Discussion area 1: Patient Input 

Questions for discussion 

What data from the patient do clinicians have experience with or do they need to have a good basis for providing beneficial health information, health advice and reports back to the patient? 

What kind of data should be collected from the patient digitally? How often?What should trigger data being collected from the patient? 

Results

Theme 1: Consent, access, and/or use of the system:

• Consent from the patient to use the system in treatment/follow-up
• Information about who should have access to data
• Need, consent, and access for guardian or next of kin to report and receive data
• Interest in using the system
• Understanding of what the system will be used for 

Theme 2: Patient-reported data:

• The patient’s e-health competence, clarification of digital competence
• The patient’s health competence
• The patient’s motivation for treatment
• The patient’s use of health services – both now and in the past
• The patient’s current need for health care
• Social status and network
• Coping resources
• Desired goals for treatment
• Use of health apps (to be able to connect data from these to the system)
• Understanding of restrictions after health events
• Experience of what worsens the situation
• Depiction of daily activity
• The patient’s experience of challenges
• Information on worsening of complaints from the time of referral
• Troubles and limitations
• Need for at-home preparations
• Assessment of cognitive level
• Screening before consultation
• Need for more follow-up/more information after the last check
• How does the patient experience their health situation
• How does the patient experience the health care/treatment that is provided
• What is important for the patient to convey to the therapist
• Checklist prior to consultation/operation
• Functional level before and after consultation
• Self-declaration about somatic status and mental status before surgery and treatment
• Side effects Pasienten sin e-helsekompetanse, avklaring av digital kompetanse
• Pasienten sin helsekompetanse
• Pasienten sin motivasjon for behandling
• Pasienten sin bruk av helsetenester – både no og tidlegare
• Pasienten sitt behov for helsehjelp pt.
• Sosial status og nettverk
• Mestringsressursar
• Ønska mål for behandling
• Bruk av helseappar (for å kunne kople data frå desse til systemet)
• Forståing av restriksjonar etter helsehendingar
• Oppleving av kva som betrar/forverrar situasjonen
• Skildre dagleg aktivitet
• Pasienten si oppleving av utfordringar
• Informasjon om forverring av plager frå henvisningstidspunktet
• Plager og begrensningar
• Behov for førebuingar av heimen
• Vurdering av kognitiv nivå
• Screening før konsultasjon
• Behov for meir oppfølging/meir informasjon etter siste kontroll
• Korleis opplev pasienten sin helsesituasjon
• Korleis opplev pasienten helsehjelpa/behandlinga som blir gitt
• Kva er viktig for pasienten å formidle til behandlar
• Sjekkliste i forkant av konsultasjon/operasjon
• Funksjonsnivå før og etter konsultasjon
• Eigenerklæring om somatisk status og psyk status før operasjon og behandling
• Biverknadar

Topic 3: Information from other sources

• Information from all involved therapists/services – interdisciplinary information
• Information from relatives
• Information from the primary health service
• Information from EPR, helsenorge.no, Imatis 
• Informasjon frå alle involverte behandlarar/tenester – tverrfagleg informasjon

• Informasjon frå pårørande
• Informasjon frå primærhelsetenesta
• Informasjon frå EPJ, helsenorge.no, Imatis

Topic 4: Information from consultation/sampling/investigations 

• Data from clinical examination
• Information about the need for information/advice/report based on a conversation with the patient
• Organic data – data from blood tests, heart rate monitor, other wearables
• Other risk factors that the patient must take into account in self-management and secondary contraception
• Medication list
• Clinical judgment
• The patient’s compliance to advice
• Data frå klinisk undersøking
• Informasjon om behovet for info/råd/rapport basert på samtale med pasient
• Organiske data – blodprøver, pulsklokke, andre wearables
• Andre risikofaktorar som pasient må ta hensyn til i self-management og sekundærprevensjon
• Medikamentliste
• Klinisk skjønn
• Pasienten sin compliance til råd

Topic 5: Form of data 

• Context is important for what data one needs: chronic vs acute illness, somatic or mental health, limited diagnosis or multiple diagnoses, different phases require different data cf. mental health package sequence (mapping, treatment, follow-up)
• Broaden data collection, then narrow
• Basic mapping questions linked to challenges – algorithms for further questions
• Log off data to see development/changes
• Notifications when someone moves into the «danger zone» for the need for follow-up 
• Kontekst har betydning for kva data ein treng: kronisk vs aktutt sjukdom, somatikk eller psykisk helse, avgrensa diagnose eller multiple diagnoser, ulike fasar krev ulike data jf pakkeforløp psykisk helse (kartlegging, behandling, oppfølging)
• Brei datainnsamling, deretter snevre inn
• Grunnleggande karteggingsspørsmål knytt til utfordringar – algoritmar for vidare spørsmål
• Logg av data for å sjå utvikling/endringar
• Notifications når nokon bevegar seg inn i «faresona» for behov for oppfølging

Theme 6: Frequency 

• Full flexibility on frequency
• Frequency related to the type of diagnosis – complex vs simple situations
• Follow/coordinate stages in package progression 
• Full fleksibilitet på kor ofte
• Kor ofte heng saman med type diagnose – komplekse vs enkle situasjonar
• Følgje/koordinere med stega i pakkeforløp

Topic 7: What will trigger the collection of data 

• Referrals to trigger data collection
• Fixed plan for when data will be released
• The patient can themselves trigger use of the system if necessary, and find information how do decide when to get in contact with a clinician
• Access to the system after the treatment program in the specialist health service is over – follow-up of chronic conditions
• Access to the program after completion of treatment
• Triggered by negative change/development: the traffic light model, red, yellow, green zone
• Hybrid model – clinical us + digital data/PRO – first physical consultation, clinical assessment – then digital follow-up 
• Henvisning utløyse datainnsamling
• Fast plan for når det skal bli utløyst
• Pasient kan sjølv utløyse bruk av systemet ved behov – få informasjon om å vurdere å ta kontakt

• Tilgang til systemet etter behandlingsprogram i spesialisthelsetenesta er over – oppfølging av kroniske tilstandar
• Tilgang til programmet etter avslutta behandling
• Utløyst ved negativ endring/utvikling – triggera – trafikklysmodell, rød, gul, grønn sone
• Hybridmodell – klinisk us + digitale data/PRO – første konsultasjon fysisk, klinisk vurdering – deretter digital oppfølging

Discussion area 2: Negative and positive consequences for the patient and the health service 

Questions for discussion

What negative and positive consequences for the patient and the health service can result if feedback, health information, self-monitoring and/or health pedagogy are sent to the patient in a digital channel? 

Result

Topic 1: Interpretation/understanding of the information 

Positives:

• Provides personalized information
• Can ease language barriers by correctly translating information
• Corrects misleading information online
• Allows for a state of calm when receiving resources/information – users have more time to digest the information
• Provides information to relatives – supports relatives, gives them extra time to absorb information and weigh decisions
• Uses data from the system to find out what information is most useful and necessary 
• Persontilpassa informasjon
• Kan lette på språkvanskar ved korrekt oversetting av informasjon
• Botemiddel mot misvisande informasjon på nettet
• Ro når mottek ressurs/informasjon – meir tid til å fordøye informasjonen
• Hjelpemiddel til info til pårørande – informere pårørande, støtte frå pårørande til å hugse alt
• Nytte data frå systemet til å finne ut av kva informasjon som er god, nyttig og nødvendig – utvikle god informasjon

Negatives:

• Not possible to ensure that the patient has understood the information, or to correct misunderstandings
• Patients may interpret information and advice as facts instead of input that needs to be weighed or considered
• Technical jargon may not be understood
• Risk of patients interpreting data too objectively
• Language and cultural barriers
• Patients may feel worried about the feedback they receive
• Information, advice, reports may be perceived negatively if delivered in the wrong way 
• Ikkje moglegheit for å sikre at pasient har forstått informasjonen – ikkje mogleg å korrigere misforståingar av info/råd
• Paient tolkar info og råd som fasit i staden for noko som ein må ta stilling
• Stammespråk, fagutrykk som ikkje blir forstått
• Risiko for at pasient tolkar data for objektivt
• Språklege og kulturelle barrierar
• Pasient blir bekymra over tilbakemeldingar ein får
• Info, råd, rapport i uheldig innpakning kan opplevast negativt

Theme 2: Health (and eHealth) competence 

Positives:

• ncrease self-mastery – users can take responsibility for their own health
• Provides knowledge about one’s own health and/or better insight into one’s illness
• Ensures knowledge of development/response to measures
• Leads to improved prognosis before, after and during treatment
• Improves health skills
• Supplies information on self-care/treatment 
• Auka eigenmestring – ta ansvar for eiga helse
• Sikrar kunnskap om eiga helse/betre innsikt i eigen sjukdom
• Sikrar kunnskap om utvikling/respons på tiltak
• Betre førebudd før, etter og under behandling
• Betre helsekompetanse
• Informasjon om eigenomsorg/behandling

Negatives:

• Does not ensure that the patient has the ability to receive the information
• Excludes certain patient groups – e.g. those who have problems with BankID login, elderly people who lack digital skills, children 12-16 years, guardians, patients with dementia
• Users may not feel confident taking such an active role or so much responsibility in their own treatment 
• Ikkje sikra at pasient har evne til å ta imot informasjonen
• Ekskluderande av visse pasientgrupper- f.eks problem med innlogging BankID, eldre som manglar digital kompetanse, barn 12-16 år, verge, demens
• Ikkje trygg i rolla som aktiv deltakar/ansvar i eiga behandling

Topic 3: Consequences for treatment/course of illness

Positives:

• Increases users’ security in their own health situation
• Better continuity of care
• Provides information about expected patient progress
• Information about expected improvement, step by step
• Offers preventive measures – may prevent relapse or early deterioration
• Personalized treatment plan increases compliance
• Facilitates follow-up
• Pre-construction – gains afterwards
• Captures and flags negative developments
• Improves communication about medicines (both regular prescriptions and medications used on an “as needed” basis) and why they are needed
• Increases motivation – users are motivated to track their own development
• Many small «bad» predictors are better than a few «good» ones
• Collected information ensures earlier and more accurate treatment
• Provides visualization of trends, with measurable changes/curves
• Supports decision making 
• Auka tryggheit i eigen helsesituasjon
• Betre kontinuitet
• Info om forventa pasientforløp
• Info om forventa betring, stegvis
• Førebyggande tiltak – hindre tilbakefall, førebygge forverring tidleg
• Auka compliance – justering av behandling
• Meir oppfølging enn tidlegare
• Førebygging – gevinstar i etterkant
• Fangar negativ utvikling
• Medisinar; få info om medisinar (faste og behovs) og kvifor ein tar dette – kvalitetssikre
• Auka motivasjon – motiverande å følgje eiga utvikling
• Mange små «dårlege» prediktorar er betre enn få «gode»
• Innsamla informasjon sikre tidlegare og meir treffsikker behandling
• Målbare endringar/kurver
• Beslutningsstøtte

Negatives:

• May stimulate overtreatment
• May take focus away from healing processes
• May focus too much on health problems, creating a self-reinforcing downward spiral
• May increase patient stress if the user becomes too hung up on data
• Risk of underreporting
• Error reporting – incorrect information – patient does too much/too little – worsening of condition
• Users may develop health anxiety which could be allayed or avoided in a physical meeting
• Complexity – unintended consequences that cannot be foreseen
• Practitioner may receive too little information to be able to provide the correct advice – need for a hybrid model with both PROM and clinical examination
• Too much data to handle – can lose control and reputation
• Healthcare personnel may feel uncertain or concerned about a perceived loss of control 
• Stimulere til overbehandling
• Tar fokus vekk frå tilhelingsprosessar
• For mykje fokus på helseplagar – nedadgåande sjølvforsterkande spiral
• Stress om pasient blir for opphengt i data
• Underrapporterar
• Feilrapportering – feil info – pasient gjer for mykje/for lite – forverring av tilstand
• Utviklar helseangst som fysisk møte kunne avverge
• Kompleksitet – uintenderte konsekvensar som ein ikkje kan førutsjå
• Behandlar får for lite info for å kunne gi riktig/god info – behov for hybridmodell med både PROM og kliniske undersøking
• For mykje datamengde å ta stillling til for behandlar – kan miste kontroll og omdømme
• Helsepersonell mistar oversikt, føler seg usikker

Theme 4: Consequences for the patient-caregiver relationship 

Positives:

• Allows for calm in the self-reporting situation – possibility to register challenges and concerns that can be forgotten during a short consultation
• Creates better symmetry between therapist and patient due to more shared health expertise
• Increases patient satisfaction
• Ensures that the patient gets the information they want
• Increases transparency
• Empowers the patient with the right amount of information 
• Ro i sjølvrapporteringssituasjonen – moglegheit for å registrere utfordringar og bekymringar som kan gløymast i den korte konsultasjonen
• Betre symmetri mellom behandlar og pasient grunna meir helsekompetanse
• Tilfredse behandlarar
• Sikrar at pasient får den info ein ønskjer
• Betre transparens
• Styrke pasient med rett info til rett omfang

Negatives:

• Loses interpersonal contact (sense of empathy, being seen)
• Advancement due to technology without human contact
• Loses metacommunication – does not pick up nuances/non-verbal communication that practitioners see in the clinical meeting – may lead to mistakes in treatment or feedback
• May be influenced by life events/external context
• May create one-sided dialogue
• Users may feel neglected/abandoned, or feel uncertainty about what will happen
• Users need to know that information does not disappear into the «black hole”, if their reported data does not generate information/advice
• No real user involvement
• Less variation in the information that is provided – little customization
• Practitioners may lose their own caring perspective
• Therapists may experience reduced insight into the patient perspective
• Not taking responsibility
   
• Mistar den mellommenneskelege kontakta (empati, bli sett)
• Framandgjering grunna teknologi utan menneskeleg kontakt
• Mistar metakommunikasjon – fangar ikkje opp nyansar/non-verbal kommunikasjon som ein ser i det kliniske møtet – kan gi feil behandling, tilbakemeldingar på feil grunnlag
• Livshendingar/konteksthendingar utanom som kan påvirke
• Einsidig dialog
• Føler seg forsømt/forlatt – usikkerheit om kva som skal skje
• Behov for feedback ikkje imøtekomt dersom innrapporterte data ikkje generer info/råd – behov for å vite at info ikkje forsvinner ut i det «sorte hullet»
• Ikkje reell brukarmedverknad
• Mindre variasjon i informasjonen som blir gitt – lite persontilpassa
• Behandlar mistar eige omsorgsperspektiv
• Behandlar får redusert pasientperspektiv
• Ansvarfråskrivnad

Topic 5: Information flow

Positives:

• Allows for asynchronous reporting/processing of data
• Provides equal access to correct, high- quality information that is research-based
• Leads to less variation in provided information
• Increases flexibility – users can review information when it suits them
• Provides for more seamless transitions between services
• Creates the possibility for reminders
• Creates a written record, records a «memory» for the patient
• Users can obtain guidance if necessary via access to a resource library of quality sources to adapt to their own illness/situation
• Improves harmonization of information
• Information quality is assured as it becomes easier to update information digitally
• Can compare with other processors/companies 
• Asynkron rapportering/behandling av data
• Tilgang til lik, riktig og god informasjon som er kvalitetssikra (forskingsbasert?)
• Mindre variasjon i informasjonen som blir gitt
• Fleksibelt – sjå på info når det passar
• Sikre meir sømlause overgangar mellom tenesteledd
• God moglegheit for påminning
• Eit «minne» for pasienten
• Kan innhente rettleiing ved behov via tilgang til ressursbibliotek – gode kjelder tilpassa eigen sjukdom/situasjon
• Harmonisering av informasjon
• Kvalitetssikre informasjon – lettare å oppdatere info digitalt
• Kan samanlikne med andre behandlarar/føretak

Negatives:

• Amount of information may be overwhelming to those with multiple diagnoses
• Patients with many ailments may experience “form fatigue
• Possibility of form collision when receiving several services due to privacy safeguards between clinics
• Anxiety that health information will fall into the wrong hands
• Potential for misuse of aggregated data
• May provide feedback to the patient that is too rapid or instantaneous– cf. digital solution for access to medical records and negative consequences of this
• May blur the boundary between specialist and primary health services 
• Providing sensitive information to guardians/relatives may be ethically ambiguous– sometimes putting information in the wrong hands 
• Skjematrøttleik for pasientar med mange lidingar
• For mykje info ved fleire diagnosar
• Skjemakollisjon ved mottak av fleire tenester – tette skodd mellom klinikkar –
• Uro for at helseinformasjon kjem på avveie
• Misbruk av aggregerte data
• For rask feedback til pasient – jf. digital løysing for innsyn i journal og negative konsekvensar av dette
• Viskar ut grenseoppgangen mellom spesialist- og primærhelsetenesta

Etiske aspekt ved sensitiv informasjon til verge/pårørande – informasjon i feil hender

Theme 6: Resources s

Positives:

• Frees practitioners to focus on more complex tasks
• Provides for more efficient consultation
• Saves resources – fewer consultations for simple test answers
• Fewer consultations with physical attendance – saves time, less absenteeism, lightens the burden, socially economical
• Prioritizes care – expends resources on those who need it most, patients with real needs get to the health services more quickly
• Less waiting time at outpatient clinics 
• Frigjere hender til meir komplekse oppgåver
• Meir effektiv konsultasjon
• Spare ressursar – mindre konsultasjonar for enkle prøvesvar
• Færre konsultasjonar med fysisk oppmøte – sparar tid, mindre jobbfråvær, lettar byrden, samfunnsøkonomisk
• Prioriteringshjelp – brukar ressursane på dei som treng det mest, pasient med reelt behov kjem raskare til helsetenestene
• Mindre ventetid på poliklinikkar

Negatives:

• Increase of total resource use per practitioner in the early/implementation phase
• May not be viable in terms of time, finances, DRG
• The context that the data is interpreted within may lead to increased use of health services – new concerns – new needs
• Risk of it not being used
• Concerns about monitoring of employees» effectiveness
• Users may feel vulnerable
• Potentially charge the GP if information is needed from there 
• Auka totalt ressursbruk per behandlar i den tidlege fasen/implementering
• Ikkje berekraftig i høve tid, økonomi, DRG
• Konteksten data tolkast innanfor kan føre til auka bruk av helsetenester – nye bekymringar – nye behov
• Fare for at det ikkje blir brukt
• Monitorering av tilsette sin effektivitet
• Sårbart
• Potensielt belaste fastlege om behov om info derifrå

Discussion Area 3: Output to the Patient

Questions for discussion

In a patient module based on the patient’s own self-report data, what kind of information/resources would it be useful for the system to provide to the patient? 

In what format can the patient get resources? What kind of content must the system have room for? How should the patient see their content presented? 

Results

Topic 1: Format and content

Video:

• Tydeleg tale
• Vise prosedyrer
• Behandlar som har spelt inn ei tilbakemelding basert på kva skår du har
• Frå medbrukarar andre som har erfart det same
• Med nøkkelkomponentar – oppsummerande tekst
• Trygggheit i å sjå og høre info formidla gjennom video – eit menneske, ei ekte stemmero
• Sanntidsvideoar
• Tekst – simplistisk god tekst
• Chatbot
• Grafisk framstilling:
  • oversikt over endringar
  • heatmaps
  • samanlikne utvikling/endring over tid
  • samanlikne med andre
• Ppt-presentasjon der ein les inn tekst
• Animasjon, 3D – f. eks. for å vise rørsler i rehabiliteringsaugemed
• Digital sanntidstrening – rettleia av behandlar
• Interaktivt system, tilbod interaktiv læring
• Spel som læringskjelde, informasjonsmateriell – mtp barn
• Lenkje til nettressursar
• AR (utvida verkelegheit), hologram
• Visualisering av PROM i tillegg til tekst
• Ressursbibliotek
• Tall til figurar
• Tilbakemeldingsskjema på e-post og sms
• Oppsummeringsskjema etter fleire innmeldingar om utvikling
• Sikkerheitsmeldingar
• Bestillingsportal/nettbutikk – utstyr, forbruksmateriell
• Servicemeldingar

Tema 2: Kommunikasjon

• Personleg vri, truverdig, noko kjennskap
• Formidle kva informasjonen betyr
• Utheve viktigheitsområde
• Språket må vere nedpå; informere, men ikkje skremme, men samtidig ikkje gøyme unna realiteten
• Tilpasse stil, evt ulikt for barn/unge/vaksne/eldre
• Traumatiserte personar med fleirkulturell bakgrunn kan ha behov for info på eige språk
• Støtte mobil- nettbrett- pc
• Duo-lingo
• Tilpassa tilnærming
• Kvalitetssikring av formatet
• Brukarvennleg og enkelt
• Distribusjon av «ansvarfråskrivnad»
• Ved tekniske problem – forslag til løysingar, angstreduserande tiltak

Oppsummering tilbakemeldingar frå digitalt spørjeskjema

Spørsmål 1: Kva er dei viktigaste funksjonane som må ivaretakast for at dette skal vere nyttig i ditt arbeid?

• Enkelt, nyttig og relevant
• Moglegheit til å registrere både PROM og kliniske data
• Moglegheit for å skreddersy behandling
• Eit system som sikrar at dei som har behov for fysisk møte med behandler får dette
• Stor grad av fleksibilitet som støtter eit breidt spekter av input data og som støttar eit breidt spekter av output formidling
• Språkval
• Lett å forstå for å unngå misforståingar/feil info
• Lett å navigere
• Integrasjon i Imatis og Dips Arena
• Pasienttryggleik
• Individuell tilpasning ut fra pasienten sine behov og evne til å kommunisere/ vurdere/tolke
• God opplæring av spesialist/behandlar for å sikre heilskapleg oppfølging om det blir færre fysiske møter
• Støtte samhandling om bruker på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten
• Tilrettelagt for ulike nivå av helse/e-helsekompetanse, også dei som treng støtte frå verge/pårørande til å registrere/ta imot info
• Sikre algoritmar som hindrar at behandlar får endå fleire førespurnadar som skal svarast ut
• Sikre forsvarlegheit i kva type info som går ut

Spørsmål 2: Har du andre idear som du vil prosjektet skal ta med vidare i arbeidet?

• Potensiale for å integrere andre gøye prosjektet i helseføretaka
• Bruk av 3D teknologi, AR, fokus på samhandling og sømlause overganger mellom tenesteledd
• Styrke helsekompetanse ved å la brukar kunne kople NF med data frå andre appar
• Moglegheit for pasient å kunne legge inn data sjølv; blodprøve resultat, kolesterol, glukose etc
• Sjå på SWOT for digital avstandsoppfølging av pasient

Øvrige tilbakemelding

• Potensial ift bedre pasientinfo, pasientsikkerhet, kvalitetssikring av info. Mulighet for å treffe pasientene på riktigere tidspunkt.
• Kan skape god bakgrunnsinfo for å feks starte behandling raskere og riktigere ved elektive innleggelser, sekundær rehab osv.
• Spennende med moglegheiter for info tilbake til brukar – mogleggjer ein del standard info som i dag leverast ut på papir, potensialet med kunnskapsbasert info digitalt frå f eks FHI, Helse Norge mm som kan lesast på nytt om ønskelig

Tema 1: Informasjon frå/om pasienten

Spørsmål

1. Kva type informasjon frå pasienten treng vi for å kunne sende ressursar til pasienten sin telefon, som skal virke som råd og innsikt som dei kan gjere seg nytte av for seg sjølv?
2. Kva form for data treng ein frå pasienten?
3. Kor ofte skulle ein gjennomføre dette?

Oppsummering

1.Type informasjon frå pasienten (delt opp i overordna kategoriar)

Bruk av systemet:

• Pasienten sin interesse for å nytte systemet
• Pasienten si forståing av kva systemet skal brukast til

• Fokus på kartlegging med omsyn til normalisering, ha kontroll over eigen situasjon– ikkje diagnoseorientert (eksempelvis kva kan plagar du har føre til i kvardagen, hindre deg i å gjere det du ønskjer etc)

Pasientrapporterte data

• Pasienten sin digitale kompetanse, erfaring med bruk av digitale løysingar
• Pasienten sin motivasjon for behandling, eventuell ambivalens
• Pasienten sitt behov for støtte pt.
• Symptomtrykk
• Livskvalitet
• Generell, grunnleggjande info: Søvn, ernæring, fysisk aktivitet, økonomi/gjeld, personleg hygiene, sosialt nettverk, identitet (kven dei er)
• Sensitive tema som eksempelvis seksuell helse, sjølvmordstankar – bidra til å sikre at dette blir teke opp i behandlingstimen, senke terskelen
• Sosial forhold: sosial status, barn, nettverk – ulik framgangsmåte til behandling ut frå sosiale forhold
• Pasienten sine mestringsressursar
• Pasienten si oppleving av utfordringar, også i forhold til utføring av «heimeoppgåver» mellom behandlingstimar
• Bustadforhold, behov for førebuing av heimen – eks badekar
• Pasienten si oppleving av eigen situasjon
• Korleis opplev pasienten helsehjelpa/behandlinga som blir gitt
• Korleis pasienten opplev nytteverdi av verktøyet og ressursar som blir tilgjengeleggjort
• Kva som er viktig for pasienten å formidle til behandlar pt, – kva er fremst i livet akkurat no
• Komorbiditetar (eks andre former for avhengigheit – spill, rus, shopping)

Informasjon om pasient frå andre kjelder

• Informasjon frå behandlar:
  • Mål for behandlinga
  • Fokus mellom behandlings/oppfølgingstimar
  • Oppsummering av behandlingsprosessen, tilbakemeldingsplan for aktiv bruk etter behandling i samråd med brukar
  • Nedtrappingsplan medikament

• Informasjon frå tilvising
• Informasjon frå systemet/Norse:
  • Kva ressursar/informasjonspakkar har gått ut til pasienten/er lest – felles oversikt for pasient og behandlar

2.Form for data frå pasienten

• Ulike fasar krev ulike data (kartlegging, behandling, oppfølging)
• Basic-pakke med grunnleggjande kartleggingsspørsmål – invitasjon til å svare på fleire spørsmål innanfor eit tema (brukarval, – individuelt tilpassa etter 1./2. møte med behandlar, få spørsmål mellom behandlingsmøte for å kartlegge korleis ein har det
• Logging av data for å sjå utvikling/endringar

3. Kor ofte

• Individualisere for kvar enkelt pasient – pasient kan velje sjølv, fleire valalternativ – kvar veke, månad, etc
• Fasetilpassa ((kartlegging, behandling, oppfølging)
• Moglegheit for påminningar om tilgjengelege ressursar, verktøy som kan vere nyttige i den situasjonen pasienten er i
• Pasient kan sjølv utløyse bruk av systemet ved behov – tilgjengeleg ved behov

Tema 2/3: Potensielle negative og positive følgjer for pasienten og helsetenesta

Spørsmål

1. Kva kan vere positivt og negativt for pasienten med eit system der dei gir informasjon inn til helsesystemet digitalt og får ressursar rett tilbake til sin telefon?
2. Kva kan vere positivt og negativt for helsetenesta med eit slikt system?

Resultat

1.Potensielle følgjer for pasienten

Positive

• Motiverande å kunne følgje med på eiga utvikling
• Sikre at timen blir nytta effektivt, er til nytte
• Kvalitetssikra, lett tilgjengeleg informasjon
• Tryggar kvaliteten i behandlinga
• Gjere man obs på korleis ein har det, brukar også informasjonen etter behandlinga, stopper opp å tenke over korleis ein har det
• Senke terskelen for å snakke om sensitive temaer, som eksempelvis sjølvmordstankar – mindre sjanse for at det glipp
• Effektiv mtp effektivisering av helsetenester – meir spot-on, treng ikkje snakke om det ein allereie  har svart ut
• Senkar terskelen for å ta kontakt med støtteapparat mellom timar om ein har behov for det
• Styrke at ein får gjennomført heimeoppgåver
• Sikre at ein kjem til kontrollar – systemet viser at ein har behov – og kva du kan få støtte til

Negative

• Viss spørsmål ikkje treff – føle seg ikkje forstått
• Viss ressursar er for vanskelege å forstå – mangel på mestring
• Belastande å bli spurt – sikre at det blir støtte og ikkje forstyrrande
• Kan bli overveldande
• Digital trøttleik og konsekvensar av dette –mottek spm frå andre kjelder også (blant anna Helseplattforma)

2. Potensielle følgjer for helsetenesta

Positive

• «Skjerpar» behandlinga litt, må spele meir på lag med pasient
• Felles kvalitetssikra informasjon på tvers av behandlarar/insitutusjonar
• Endå meir spissing av behandling ut frå den enkelte sin situasjon
• Styrke at ein når måla for behandling
• Bidra til å hindre tilbakefall – støtte til sjølvhjelp, opplæring i korleis søkje og finne støtte

Negative

• Meirarbeid
• Negativt viss det er to forskjellige fokus i system versus fokus i behandling/møte med pasienten
• Misforståingar i det som blir sendt ut
• Risiko for at dei ikkje forstår informasjon, ikkje utføre «heimeoppgåve» riktig – eks. pusteteknikk
• vil ikkje vere individtilpassa til alle, kan ikkje møte alle situasjonar

Tema 4: Ressursar/informasjon ut til pasienten

Spørsmål

1. Kva type hjelpsame ressursar kan pasienten ha nytte av på telefonen sin?
2. Korleis bør desse ressursane presenterast?

Oppsummering

1. Type ressursar

• Behandlar kan saman med pasient velje kva som skal vere fokus, kva informasjon som skal gå ut til pasienten – ikkje berre ad hoc info:
  • samsvare med mål/fokus i behandlinga, sikre ein raud tråd i behandlingsforløpet
  • dynamisk, korrigerer undervegs
• Forventa symptomtrykk med slutt, reduksjon – kva kan ein forvente
• Basicpakke med kvalitetssikra generell informasjon som er felles for målgruppa: meditasjon, jording, søvn, ernæring, personleg hygiene etc, seksuell helse, graviditet når i behandling for rusbruk
• Individuell kvalitetssikra informasjon basert på pasientrapporterte data/fokus i behandlingstime:
  • kva er bra for deg å gjere no mellom behandlingstimar, oppretthalding av motivasjon
  • tilpassa den enkelte sin livssituasjon ved eksempelvis depresjon/angst– bur åleine/samboar, bur med/utan barn, gjeld – ulikt behov for info, framgangsmåte for behandling
• «Krisepakke» -her og no informasjon, eksempelvis «Fått inkasso – kva gjere eg no?», tilgjengeleg når ein treng det
• Informasjon om kven ein kan kontakte, kortaste veg inn til støtteapparat ved alvorleg/høg skår mellom behandlings/oppfølgingstimar, oppmoding om å ta kontakt med behandlar eller anna støtteapparat – lokaltilpassa brukar si kommune
• Tilbakemeldings-plan etter avslutta behandling – ressursar som vil vere viktige for den enkelte, peike ut farar får tilbakefall, bruke aktivt i oppfølginga
• Alltid sikre ein form for tilbakemelding etter innrapportering av data, også når det går bra – små positive feedbacks – smilefjes, tommel opp etc.
• Nytte ressursar som er tilgjengeleg i dag, eksempelvis podcast Følelseskompasset, youtube-filmar

2. Presentasjon av ressursar

• Tilpassa til aldersgruppe, digitale ferdigheiter – ikkje avhengig av å laste ned andre appar for å kunne få tilgang til innhald/ressursar
• Erfarings-snuttar – frå medbrukarar, andre som har erfart det same, motiverande snuttar
• Visuell framstilling som alternativ til tekst
• Grafisk framstilling:
  • oversikt over endringar
  • samanlikne utvikling/endring over tid
  • illustrere samanhenger mellom ernæring, søvn, sosiale nettverk, aktivitet og rus, symptom
• Interaktivt system, tilbod interaktiv læring
• Lenkje til nettressursar
• Forklaring til punkt, tall til grafar og figurar – sikre at ein forstår årsak(ane) til evt variasjon, eksempelvis fått følelsane tilbake når rusen blir mindre, treng meir støtte – difor kurvar kan vise dårlegare skår
• Oppsummeringsskjema ved behandlingsslutt/oppfølgingsplan
• Lokalt tilpassa lenkjer – lenkjer til ressursar i eigen kommune
• Korte videoar (2-5 min) som viser eksempelvis pusteteknikk
• Korte podcastar (20 min)
• Tilpasse til ulike nivå av helsekompetanse, interesse, lese- og skrivevanskar – moglegheit for å fordjupe seg om ein ønskjer – forskingsartiklar, lengre podcastar
• Viktig at kvaliteten er sikra, at ein er trygg på at informasjon frå Norse er evidensbasert, riktig
• Tilpasse stil, evt ulikt for unge/vaksne/eldre
• Brukarvennleg og enkelt
• Snakke saman om ressursar i behandlingstime – forbetre forståinga, korleis bruke ressursen
• Brukarval – den enkelte kan velje den presentasjonen av ressursar som passar dei best (lese tekst, sjå ein kort video etc)
• Forklaring til kvifor ein mottek ein type ressurs (du svarte dette på følgjande spørsmål, difor…)
• Språkval

Tema 5: Øvrige innspel

• Må vere enkelt og ikkje opplevast som vanskeleg – kan bidra til dårleg mestringskjensle om ein ikkje klarar å ta imot behandlingstøtte som blir tilbudt
• Ca. 40% ADHD innanfor rusbehandling, har ikkje tålmodigheit med omsyn til utfylling av lange skjemaar, lange videoar, tekstar, podcastar
• Vurdere kva som er eigna til registrering (eks. søvn, rusbruk) – ikkje føre til overfokus, kan virke mot sin hensikt
• Treng ikkje nytte diagnose-nemningar, unngå å sette pasient/brukar i ein «boks»
• Tilpassa tal spørsmål og ressursar til den enkelte – val om å svare på fleire spørsmål om eit tema, val om ein ønskjer råd/rettleiing på eit tema –
• Ressursar; meir effektivitet ut av det har ein å jobbe med, både mellom behandlingar og i sjølve timen
• Kan vere blindspot for både pasient og behandler kor skoen egentleg trykker– kva er det som gjere at det ikkje er forbetringar, kva er årsak til endringar – verktøyet kan synleggjere slike blindspots
• Verktøyet må motivere mellom behandlingsmøter, vere ein digital støttespelar
• Undersøk sjølvhjelpspakke for rus – utvikla Sandnes kommune, mange spørsmål/ressursar der som kan vere relevante der, utført eit forarbeid som ein kan undersøke
• Rasjonale/målet med verktøyet må leggast fram godt – sikre at det fremstår som eit verktøy til støtte mellom behandling – og ikkje noko anna
• Behandlar må kjenne systemet godt for å sikre god nytte – må ha god opplæring