Utlysing av Helse Vests forskingsmidlar 2019

Helse Vest sine forskingsmidlar skal medverke til å sikre forskingsaktivitet i helseføretaka i regionen. Fristen for å søkje midlane er 15. september 2018.

Forskingsmidlane skal vere eit insentiv og økonomisk bidrag til å få meir forsking av god kvalitet, og for å byggje forskingskompetanse gjennom tildeling av doktorgrads- og postdoktorstipend. Det regionale samarbeidsorganet mellom Helse Vest, Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger og Høgskulen på Vestlandet som vedtek fordelinga av forskingsmidlane, oppmodar til samarbeid i regionen om forskingsprosjekt det blir søkt midlar til.

Les meir om midlane her!

Ynskjer du å søke ta kontakt med Marit Solheim 

«Mastergrad bidreg til funksjonsdyktige spesialsjukepleiarar med endring- og utviklingskompetanse»

Dette hevdar Gro Hovland, som har koordineringsansvaret for masterutdanninga i anestesi-, operasjon- og intensivsjukepleie ved campus Førde. «Ei oppgradering av vidareutdanningane til masternivå vil auke den enkelte student si evne til kritisk og analytisk tenking. Sjukepleievurderingane skal gjerast på grunnlag av oppdatert forsking for å sikre at pasienten bli ivaretatt på ein god måte» Seier Gro Hovland.

Ti studentar starta våren 2018 på masterprogrammet ved campus Førde. Tove Eikeseth Klakegg er ein av desse ti, og blir ein av dei fyrste intensivsjukepleiarane i Førde med mastergrad. Hennar masterprosjekt skal fokusera på mobilisering av intensivpasientar.

Tidleg mobilitet av dei sjukaste
Klakegg skal i si masteroppgåve sjå på korleis intensivsjukepleiar, legar og fysioterapeutar ser på tidleg mobilisering av intensivpasientar. Ho skal omsetje eit spørjeskjema som blir brukt på intensivavdelingar i Canada til norske forhold, og teste dette ut.

Masterstudent Tove Eikeseth Klakegg

«Tidleg mobilisering vil seie at me vil ha pasientane så tidleg som mogleg opp av senga og trena dei» forklarar Klakegg. Det er mykje som ligg i mobilisering, alt frå passive rørsler, der fysioterapeutane beveger på armar og bein til sengeliggjande pasientar, til at pasientane skal ut av senga og opp å gå. Det er viktig å starta mobiliseringa også av dei sjukaste så tidleg som mogleg for a unngå at pasientane skal få uynskja komplikasjonar av medisinsk behandling som til dømes tap av muskelmasse, trykksår, delirium og redusert funksjon i ledd.

Mobilitet fører til betre funksjonsnivå
Avdelingssjef Robert Brennersted ser gjerne at sjukepleiarar og andre gjennomfører praksisnære masterprosjekt som dette. «Når ein av våre tilsette gjennomfører eit slikt prosjekt, bidreg det til at praksis på intensivavdelinga forankrast i forskingsbasert akademisk kompetanse. Samstundes ser me at tidleg mobilisering av intensivpasientar har stor positiv påverknad på helsa til mange kategoriar pasientar,» seier han.

«Klakegg sitt masterprosjekt er eit godt døme på at masterutdanninga vil ruste sjukepleiarane til avansert klinisk arbeid samstundes som den gjer det mogleg for sjukepleiarane å forske på eige felt. Dette vil kunne bidra til livslang læring, karriereutvikling og utvikling av tenestene.» hevdar Gro Hovland.

Tove Eikeseth Klakegg har fått stipend på 15 000 kroner frå Helse Førde som støtte til å gjennomføre dette masterprosjektet. Klakegg tar masteren på sida av jobb på intensivavdelinga på sjukehuset.

Kan ozonert vatn kan være eit alternativ metode ved hånddesinfeksjon?

Prosjektleiar Hans Johan Breidablik forsker på om ozonert vatn kan være eit alternativ metode ved hånddesinfeksjon!

Studentane på sjukepleie på campus Førde bidreg inni prosjektet.

Sjå filmen om prosjektet her!

Seminar på sjukeheimane i Florø og Sogndal frå prosjektet sjukepleiestudenten forskar i sjukeheim

Høgskuelektor Anne-Margrethe Hjertenes samne med studentane

Studentane presenterar funn frå forskingsprosjektet dei har delta i

Denne veka har prosjektleiar Anne Marie Sandvoll, saman med høgskulelektor Anne-Margrethe Hjertenes, høgskulelektor Hilde Søreide og Førstelektor Merete Dale  gjennomført seminar på sjukeheimane i Florø (Flora Omsorgssenter og Furuhaugane Omsorgssenter ) og i Sogndal. Prosjektet sjukepleiestudenten forskar i sjukeheim har no pågått i 3 år, sidan piloten med kull 67 som blir uteksaminert i desse dagar. Kvart kull av studentar som har vore ute i sjukeheim har delteke i forsking og presentert dette på sine praksisplassar. Studentane har henta inn skriftleg informert samtykke, registert ADL (aktivitetar i dagleglivet) ved hjelp av skjemat Barthel indeks, KMI, og tilleggsvariablar som besøk, aktivitetar, opphaldslengde samt kva romtype dei har.

Denne veka hadde vi oppsummeringar ute på sjukeheimane, der vi presenterte fleire funn frå heile studien, samt studentane sine erfaringar. I tillegg fekk vi viktige tilbakemeldingar frå praksisplassane som har delteke aktivt i prosjektet, som er støtta av samarbeidsmidlar. Praksisplassane tykkjer det er fint at vi forskar på denne gruppa pasientar, som etter deira erfaring får lite merksemd når det forsking. 

Studentane hadde ulike erfaringar, mellom anna at det kan vere utfordrande å hente inn informert samtykke dersom personen har demens. Når dette var henta inn, tykte dei sjølve datasamlinga gjekk greit. Og når dei no også fekk presentere resultat for avdelinga formidla dei at alt falt på plass. «No forstår eg kva eg har vore med på» var noko av det dei formidla. Studentane var veldig engasjerte i livet på sjukeheimen, og hadde god dialog med personalet.

Prosjektleiar Anne Marie Sandvoll saman med stolte studentar

Det kom fram mange gode refleksjoner, til dømes når vi registrerer aktivitet. Her fortalde den eine studenten at sjukeheimen eg er på har masse tilbod om aktivitetar, men bebuarane eg har følgt opp har ikkje krefter eller lyst til å delta. Prosjektet syner at studentane har fått innsikt i eldre sitt aktivitetsnivå og i forsking. Fokuset på ADL, KMI, besøk og aktivitetar er viktige område i dagens eldreomsorg, og resultatet frå dei innsamla data vert nytta i vitskaplege publikasjonar. Prosjektet har vore svært vellukka, og innfridd intensjonanene vi hadde. Vi har involvert studentar i forsking, samstundes som vi har  fått viktig informasjon om eldre sitt funksjons og aktivitetsnivå i sjukeheimar.

Ny vitskapleg publikasjon

Sjølvopplevd kompetanse blant sjukepleiarar som jobbar i kommunehelsetenestea

Hensikten med studien var å kartlegge områder med kompetansemanglar i kommunehelsetenesta for å synleggjere behov for kompetansehevande tiltak.

Resultata i studien viser at det er ein samanheng mellom alder, års erfaring, utdanning og sjølvopplevd kompetanse i kommunehelsetenesta. Sjukepleiarane vurderer eigen kompetanse innan grunnleggande sjukepleie (hjelperollen) og  yrkesrollen som god. Undervisning og rettleiing er områder sjukepleiarane opplever manglande kompetanse. Pårørande sitt behov for støtte og rettleiing av kollegaer i akutte kritiske situasjonar er områder sjukepleiarane vurdere eigen kompetanse som mangelfull. Eit  anna område som merkar seg u

Førstelektor Gro Hovland

t der kompetansen er låg er bruk av nyaste kunnskapen, forsking, evaluering av tenesta og ut frå det utvikle tenestene.  Dette er viktig kunnskap som må takast vidare til utdanningsinstitusjonar.

I artikkelen diskutere vi og korleis NurseCompetenceScale (NCS) kan nyttast av leiarane i klinisk praksis. NCS kan saman med ytre krav og pasientutfallsmålingar nyttast inn i avdelinga sine kompetanseplanar. Skjemaet kan vere eit verktøy for å få kartlegge kompetansemanglar, men vil og vere eit verktøy for å bli bevisst på kompetansen som ligg i tenesta.

Gro Hovland, førstelektor med tilknyting til forskingsgruppe Samhandling og kvalitet i helse og sosialtenestene. Campus Førde.

Denne studien er ein delstudie av NursComp leia av Maj-Britt Råholm. Les meir om prosjektet i Cristin

Artikkel finn du her, den er ikkje OA!

Gro Rukan er nytilsett hos Kunnskapsparken

Rukan har kontor med oss på Tefre. Rukan skal jobba med innovasjon og nyskaping innan helse og utdanning! Velkomen på laget Gro!

Les saken her!

Fristen for å søka Samarbeidsmidlar er utsatt til søndag 8.april kl 23.59

Alle som tar i mot studentar i praksis frå sjukepleieutdanninga og andre helseutdanningar ved campus Førde er velkomne til å søke om samarbeidsmidlar.

Målet med samarbeidsmidlane er å fremje og stimulere til felles prosjekt som kan bidra til å vidareutvikle kvaliteten i utdanningstilbodet til studentane.

Meir informasjon, utlysing og søknadsskjema finn du her!

Utsatt søknadsfrist til masterprogram i Sogn og Fjordane

Fristen for å søka opptak til masterprogram i Sogn og Fjordane er utsatt til 15. april. Følgjande studie tilbod er utlyst innan helse- og sosialsektoren: 

Samhandling innan helse- og sosialtenester
Ønskjer du å tileigne deg kunnskap om tilrettelegging og koordinering av tenester for brukarar med samansette behov? Gjennom eit brukarsentrert utviklings- og livsfaseperspektiv fokuserer dette masterstudiet på møte med brukarar som har behov for koordinerte helse- og sosialtenester.

Klinisk sjukepleie – Anestesisjukepleie 
Anestesisjukepleiaren er den første som møter pasienten på operasjonsavdelinga, og den siste som forlet pasienten ved overføring til oppvakningsavdelinga. Ein ser eit auka behov i helsetenesta for sjukepleiarar med spesialkompetanse innan klinisk arbeid, som kan initiere og delta aktivt i fagleg utviklingsarbeid, undervisning, forskning og helseleiing.

Klinisk sjukepleie – Intensivsjukepleie 
Ein pasient som blir akutt og kritisk sjuk treng intensivsjukepleie heile døgnet. Gjennom studiet i intensivsjukepleie får du tileigne deg kunnskap og utvikle kompetanse for å kunne ta ansvar for dei akutt og kritisk sjuke pasientane.

Ledig stilling!

Helse Førde HF er i gang med ei spennande oppgåve – å utvikle ei nasjonal helseatlasteneste som set lys på og analyserer variasjonar i forbruk av helsetenester mellom ulike deler av landet. Helseatlastenesta skal bidra til å auke kunnskapen om kva helsetilbod som vert gitt og nytta. Kunnskapen skal nyttast som grunnlag for forbetringsarbeid, for å sikre likeverdige tenester og unngå uønska variasjon. Vi har fått oppdraget frå Helse Vest RHF og Helse- og omsorgsdepartementet. Vi samarbeider med Helse Nord RHF og Helsedirektoratet. Helseatlasa vert publisert på www.helseatlas.no. Nasjonalt helseatlas har mange målgrupper, og arbeidet så langt har fått stor merksemd.

Stillinga(ne) er plassert i fag- og utviklingsavdelinga, seksjon for forsking og innovasjon. Den tilsette blir del av helseatlas-teamet som består av fagpersonar med ulik bakgrunn: medisin, helsefag, statistikk, IKT og analyse. Teamet samarbeider nært og har felles diskusjonar. Samstundes krevst det sjølvstendig arbeid. Oppgåvene er knytt til dataanalyse, utgreiingar, skriving og kunnskapssøk, og formidlingsaktivitetar. Teamet samarbeider med andre tilgrensande fagmiljø i føretaket, regionalt og nasjonalt. Nettverksarbeid og kommunikasjon ut over eigen organisasjon er del av kvardagen.

Link til utlysing

Frå sikringsnål i nattskjorta til sensorteknologi

I dag vert framleis ein uglesett metode nytta for å hindra fall på sjukehus. No samarbeider Førde Sentralsjukehus og HVL om eit prosjekt for å erstatte sikringsnåla med sensorteknologi.

Metoden som har vore brukt til no, går ut på at ein festar ringeklokka til pasienten med ei sikringsnål i nattskjorta, slik at når pasienten reiser seg frå senga drar han i ringeklokka som varslar ein sjukepleiar om at pasienten er uroleg.

– Denne metoden er langt ifrå god nok til å hindre fall, seier seniorrådgjevar i Helse Førde Lasse Lesto.

Lesto er prosjektleiar for prosjektet «Eldrevennlege sjukehus – pasienttryggleik og verlferdsteknologi» som er eit samarbeidsprosjekt mellom ingeniør- og sjukepleiarmiljøet på HVL, campus Førde og Ortopedisk sengepost i Helse Førde. Prosjektet har fått samarbeidsmidlar frå HVL og såkornmidlar frå Helse Vest.

Førstelektor Toril Midtbø og høgskulelektor Astri Johanne Hagenes ved HVL bidreg inni prosjektet med rettleiing av studentar i prosjektet og undervisning på ortopedisk sengepost.

Testar andre løysingar

Prosjektet Lesto har satt i gang, skal sjå på korleis ein kan nytta moderne teknologiske løysingar for å hindra fall på sjukhuset. Dei skal innreie eit rom som er spesielt tilrettelagt for dei pasientane som er mest utsette for fall.

Når pasientane kjem inn til Ortopedisk avdeling på Førde sjukehus, vert det gjennomført ei risikovurdering. Der vurderer ein kor sannsynleg det er at pasienten kan få eit fall mens han er inne til behandling. Dette ser ein i samanheng med fysisk og kognitiv svikt og vanskar med å etterleve instruksjonar. Overfor desse pasientane må ein setta i verk ekstra tiltak. Det er dette prosjektet har som mål å utvikle.

Pasientrommet er innreia med ei lågt-gåande seng med sensorar på. Senga kan senkast ned til ti cm over golvet slik at eit eventuelt uynskja forsøk på å komma seg ut av senga ikkje fører til eit skadeleg fall ut av senga. Vanlege senger har sengehestar, men ein har erfart at desse ikkje fungerer, då pasientane prøver å komme seg over dei og dermed har lett for å ha eit uhell. Den nye senga har sensorar på begge sider, slik at sjukepleiaren som har ansvar for pasienten vert varsla på mobil om pasienten er uroleg og på veg ut av senga. Det er også installert eit kamera på rommet. Dette kan sende tidsavgrensa bilete av pasienten på rommet.

– Denne pasientgruppa brukar ofte lang tid på å roe seg og sovne. Då er det eit uromoment at helsepersonell går inn til pasienten med jamne mellomrom. Dette førar gjerne til at pasienten vaknar og igjen må bruke lang tid på å roe seg. Difor er det lurt at helsepersonell heller passar på ved hjelp av kamera, seier Lesto.

Varm teknologi

I tillegg skal rommet innreiast med skjerm som har ei analog klokke som fortel pasienten om det er dag eller natt. På denne skjermen kan ein også spela av roande musikk eller visa bilete som pasienten kjenner.

– Desse tekniske hjelpemiddela skal ikkje gi mindre tid til pasientane, eller ta vekk positiv kontakt med helsepersonell. Vi trur heller effekten blir motsett. Når vi nyttar utstyret på måtar som er tilpassa den enkelte pasienten, frigjer vi meir tid til omsorg, seier Lesto.

Haldninga til å ta i bruk moderne teknologi er positiv både hjå pasientar, pårørande, tilsette på avdelinga og leiinga i Helse Førde. Lesto fortel at det sjølvsagt er nokre som er skeptiske, og redde for at dei vert overvaka – noko han kan trygga dei om at dei ikkje vert. Prosjektet er avklart av både jurist og personvernombodet på sjukehuset.

Innovative studentar

Hausten 2017 arrangerte Lesto saman med Høgskulen innovasjonsdag for studentane på sjukepleie og ingeniør. Helse Førde si bestilling var tryggare pasientrom og ei betring av arbeidsmiljøet gjennom ny teknologi. Forslaga frå studentane skulle fungere teknisk, samstundes som dei sjukepleiefaglege aspekta måtte ivaretakast.

Lesto vart særleg imponert over forslaget til studentane om ein dusjstol. Den skal kunne plasserast under ein liggande pasient i senga, for så å rettast opp i ryggen til sittande og transportera pasienten til dusjen.