Opplevelse av tilhørighet svært viktig for mennesker med borderline personlighetsforstyrrelse

En ny studie viser at å bli kjent med sine egne styrker og utfordringer, og å ha en opplevelse av tilhørighet, er sentrale elementer for pasienter som er diagnostiert med emonsjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (EUP).

Psykolog Britt Kverme har gjennom sin studie intervjuet 12 pasienter med EUP om hva de selv opplevde som virksomt i behandling og i sin egen bedringsprosess. Resultatene viser at i tillegg til å bli kjent med sine egne styrker og utfordringer er det svært viktig å ha en trygg relasjon med behandler.

Les hele saken her

Les artikkelen her: Moving toward connectedness -a qualitative study of recovery processes for people with borderline personality disorder.

Ledig stipendiatstilling ved campus Førde eller campus Sogndal

Stipendiatstilling ved Fakultet for helse- og sosialvitskap knytt til prosjektet «From substance abuse disorder to full participation in society»
… som er finansiert av Høgskulen på Vestlandet (HVL) og som vert gjennomført i samarbeid mellom HVL og Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning (KORFOR) i Helse Vest. Målet til prosjektet er å avdekke prosessar og faktorar som påverkar langsiktig tilfrisking for menneske som har vore i behandling for eit alvorleg rusproblem. Prosjektet bygger på både helse- og sosialfaglege kunnskapsperspektiv.

Stipendiaten vil vere del av forskingsgruppa for Psykisk Helse og Rus ved HVL, campus Førde, og forskingsgruppa for oppvekst, rus og sosial marginalisering ved HVL, campus Sogndal. Professor Christian Moltu (HVL), førsteamanuensis Lillian Bruland Selseng (HVL) og førsteamanuensis Jone Bjørnestad (UiS/KORFOR) vil utgjere rettleiargruppa i prosjektet.

Sjå heile annonsen og søk på stillinga her!

Søknadsfrist 7. april 2019!

Vil bli sett som eit heilt menneske. Ny vitskapleg publikasjon

Senter for helseforsking gratulerer PhD. stipendiat Kari Eldal med ny vitskapleg publikasjon. Kari seier følgjande om prosjektet:

I dette prosjektet intervjua vi 14 ulike personar medan dei var innlagt ved distriktspsykiatriske senter. Vi møtte desse menneska når dei var i ein sårbar situasjon – dei var prega av dårleg sjølvkjensle, og fleire av dei hadde tidlegare erfart å bli møtt på ein negativ og krenkande måte som prega dei i møte med andre menneske. Dette førte for eksempel til at dei kunne velje å trekke seg unna vanskelege situasjonar og møter.

Vi ville finne ut kva som hjelpte desse menneska til å bli betre når dei var innlagde. Hovudfunnet var at det som hjelpte mest var å kjenne at dei vart sett som eit heilt menneske. Det var to hovudtrekk som peika seg spesielt ut. Det første var å få anerkjenning for, og støtte for sin eigen identitet. Det at personalet tiltalte dei med namn  gjorde at dei følte seg sett som normale. Å få anerkjenning i form av små geister frå personalet var også viktig, og at personalet engasjerte seg, og delte litt av seg sjølv. Det andre var å få støtte for og forståing for at dei kjende på ambivalens mellom det å trenge nærleik og distanse medan dei var innlagt. Å føle seg trygg og ha tillit til andre var viktig, men det tok det tid å bygge, og eit stabilt personale var eit viktig tiltak for mange. Det var viktig å kjenne at dei fekk kontakt med personalet og å kjenne seg forstått. Av og til trengte dei fysisk og psykisk nærleik. Andre gonger visste dei ikkje sjølv kva dei trengte, og då var det viktig med respekt for ambivalensen dei kjente på. Det at personalet spurte dei og lytta til kva dei trengte, var eit enkelt og viktig tiltak.

Pasienthistorier gir sjukepleiarar unike moglegheiter til å diskutere og reflektere over eigen praksis i møte med sårbare menneske. Det å styrke brukarmedverknad og pasientane sine eigne styrkar, samt å normalisere, kan sjå ut til å vere hjelpsamt i møte med sårbare grupper.

Kari Eldal er stipendiat ved Høgskulen på Vestlandet og medlem av forskingsgruppa Psykisk helse og rus. Denne artikkelen er den fyrste artikkelen av publikasjonane i eit doktorgradsarbeid som er eit samarbeidsprosjekt mellom menneske som har eigenerfaring med psykiske lidingar og forskarar. Menneske med eigenerfaring har vore med som medforskarar for å bestemme kva vi skulle forske på, vore med å utforme studia, samt vore med i analyse og formidling av funn.

Du kan lese heile artikkelen her!

Joanna Galek har fått opprykk til førstelektor

Joanna Galek ved Fakultet for helse- og sosialvitskap, Høgskulen på Vestlandet, har fått opprykk til førstelektor. Den sakkyndige vurderinga syner at Joanna Galek har dokumentert omfattende forskings- og utviklingsarbeid som tilfredsstiller krava til kvalitet og breidde. Galek sine interesseområder er grunnleggande sjukepleie, sjukepleie til eldre, legemiddelhandtering og velferdsteknologi. Galek har delteke i gjennomføringa av fleire pedagogiske utviklingsarbeid og studieplanarbeid. Fleire av Galek sine prosjekt har vore retta mot praksisfeltet og ho har utvikla eit utstrakt fagleg nettverk på tvers av institusjonar og helsetenestenivå. Galek har også involvert studentar i fleire av sine prosjekt.

Det siste året har Galek publisert tre vitskaplege artiklar som syner noko av det ho har arbeidd med. I tillegg har ho vorte mor til vesle Filip. Senter for helseforsking gratulerer Galek så mykje med opprykket!

Du kan lese artiklane hennar her:

Artikkel 1. Galek J., Zukrowski, M. Og Grov, E.K. (2018) Slik kan legemiddelhåndteringen bli mer forsvarlig og riktig. Sykepleien Forskning

Artikkel 2. Galek J., Simonsen, M., Grov, E.K. & Sandvoll, A.M (2018) Besøk på sykehjem. En kvantitativ studie av sykehjemsbeboeres besøkshyppighet, Nordisk Tidsskrift for Helseforskning

Artikkel 3. Galek J. & Sandvoll, A.M. (2018) Gode øyeblikk med nettbrett på sykehjem, Geriatrisk Sykepleie

Norse Feedback rulla ut i Helse Midt-Norge

Tilbakemeldingssystemet Norse Feedback, som er utvikla av tilsette i Helse Førde, vert no mellom anna brukt i rusbehandling i Helse Midt-Norge.

26 pasientar og behandlarar brukar Norse Feedback i eit pilotprosjekt. Følgande einingar deltek i piloten:

Poliklinikk TSB Molde og Langtids døgn TSB Molde

Poliklinikk TSB Ålesund og Korttids døgn TSB Ålesund

Seksjon Poliklinikk SN Namsos

Avd Poliklinikk og Avd.Ungdom St.Olavs Hospital HF

Les heile saka her

Kompetent helsepersonell er avgjerande for pårørande si oppleving av verdige tenester. Ny vitskapleg publikasjon

Det er viktig for pårørande at helsepersonell ser pasienten sine individuelle behov og heilskaplege situasjon. Dersom dette ikkje vert oppfylt, viser denne studien at pårørande tek over helsepersonell sine oppgåver. Dette er noko pårørande gjer utan å diskutere det med helsepersonell, fordi dei ikkje ynskjer å uttrykke misnøye. Dei føler at dei har ansvar for at pasienten har eit verdig liv, men opplever å ikkje strekke til. Dei opplever ei dobbel byrde, og blir slitne. I tillegg misser dei heimen som fristad når helsepersonell kjem innom til varierande tider.

Frå venstre: Førstelektor Gro Hovland, Berit Ullebust frå Utviklingssenteret Sogn og Fjordane, Professor Maj-Britt Råholm og Høgskulelektor Bente Egge Søvde,

På lik linje med fagleg kompetanse, er helsepersonell sin relasjonskompetanse sentral for  pårørande si oppleving av verdig omsorg. Personsentrert omsorg er avgjerande for verdige tenester. Regelmessige pårørandesamtalar er viktig for å avdekke behov hjå pårørande. Slik kan helsepersonell få vite kva som lettar byrda for pårørande, og handle ansvarleg utifrå det.

Denne studien er ein del av NurseComp-prosjektet leia av professor Maj-Britt Råholm, som har med seg PhD stipendiat Bente Egge Søvde, førstelektor Gro Hovland, kreftkoordinator og Berit Ullebust ved Utviklingssenter for sjukeheimar og heimetenester

Link til artikkel finn du her!

Link til prosjektet artikkelen er ein del av i Cristin finn du her!

Ballettsensasjonen som las ein forskingsartikkel frå sjukehuset i Førde

Ballettsensasjonen Grete Sofie Borud Nybakken som har den enormt krevjande hovudrolla i Nasjonalballettens oppsetting av Svanesjøen som første norske dansar på 15 år, er gjest på Lindmo i kveld. 

I eit intervju i Dagbladet «Mange trodde nok jeg skulle gi opp. Men jeg kunne ikke gi meg» fortel ho om sin kamp for å komme attende frå skadar og sjukdom som var nær ved å ta knekken på karrieren hennar.

Ho mista mellom anna kjenslene i beina og hadde sterke smerter. Etter mykje om og men vart ho diagnostisert med lidinga kronisk losjesyndrom, som «kveler» sirkulasjonen og vevet i musklane i beina på grunn av stramme muskelhinner.

Til avisa fortel ho «Jeg googlet kronisk losjesyndrom, som den sjeldne tilstanden heter. Da dukket det opp en forskningsartikkel fra sykehuset i Førde. Legen som kunne hjelpe meg var Jan Roar Orlin»… «Hvis jeg skulle fortsette å danse, måtte jeg operere. Det gjorde jeg for ett år siden, og det gikk bra».

Kirurg og forskar Jan Roar Orlin

Den tidlegare Helse Førde kirurgen og forskaren Jan Roar Orlin, som opererte Nybakken, er av mange rekna som landets fremste ekspert på diagnostikk og behandling av kronisk losjesyndrom.

Dei siste åra han jobba i Helse Førde leia han eit stort forskingsprosjekt på temaet. Resultata har ført til nye diagnostiske metodar som fører til at fleire pasientar kan få hjelp tidleg.

Han har også utvikla ein protokoll for operasjon av kronisk losjesyndrom som knapt etterlet seg arr på leggane (kikholskirurgi), og der ein operer alle legghinnene (det vanlege er å berre operere den størst leddhinna). Denne moderne operasjonsmetoden gir betre resultat —spesielt med tanke på personar som driv idrett/dans på høgt nivå.

Når ballettsensasjonen Grete Sofie Borud Nybakken entrar scena på den Norske operaen i kveld (Lindmo er i opptak), sit doktor Orlin og kona blant publikum. -Det blir spesielt og vi gler oss stort, sier doktor Orlin i ein kommentar.

Publikasjonar frå forskingsprosjektet (open tilgang)

Orlin JR, Lied IH, Stranden E, Irgens HU, Andersen JR. Prevalence of chronic compartment syndrome of the legs. Scandinavian Journal of Pain. 2016; 12:7-12.

Orlin JR, Westbye HJ, Andersen JR, Øen J, Tjugum IJ, Roska J, Asved H, Hjelmeland K. Leg cramps in pregnancy caused by chronic compartment syndrome and relived fasciotomy after childbirth. Clinical Case Reports 2014; 2: 103–7.

Orlin JR, Øen J, Andersen JR. Changes in leg pain after bilateral fasciotomy to treat chronic compartment syndrome: a case series study. J Orthop Surg Res. 2013; 8(1):6.

 

Korleis opplever og erfarer pasientar egenbehandling etter dagkirurgi?

Dette er hovudspørsmålet som blir stilt i eit nytt forskingsprosjekt ved Høgskulen på Vestlandet. Prosjektet er knytt til masterutdanningar i klinisk sjukepleie, spesialisering innan anestesi-, operasjon-, og intensivsjukepleie. Målsettinga er å involvere masterstudentar ved alle campus, og å rekruttere pasientar frå Helse Bergen, Helse Fonna og Helse Førde. Det er nå i gang pilotprosjekt som involverer ulike pasientgrupper ved alle helseforetaka.

Ved Helse Førde er det ein gruppe ortopediske pasientar som er inkluderte. Les heile saka som har fått omtale i Norsk Dagkirurgisk Forum, NORDAF sitt høstnummer 2018.

 

Sjå opptak av lansering av helseatlas i ortopedi

Helse Førde lanserte helseatlas i ortopedi for Noreg tysdag 18.desember kl.0830 i auditoriet ved Førde sentralsjukehus. Sjå video her.

 

 

Registrering av kliniske studiar i Helse Førde

Eksperimentelle studiar som Helse Førde er ansvarlege for skal preregisterrast i ClinicalTrail.gov, då det er krav om at dette ligg føre i god før analyse av data og publisering. Dette er i utgangspunktet ikkje naudsynt for obervasjonsstudiar, men vi tilrår dette likevel i tilfeller der ein samanliknar effekt av ulike typar behandling. Ta kontakt med Senter for helseforsking for å få registrert studien.

Send epost til: john.roger.andersen@helse-forde.no