei eiga utdanning for erfaringskonsulentar – folk med brukarbakgrunn som kan jobbe innan helse- og sosialutdanningar og hjelpetenester. Ho meiner at dette er såpass komplekst og nytt at det trengst ei utdanning. Noko slikt finst enno ikkje i Noreg.

– Ut ifrå mine eigne erfaringar, ser eg kor nyttig det kan vere å bringe eigne brukarerfaringar inn i ulike situasjonar. Samstundes er det ikkje alltid heilt enkelt å vite korleis ein skal gjere det, seier Larsen.

Dei siste åra har ho jobba med såkalla aksjonsforsking – det vil seie, forsking som går aktivt inn i praksisfeltet og styrker engasjementet der blant dei som ønsker å forbedre det. Leiarar, tilsette, og pasientar etablerte mellom anna ein idésmie ved ein ruspost i Helse Førde – eit forum der tilsette og pasientar diskuterte korleis sider av institusjonsopphaldet kunne bli betre. Tema som kom opp var mellom anna vanskane for rusfri pasientar som måtte omgåast med tung medisinerte pasientar.

Brukarbakgrunnen gav henne betre innpass i pasientgruppa – dei slappa av med henne, stolte på at ho forstod dei og respekterte dei som heile menneske. Dette er eit av mange fortrinn som ein erfaringskonsulent vil kunne ha. I tillegg kan erfaring også brukast i ein terapisituasjon, meiner Larsen.

– Det er ein ny og radikal tanke – elles har jo tankegangen vore at terapeuten aldri skal snakke om seg sjølv, men fokusere på pasienten. Men då blir relasjonen skeiv – du dyttar pasienten utfor i eit vanskeleg territorium, utan å gå dit sjølv, seier ho.

– Ei utdanning for erfaringskonsulentar vil kunne gå inn i dette, og sjå korleis terapeuten også kan møte pasienten som eit heilt menneske, og vise fram sårbarheita og feilane sine.

 

Tekst og foto: Katrine Sele

 

Ny vitskapleg publikasjon

/in /by

Kvifor er det så mange som deltek i frivillig arbeid? Uten utsikt til pensjonspoeng, lønn og feriepeng? Kva er motivasjonen, der mange arbeider og bidreg gjerne mange timar kvar veke?

Førstelektor Aud Berit Fossøy

I studien Magiske augneblikk; erfaringar med kulturprosjekt for eldre, får vi fatt i aktørar og frivillige sine perspektiv. Kva er det som driv desse? Korleis forstår dei sine roller i samarbeidet med målgruppa? Korleis opplever dei verknaden og fruktene av sitt arbeid?

Studien gir oss innblikk i at dette er ikkje berre tidsfordriv, her får museet fatt i ny kunnskap om tradisjonar og happeningar som var både kule og populære, viste du forresten kva snurpedans var?

Link til artikkelen finn du her!

Artikkelen er skriven av Aud Berit Fossøy, med god hjelp av medforfattarar Ellen Karine Grov og Anne Marie Sandvoll.

 

 

Informasjonsmøte om forskingsmidlar frå Helse Vest

/in /by

20. aug. 2018 kl. 14.00-15.15,  Førde Sentralsjukehus, Auditoriet 2 etg 

 Kompetansesenter for klinisk forsking i Helse Vest held informasjonsmøte om Helse Vest sine forskingsmidlar.

 Målgruppe er både du som skal søkjer i år, og du som planlegg/vurderer å søkje seinare. Høve til å stille spørsmål under og umiddelbart etter møtet. 

Om utlysinga med søknadsfrist 15. sept 2018: https://helse-vest.no/nyheiter/nyheiter-2018/sok-helse-vests-forskingsmidlar-2019

 

Sterk deltaking frå Helse Førde på internasjonal konferanse

/in /by

Marianne Helleseth, klinisk psykolog i Helse Førde

Den internasjonale psykoterapiforskingsforeninga Society of Psychotherapy Research held sin årlege verdskonferanse i Amsterdam i slutten av juni. Om lag 1000 forskarar frå heile verda tok del på konferansen, og forsking og innovasjon frå Helse Førde og Høgskulen på Vestlandet var sterkt representert.

Doktorgradsstudentar som Kristina Osland Lavik og Runar Hovland gav gode presentasjonar av funn frå sine prosjekt. NORSE-prosjektet, som er sentralt i forskings- og innovasjonssatsinga i Helse Førde, hadde fleire ulike innlegg, og også eit eige panel. Presentasjonane frå NORSE omhandla statistiske resultat, kvalitative resultat og klinisk bruk. Marianne Helleseth, klinisk psykolog og prosjektutviklar i NORSE-prosjektet, debuterte også i konferansesamanheng med ein case-presentasjon frå klinisk bruk av NORSE i poliklinikken. Innlegga fekk mykje interesse og positiv merksemd.

Desse presentasjonane gjekk ut frå Forskingsgruppa for psykisk helse og rus i Helse Førde og Høgskulen på Vestlandet:

 

·         Hovland, R., Ytrehus, S., & Moltu, C. (2018). How do stakeholders cope with the integration of a new clinical feedback system into everyday clinical practice in a public mental health clinic.

·         Moltu, C., Nordberg, S., Helleseth, M., McAleavey, A. (2018). NORSE: A multi-stage qualitative perspective on therapists’ and patients’ needs in the development of a dynamic and personalizable ROM and Clinical Feedback System for the mental health setting.

·         Lavik, K., Veseth, M., Frøysa, H., Binder, P.E., Moltu, C. (2018). What are good outcomes for adolescents in public mental health services.

·         Helleseth, M., Moltu, C. (2018). A clinician’s experience with using NORSE for routine outcome monitoring and clinical feedback in ordinary out-patient practice: two clinical case examples

·         Nordberg, S., McAleavey, A., Moltu, C. (2018). Panel: An updated methodology for clinical assessment development and user engagement: Methods and early results

·         Nordberg, S., McAleavey, A., Solstad, S.M., Moltu, C. (2018). Modernizing clinical assessment and feedback: A lean approach.

·         McAleavey, A., Nordberg, S., Moltu, C. (2018). Psychometric properties and proposed revisions of the Norwegian Outcome Response System for Evaluation (NORSE). Input towards 2.0

·         Bernhardt, I, Moltu, C, Nissen-Lie, H., & Råbu, M. (2018). Feeling at home in theory – an echo of the therapist’s personal history in the professional domain.

Ny vitskapleg publikasjon

/in /by

Nasjonale og internasjonle verktøy for å kartlegge ernæringsstatus hos heimebuande eldre

Høgskulelærar Bente Gunn Melheim

Helsedirektoratet tilrår at alle pasientar med heimesjukepleie kvar månad skal få kartlagt ernæringsstatus i Nasjonale faglege retningslinjer for førebygging og behandling av underernæring. Hensikta med artikkelen er å synleggjere korleis internasjonal forsking verkar inn på norsk kartleggingspraksis av heimebuande eldre pasientar med kartleggingsverktøya Ernæringsjournal, MNA og NUFFE. Det skjer ei gradvis nasjonal tilpassing ved val av kartleggingsverktøy i forhold til internasjonal kunnskap.

Link til artikkelen finn du her!

Bente Gunn Melheim er høgskulelektor ved Institutt for sjukepleieutdanning Campus Førde ved Høgskulen på Vestlandet, og er knytt til forskingsgruppa Kvalitet og innovasjon i eldreomsorga. Arbeidet inngår i grunnlaget for førstelektorkvalifisering.

Ny vitskapleg publikasjon

/in /by

Frå alvorleg fedme til varig vektreduksjon – utan  operasjon

Å lykkast med varig vektreduksjon gjennom å endre levevanar er vanskeleg. Det er nok å gå ned 5-10% av utgangsvekta for å påverke helsa positivt. Held ein vekttapet i eit år eller lenger er det rekna som vellykka vektreduksjon. Dei fleste som prøvar å gå ned i vekt hoppar av, og det mest vanlege er å legge på seg vekta att. Nokon lykkast godt, og deira erfaringar er ofte presentert som solskinshistorier gjennom media. Men kva er dei underliggande prosessane ved varig vektreduksjon? Kva handlar det om og kva krev det, utover kva og kor mykje ein et, drikk og trenar?

Denne studien bygger på djupneintervju med åtte kvinner og to menn som tidlegare hadde hatt alvorleg fedme, det vil seie å ha ein kroppsmasseindeks på over 40, eller over 35 dersom ein har følgjesjukdommar. Alle hadde starta å gå ned i vekt for minst fem år sidan, og hadde vedlikehalde ein vektreduksjon på minst 10% av utgangsvekta.

Funna frå studien viser at varig vektreduksjon etter alvorleg fedme er ein livsendrande prosess som ikkje kan avsluttast, men som samstundes alltid er lett å avbryte. Varig vektreduksjon handlar om å handtere denne motsetnaden. Deltakarane sine erfaringar viste at å plikte seg overfor seg sjølv, å bygge ein struktur for gode val, mengder med trening og eit gjennomtenkt kosthald over tid var avgjerande, men ikkje nok. Varig vektreduksjon var ein djupt personleg prosess som også handla om korleis vekta hadde påverka livet deira før og no, og at desse erfaringane var avgjerande for korleis deltakarane levde liva sine. Livsendringane måtte bli integrert i dei sjølve, og få den høgaste prioriteten i det daglege. Å halde vekta nede innebar både å vere standhaftig og å fortsette, og å vere fleksibel og nyskapande.

Førsteamanuensis Eli Natvik

Resultata frå studien gir ny innsikt i kva det kan innebere å gå ned i vekt og halde vekta over tid etter alvorleg fedme. Auka forståing for prosessane til personar som lykkast med varig vektreduksjon kan vere nyttig for profesjonelle, og styrke det etiske engasjementet for å rettleie personar gjennom langvarige vektreduksjonsprosessar.

Det er eit livslangt prosjekt, og eg tenkjer over det heile tida (kort pause). Det er ikkje nokon redsle for å.. hamne tilbake dit eg var lenger, for det er eg så fast bestemt på at det skjer ikkje (…). Men eg tenkjer over det heile tida. Det følast av og til som ein jobb der ein ikkje kan ta så mange.. kvileskjer.

Link til artikkelen finn du her!

Eli Natvik er førsteamanuensis ved Institutt for helse- og omsorgsvitskap (HVL), og er tilknytt Forskingsgruppa for psykisk helse og rus. Ho er på veg inn i ei postdoktor stilling i Helse Førde, og skal forske på psykisk helse og fedmekirurgi.