Ni tilsette frå HiSF/Helse Førde deltok på ACSM-konferansen (American College of Sports Medicine) i Boston i USA i juni. Dette er ein av dei største og beste konferansane på fagfeltet.

ASK-prosjektet  vart presentert på eit to-timars symposium, som blei av slutta med paneldebatt der Geir Kåre Resaland (HiSF/Helse Førde) og Sigmund Alfred Andersen (HiSF) deltok (sjå bilete). Andre på bilete er Heather McKay (Canada), Patti-Jean Naylor (Canada) og Joseph Donnelly (USA).

Les meir om konferansen her.

PhD-stipendiat ved avdeling for helsefag Irene Valaker presenterte abstrakt på internasjonal konferanse i Athen.

Konferansen EuroHeartCare samla deltakarar med arbeid og interesse innan hjarteforsking. Irene hadde ein munnleg presentasjon om pasienten sitt behov for kontnuitet og samanhengande tenestetilbod etter utblokking av kransårer.

Kontinuitet og samanhengande tenestetilbod

I første del av PhD-studien sin, ser Irene spesielt på hjartepasienten si oppleving av tenestetilbodet etter utblokking. Helsevesenet går mot stadig meir spesialisering og oppsplitting, og dette påverkar tenestebehovet. Det er behov for kunnskap om kva som er god samhandling og korleis den kan bli meir effektiv og nyttig. Pasienten er den einaste som kjenner heile pasientforløpet, og kan gje oss viktig informasjon.

Pasienten si stemme skal fram

PhD-prosjektet er finansiert av HiSF, og knytt til Universitetet i Bergen. Prosjektet er ein del av PROCARD-forskinga ved Haukeland Universitetssjukehus, leia av Tone M. Norekvål. I denne forskinga er det pasienten si stemme som skal fram. Pasientrapporterte data står sentralt, kombinert med kliniske resultatmål.

Norekvål er hovudrettleiar for prosjektet. Dei andre rettleiarane er Maj-Britt Råholm, professor ved AHF, Bengt Fridlund, professor ved helsefag ved Jönköping Universitet i Sverige, og Jan Erik Nordrehaug, professor ved UiB og kardiolog ved hjerteavdelinga i Stavanger.

Helse Førde inviterte til dialogkonferanse på Scandic Sunnfjord hotell for å bli betre kjent med næringslivet i fylket.

Helse Førde planlegg framtidas spesialisthelseteneste, og ser at det kan vere nyttig å strekke ut ei hand til næringslivet for å få hjelp til å løyse framtidige utfordringar. – Vi blir stadig fleire eldre i fylket, og færre yrkesaktive. For å kunne løyse framtidas utfordringar er det difor nødvendig og tenke nytt og arbeide med tenesteutvikling og innovasjon, seier utviklingsdirektør i Helse Førde Anne Kristin Kleiven.

Speed-dating

Det er første gong Helse Førde har arrangert ein slik konferanse, og målet med dagen var å bli betre kjent, og kunne utforske moglegheiter for framtidig samarbeid. Difor vart det sett av tid til speed-dating, der ein kunne snakke saman i ein meir uformell setting.

Helse Førde nytta også sjansen til å lansere Idémottaket sitt, som er ein nettportal der alle som ønskjer kan melde inn sine idear om forbetringar.

Samarbeid

Konferansen var eit samarbeid mellom Innovasjon Norge, NHO Sogn og Fjordane, Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane, og Helse Førde. – Denne konferansen er eit første steg på vegen mot å kunne samarbeide tettare med framtidige prosjekt, seier rådgjevar i NHO Sogn og Fjordane Marit Gjerstad.

Stomisjukepleiar i Helse Førde Kirsten Lerum Indrebø presenterte studien ho held på med på Verdskongressen for stomisjukepleiarar i Cape Town.

Å tilpasse seg til å leve med stomi kan vere ei utfordring både fysisk og psykisk. Stomiopererte blir difor følgde opp poliklinisk hjå stomisjukepleiar ca 3 veker, 3, 6 og 12 månader etter operasjonen.

Indrebø er no i gang med ein studie for å sjå korleis ein kan få endå betre individuell tilpassing av oppfølgjinga. Dette skal skje gjennom bruk av eit klinisk tilbakemeldingssystem som måler resultatet av pasienten sin framgang i behandlinga over tid. Målet med denne studien er å evaluere effekten av eit klinisk tilbakemeldingssystem når det gjeld stomiopererte si tilpassing til å leve med stomi og å evaluere pasientane sine vurderingar av det kliniske tilbakemeldingssystemet.

Intervensjonen inkluderer sjølvrapporterte data relatert til tilpassing til å leve med stomi. Målingane vert gjennomført elektronisk før kvar kliniske kontroll 3 veker, 3, 6 og 12 månader etter operasjonen. Pasienten sine svar vert analyserte og grafisk framstilte for bruk i konsultasjonen, der pasienten og stomisjukepleiar drøftar svara.

Eit slikt klinisk tilbakemeldingssystem er allereie i bruk i psykiatrisk klinikk, og ein ønskjer no å også teste det ut i andre avdelingar med andre pasientgrupper.

Tusen 10-åringar testa eit spørjeskjema om livskvalitet. Resultata er publisert i «Health and Quality of Life Outcomes».

John Roger Andersen

Spørjeskjemaet som måler fysisk velvære, psykisk velvære, kontakt med familie, vener og trivsel på skulen, bestod alle testane som vert krevd for å kunne seie at det kan brukast til livskvalitetsforsking. Skjemaet er også gjort tilgjengeleg på mange ulike språk rundt om i verda, noko som gjer komparative analysar mogleg, seier førsteforfattar av studien John Roger Andersen.

For første gong er det no tilgjengeleg eit solid uttesta spørjeskjema for måling av livskvalitet for barn og ungdom på nynorsk. Resultata som er publisert i tidsskriftet «Health and Quality og Life Outcomes», viser at den nynorske versjonen av «Kidscreen-27», fungerte svært godt for dei vel tusen 10-åringane som var med i studien.

-Vi kan no undersøke kva faktorar som er forbunde med god livskvalitet hos barn og ungdom med metodar vi veit held svært høg kvalitet. For oss er det dessutan svær viktig å kunne tilby gode spørjeskjema på nynorsk til dei som føretrekk dette, for det er ei mangelvare i dag, seier Andersen. Studien er ein del av forskingsprosjektet Active Smarter Kids, og i tillegg til John Roger Andersen er Gerd Karin Natvig, Turid Skrede, Kristin Haraldstad, Eivind Aadland og Geir Kåre Resaland forfattarar av artikkelen.

Psychometric Properties of the Norwegian Version of the Kidscreen-27 questionnaire