Forskingsprosjektet Fjordomics fokuserer på å analysera blodet for å avdekka risiko for utvikling av livsstilsrelaterte sjukdommar. Resultata skal brukast til å starta førebygging av livsstilssjukdommar og ikkje minst finna rett behandling til kvar enkelt pasient, dersom sjukdom er påvist. Tarja Rajalahti Kvalheim og Olav Martin Kvalheim har utvikla eit unikt dataverktøy som analysere blodet ditt basert på avanserte matematiske modellar. Gjennom denne analysen ser ein etter mønster, det er desse mønstera som seier noko om du kan verta sjuk eller om du vil halda deg frisk. Prosjektet har stor betydning for å forstå samanhengane mellom fysisk form og hjarte/kar-helse på individnivå.

I følgje direktør i Helse Førde Jon Bolstad gjer desse to til at Helse Førde har ei hovudrolle i verda når det gjeld forsking på metabolomikk. Les meir her!

Aktiv omsorg – bevegelse, naturopplevingar og deltaking

Studiestad: Sogndal
Studiepoeng: 30
Deltidsstudium over 1 år
Søknadsfrist: 15. april
Kan inngå som valemne i master i samhandling innan helse- og sosialtenester

 Akuttsjukepleie for kommunehelsetenesta

Studiestad: Førde
Studiepoeng: 30
Deltidsstudium over 1 år
Søknadsfrist: 15. april

Demens og alderspsykiatri

Studiestad: Førde
Studiepoeng: 15
Deltidsstudium over ½ år
Søknadsfrist: 15. april
Kan inngå som valemne i master i samhandling innan helse- og sosialtenester

Innføring i rettleiing

Studiestad: Førde
Studiepoeng: 15
Deltidsstudium over ½  år
Søknadsfrist: 15. april

Lindrande behandling, pleie og omsorg 1

Studiestad: Førde
Studiepoeng: 15
Deltidsstudium over 1 år
Søknadsfrist: 15. april
Kan inngå som valemne i master i samhandling innan helse- og sosialtenester

Master i klinisk sjukepleie – intensivsjukepleie

Studiestad: Førde
Studiepoeng: 120
Heiltidsstudium over 2 år
Søknadsfrist: 1. mars
Du kan velje å avslutte  studiet etter 1 ½ år med kvalifikasjon som spesialsjukepleiar

Master i klinisk sjukepleie – operasjonssjukepleie

Studiestad: Førde
Studiepoeng: 120
Heiltidsstudium over 2 år
Søknadsfrist: 1. mars
Du kan velje å avslutte  studiet etter 1 ½ år med kvalifikasjon som spesialsjukepleiar

Master i organisasjon og leiing, helse- og velferdsleiing

Studiestad: Sogndal (og Haugesund – ein klasse på kvar studiestad)
Studiepoeng: 120
Deltidsstudium over 4 år
Søknadsfrist: 15. april

Psykososialt arbeid med barn 0-4 år

Studiestad: Førde
Studiepoeng: 30
Deltidsstudium over 1 år
Søknadsfrist: 15. april

Rettleiing – grunnlag og metodar

Studiestad: Førde
Studiepoeng: 15
Deltidsstudium over ½ år
Søknadsfrist: 1. november

Rusproblematikk og rusarbeid

Studiestad: Sogndal
Utdanninga er sett saman av fire emne. Du kan ta heile utdanninga på 60 studiepoeng, eller enkeltemne på 15 studiepoeng.
Rusproblematikk – samansette utfordringar (Haust 2017).
Søknadsfrist: 15. april
Rusproblematikk – rusarbeid og behandling (Vår 2018).
Søknadsfrist: 1. november
Deltidsstudium over ½ år pr emne.
Emna kan inngå som valemne i master i samhandling innan helse- og sosialtenester

Ph.D-student Marianne Fjose har publisert en forskningsartikkel med tittelen: «A Valuable but Demanding Time. Family Life During Advanced Cancer in an Elderly Family Member»

Artikkelen er en kvalitativ studie, som del av Marianne Fjose sitt doktorgradsprosjekt. Pasienten, og en til fire familiemedlemmer ble intervjuet sammen om hva de opplevde som viktig og vanskelig i familierelasjonene som følge av kreft i palliative fase hos pasienten.

Funn viste at det viktigste av alt for familiene var å sikre en positiv siste tid sammen. Samtidig var det tilstede praktiske og emosjonelle utfordringer relatert til pasientens økende avhengighet. Pasienter og familiemedlemmer fikk ulike behov som innimellom førte til at spenninger og konflikter oppstod i relasjonene. Det var også vanskelig for familiene å snakke sammen om utfordringene, og fordele ansvar og oppgaver. Siden å sikre en positiv siste tid sammen var det viktigeste, skjulte pasienter og familiemedlemmer tanker, følelser og behov for hverandre. Dette medvirket til at ulike behov var vanskelig å forstå og romme.

Artikkelen konkluderer med at for å hjelpe familier å redusere utfordringer og oppnå en positiv siste tid sammen, er det viktig at sykepleiere møter familien som en enhet og tilrettelegger for familiesamtaler der de ulike familiemedlemmene får uttrykt sine individuelle behov. Dette kan føre til en bedre utnyttelse av familie ressurser og dermed styrke familiesamholdet slik at pasienten kan bo hjemme så lenge som mulig.

Medforfattere og veiledere er: professor Grethe Eilertsen, HSN, professor Marit Kirkevold, UiO, og professor Ellen Karine Grov, HVL, HiOA (hovedveileder).

Artikkelen er publisert i:  Advances in Nursing Science:October/December 2016, volume 39, issue 4, pp 358-373.

Link til artikkelen: http://journals.lww.com/advancesinnursingscience/Citation/2016/10000/A_Valuable_but_Demanding_Time_Family_Life_During.8.aspx (artikkelen er ikke «open access»)

Disputas: «Livskvalitet etter fedmekirurgi»

Den første langtidsstudien på livskvalitet etter fedmekirurgi i Norge viser at pasientene har fått et bedre liv.

Alvorlig fedme fører ofte til redusert livskvalitet i tillegg til økt risiko for tilleggssykdommer og tidlig død. Fedmekirurgi er den eneste behandlingen som er dokumentert å gi varig vekttap hos pasienter med alvorlig fedme. Det er lite langtidsdata om livskvalitet etter fedmekirurgi. Dette er uheldig da livskvalitet er regnet som et av de viktigste målene etter kirurgisk behandling.

Hovedmålet med denne avhandlingen var å evaluere endringer i livskvalitet hos pasienter etter fedmekirurgi (Biliopancreatic diversion with duodenal switch). 50 pasienter fylte ut ulike selvrapporterte skjema før operasjon og 1, 2, 5 og 10 år etter operasjonen ved Førde Sentralsjukehus. I tillegg utførte vi en psykometrisk testing av det overvektsspesifikke livskvalitetsskjema, Obesity-Related Problem Scale (OP).

Etter operasjonen ble kroppsvekten betydelig redusert, også etter ti år. Studien viste at den norske versjonen av OP-skjema er et godt måleinstrument for å måle psykososial funksjon hos personer med alvorlig fedme.

Et hovedfunn i denne avhandlingen er at pasientene i gjennomsnitt hadde en stor og vedvarende forbedring av livskvalitet ti år etter fedmekirurgi. Selv om forbedringene var betydelige, var de lavere enn normdata, justert for alder, kjønn og KMI. Ikke alle pasientene hadde god livskvalitet etter kirurgisk behandling. Hva dette skyldes, er usikkert, men det kan ha sammenheng med bivirkninger etter fedmekirurgi eller utfordringer rundt nye sosiale roller, nye spisevaner, overflødig hud eller angst for å legge på seg igjen.

Selv om resultatet er lovende, kan denne behandlingsformen forbedres særlig med tanke på oppfølging etter operasjonen. Det er utfordrende for pasienten å endre livsstil etter kirurgi, samt å takle de store utfordringene behandlingen medfører. I det videre arbeidet vil det være viktig å undersøke hvordan en kan tilpasse behandling og oppfølging av den enkelte.

Personalia

Anny Aasprang (f. 1962) kommer fra Ålvik i Hardanger. Aasprang ble utdannet sykepleier i 1991 og tok cand.san.-graden ved Universitetet i Bergen i 2007. Hun jobber som høgskulelektor ved Høgskulen på Vestlandet, Campus Førde, og som forsker i Helse Førde.

Tid og sted for prøveforelesning:

Fredag 20. januar 2017, kl. 10:15, Stort auditorium, Sentralblokken, 3. etg, Jonas Lies vei 65.

Oppgitt emne: Krenkelseserfaringer og psykisk helse som årsaksfaktorer til utvikling av fedme –  hva vet vi i dag?

Tid og sted for disputas:

Fredag 20. januar 2017, kl. 12:15, Stort auditorium, Sentralblokken, 3. etg., Jonas Lies vei 65.