Jeanette Svarstad og Stine Solvik såg at hjerneslagspasientar lett kan bli demotiverte ved lengre rehabiliteringsopphald. No brukar dei VR-teknologi for å auke motivasjonen og mestringsfølelsen.

– Bruk av Virtuell verkelegheit gjer at pasientane kan føle seg litt friskare i sjukehusverda, og dei ser ikkje på dette som trening, seier Svarstad.

Svarstad og Solvik er spesialfysioterapeutar ved avdeling for samhandling og tverrprofesjonelle tenester i Helse Førde. Dei testar ut VR-teknologi til opptrening av pasientar som har hatt hjerneslag, og ønskjer å vidareutvikle VR som arbeidsmetodikk for å kunne tilby det til fleire pasientar.

Aukar motivasjonen
Pasientane speler eit spel medan dei har på seg VR-briller, og bruker handkontroller som sverd for å slå boksar i takt med musikk. Dei får trena armfunksjon, balanse, tempo, rytme og koordinasjon.

Tilbakemeldingane frå pasientane har vore veldig gode.

Dei trekkjer mellom anna fram at det er befriande å flykte frå sjukehusveggane og dei fysiske begrensningane dei har fått etter hjerneslaget.

– Når dei speler får pasientane ein score, og dei fortel levande om at dei vil slå denne til neste runde, seier Solvik.

Dette gir auka motivasjon i spelsituasjonen, til andre treningsøkter og i kvardagen generelt.

–  Motivasjon er viktig for god framgang, og vi kjenner på det når pasientane er demotiverte. Det betyr mykje for oss at vi får ut potensialet deira og at dei synest det er kjekt og motiverande. Vi ser at dei blomstrar, fortel Solvik

Med VR kan ein òg trene meir effektivt med færre ressursar, og pasientane eig treninga meir sjølv.

– Vi kan leggje til rette spelet slik at det er nok at det berre er ein fysioterapeut tilgjengeleg, seier Svarstad.

Fekk interne innovasjonsmidlar
Prosjektet er eit forbetringsprosjekt av Helse Førde i samarbeid med Helse Bergen, Høgskulen på Vestlandet og Helse Vest IKT. Prosjektet fekk såkornmidlar frå Helse Vest i mars 2020, og  var blant dei som tidlegare i år fekk interne innovasjonsmidlar frå Helse Førde.

Dei interne innovasjonsmidlane skal bidra til å implementere VR som ein del av drifta i avdelinga, lære opp fleire medarbeidarar og kjøpe inn utstyr.

Til no er det berre Svarstad og Solvik som brukar det for å prøve det ut på pasientane, men neste steg er at alle fysioterapeutane skal bli betre kjent med det og gjennomføre treningar.

– Vår jobb framover er at fleire av dei skal få prøvd det, forhåpentlegvis også på andre pasientgrupper. Prosjektet har blitt teke kjempegodt i mot av leiinga og på avdelinga. Mange synest det er veldig spanande og er veldig klare til å setje i gong og prøve sjølv, seier Svarstad.

Alle pasientane vil få vanleg fysioterapi også, så dette vil bli eit verktøy på lik line med andre tiltak.

Utviklar nytt spel
Svarstad og Solvik har samarbeidd med to bachelorstudentar frå Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag ved Høgskulen på Vestlandet i Bergen. Studentane har utvikla eit spel som er meir tilpassa hjerneslagspasientar på oppdrag frå Svarstad, Solvik og oppdragsgivar Lars Peder Vatshelle Bovim, seksjonsleiar ved Energisenteret for born og unge i Helse Bergen, høgskulelektor ved HVL og fysioterapeut. Dei skal vidare inn i eit samarbeid med ein masterstudent i same miljø som skal vidareutvikle spelet.

Stine og Jeanette skal halde innlegg på VR-dagen 13 september. Her skal også dei to bachelorstudentane halde eit innlegg om spelet.

Video: Rakkar

– Vi er veldig nøgde med å få tildelt midlar, og det vitnar om at vi har eit godt prosjekt, seier Hans Jacob Westbye. (Bilde: Rakkar)

Helse Førde fekk innvilga to søknadar om forprosjekt i Norges Forskingsråd sitt program Pilot Helse. Dei får 300.000 kroner kvar for å utvikle eit prosjekt som kan søkje på hovudutlysinga i Pilot Helse til hausten.

– Vi er veldig nøgde med å få tildelt midlar, og det vitnar om at vi har eit godt prosjekt. Vi ønskjer å utvikle nye løysingar og etablere forsking som vil gi ny kunnskap på feltet. Det vil ha nyskapande effekt for helsetenesteutvikling, samhandling mellom pasient og helseteneste og presisjonsbehandling av smerter etter operasjon.

Det seier Hans Jacob Westbye, overlege i Helse Førde og prosjektleiar for Presisjonsbehandling av postoperativ smerte gjennom digitalisert pasientmedvirkning og kartlegging.

Westbye sitt prosjekt har bakgrunn i at om lag 30 prosent av pasientar på verdsbasis opplever alvorleg eller ekstrem smerte i forbindelse med kirurgiske inngrep. Dårleg behandla akutte smerter gir auka risiko for komplikasjonar som infeksjonar og hjarteinfarkt, sein rehabilitering, lengre innleggingar og utvikling av kroniske smerter.

Prosjektet skal bygge vidare på det pågåande Helse Førde-prosjektet painpad, som digitaliserar pasientrapportert smerte etter operasjon. Det har tidlegare fått interne innovasjonsmidlar frå Helse Førde.

Helseteneste, forsking og næring hand i hand
I forprosjektet skal det etablerast eit konsortium mellom Helse Førde, Inventas AS, Norse Feedback AS og forsking ved Høgskulen på Vestlandet i Førde for å utvikle løysingar for pasientspesifikk postoperativ smertebehandling. Dei skal saman lage ein prosjektplan som vil danne grunnlag for søknad om Pilot Helse hovudprosjekt.

Innovative prosjekt av høg kvalitet
Helse Førde har også fått støtte frå Pilot Helse til vidareutvikling av prosjektet Dronar for effektivisering av helsenorge. Dette prosjektet skal bygge på droneprosjektet føretaka i Helse Vest er i gang med, som greier ut om dronar kan bidra til ei betre og meir framtidsretta løysing innan transport og logistikk. I første omgang ser vi på om det er mogleg å frakte blod- og vevsprøvar og legemiddel.

Målet no er å få med fleire sentrale aktørar, – skape breiare forankring og samarbeid med kommunar og fleire offentlege og private aktørar, slik at vi kan rigge oss for å søke hovudprosjekt. Prosjektet har tidlegare fått innovasjonsmidlar frå Helse Vest og frå Helse Førde.

Pilot Helse finansierer innovasjonsløp som kan bidra til bærekraft i helse- og omsorgstenesta og verdiskaping i norsk næringsliv. Totalt fekk dei inn 100 søknader, og 29 prosjekt fekk støtte.

– At vi har fått midlar til to prosjekt gjennom denne utlysinga vitnar om at Helse Førde har innovative prosjekt av høg kvalitet. Dette gjev stor motivasjon for å arbeide målretta vidare med innovasjon i helseføretaket, seier utviklingsdirektør Anne Kristin Kleiven.

Anne Kristin Kleiven, Utviklingsdirektør i Helse Førde.

Pilot Helse

• Alle prosjekt som siktar seg inn på tydelege behov i helsetenesta, kan søke om støtte.
• Forskingsrådet, dei regionale helseføretaka (RHF), Kommunesektorens organisasjon og SIVA samarbeider om ordninga.
• Fristen for hovudutlysinga er 15. September 2021. Det er ikkje nødvendig å ha fått støtte til forprosjekt for å søke.
• Dei to prioriterte tema for satsinga er ‘pasienten heime’ og ‘berekraftig helseteneste’.

Har du ein idé til innovasjon? Då kan du sende inn idéen til idémottaket. Du kan også ta kontakt med Gro Rukan, tlf: 91321392.

Kirsten Lerum Indrebø utviklar ein ny metode for måling av meistring, helse og livskvalitet for stomiopererte. Dette skal gjere konsultasjonar betre for pasientar og sjukepleiarar.

– Pasientane er veldig nøgde og seier at systemet gjer at dei kan ta opp ting dei ikkje visste dei kunne snakke om eller som er vanskeleg å få fram.

Det seier Kirsten Lerum Indrebø, stomi- og kontinenssjukepleiar i Helse Førde og stipendiat ved Høgskulen på Vestlandet.

Som ein del av doktorgradsprosjektet hennar, utviklar ho ein ny metode for å følgje opp stomiopererte. Før time i poliklinikk får pasienten tilsendt ei lenke til eit elektronisk spørjeskjema i eit klinisk tilbakemeldingssystem, som er digitale verktøy der pasientar gir informasjon som kan nyttast i behandlinga.

– Her svarar dei på kor stor utfordring dei opplever innanfor ulike tema. Sjukepleiaren kan sjå svara før timen og nytte dei som støtte i samtalen med pasienten, seier ho.

I etterkant kan pasienten gje tilbakemelding om korleis dei opplevde konsultasjonen.

Betre persontilpassa rettleiing
– Hensikta er å få pasienten si stemme betre fram og at tema som lett kan bli oversett av sjukepleiarane eller underrapportert frå pasienten blir sett på dagsorden. Det pasienten rapporterer som viktigast blir dermed diskutert først i konsultasjonen, fortel Indrebø.

Dette gir betre persontilpassa rettleiing og betre meistring for dei som lever med stomi.

Sjukepleiarane får eit meir presist innblikk i kva pasienten sine utfordringar er og kan dermed rettleie pasienten betre.

– Ein får òg fram data som kan brukast til forsking. Dette kan vere aktuelt for til dømes studentar som skal ta mastergrad i stomi- og kontinens-sjukepleie, seier ho.

Indrebø fortel at sjukepleiarane får eit meir presist innblikk i kva pasienten sine utfordringar er og kan dermed rettleie pasienten betre.

Første i verda
Ideen til systemet har kome gradvis medan ho har jobba som stomisjukepleiar.

– Vi sakna eit instrument som kunne gi pasienten endå betre nytte av konsultasjonane, så har vegen blitt til undervegs, fortel ho.

Tidlegare har ein berre brukt slike skjema innan forsking. Metoden ho utviklar er det første i verda som er aktivt i bruk i sjølve pasientbehandlinga innan stomiomsorg. Systemet er eit liknande konsept som tilbakemeldingssystemet Norse, som også har utspring i Helse Førde.

Arbeidet med å innføre systemet starta hausten 2017 då dei begynte å bruke spørjeskjema for alle stomiopererte som gjekk i poliklinisk oppfølging på Førde sentralsjukehus.

Stor interesse
Indrebø fortel at det er stor interesse for å implementere systemet i resten av Helse Vest. Til dette arbeidet har prosjektet søkt Helse Vest sine innovasjonsmidlar.

– Det vi gjer i Førde er ei pilotutprøving for å gjere konseptet betre. Vi gjer testar og ser om spørjeskjemaa fungerer slik som vi har tenkt, seier ho.

Ambisjonen lengre fram i tid er å få systemet bredda til heile Norge, noko som vil vere til god hjelp for dei om lag 20 000 i Noreg med ulike former for uro- eller tarmstomi.

Første stomi-sjukepleiaren i Sogn og Fjordane
Indrebø var ferdig utdanna sjukepleiar i 1982 og har lang klinisk erfaring, hovudsakleg frå kirurgisk avdeling på Førde sentralsjukehus, der ho også var avdelingssjukepleier i sju år.

I 1998 starta ho opp stomiklinikk ved Førde Medikal, og i 2000 starta ho opp Stomiklinikken ved Kirurgisk poliklinikk på sjukehuset. Ho har vore ein pådrivar for å bygge opp fagmiljøet der.

– Stomiklinikken har vakse og utvikla seg frå då eg var der ein dag i veka, til at vi no er tre sjukepleiarar som kvar av oss arbeider 1-3 dagar per veke. Sidan eg i mange år var den einaste i Sogn og Fjordane med denne utdanninga, så har eg heile vegen vore opptatt av å halde meg oppdatert og vidareutdanne meg, fortel ho.

Ho har teke vidareutdanningar i lindrande behandling, rettleiing av studentar og i stomisjukepleie. I tillegg har ho master i sjukepleievitskap ved UiB.

– Kirurgisk avdeling si velvilje opp gjennom åra til å støtte meg økonomisk og gi meg permisjon til fagleg oppdatering har vore særs viktig, seier ho.

Her er døme på informasjon stomi- og kontinenssjukepleiarane får opp på skjermen sin.

Finansiert av Norsk Sjukepleiarforbund.
Doktorgradsprosjektet er finanisert av Norsk Sjukepleiarforbund. Dei deler ut få stipend, så å få stipend herfrå heng høgt. Indrebø var ein av 14 søkarar og var den einaste som fekk tilslag.

– Doktorgradsprosjektet har to delar. Det eine går ut på å implementere systemet i klinikken og det andre er å forske på om kvaliteten på spørjeskjemaa er gode nok, seier ho.

Så langt har ho og medforfattarar publisert fire forskingsartiklar i samband med prosjektet, som er rettleia av John Roger Andersen, professor i sjukepleievitskap ved Høgskulen på Vestlandet og forskingskoordinator i Helse Førde.

– Forskings- og innovasjonsavdelinga og John Roger har hatt ei viktig rolle i dette arbeidet. Utan dette samarbeidet hadde nok ikkje dette prosjektet vore starta, seier Indrebø.

Marit Solheim, forskingsleiar ved Helseforsking Sogn og Fjordane, meiner dette er eit viktig prosjekt.

–  Kirsten har hatt og har stor betyding for å byggje gode tenester til pasientgruppa og for stomisjukepleiemiljøet, både her i regionen og nasjonalt. Prosjektet hennar inneber både forsking og innovasjon, og er forbilledleg med tanke på å kunne utvikle og implementere kunnskapsbasert praksis, seier Solheim.

Aktiv i fagmiljøet
Indrebø har i mange år vore særs aktiv i fagmiljøet innan stomi- og kontinenssjukepleie.

– Stomi- og kontinenssjukepleiarar, spesielt i Helse Vest-regionen, har vore viktige diskusjonspartar gjennom mange år, seier ho.

Ho har vore leiar for Norsk Sjukepleiarforbund si nasjonale faggruppe av sjukepleiarar i stomiomsorg, og er òg medforfattar for det elektroniske prosedyreverket (VAR Healthcare) for stomi og til dels også for gastrostomi. I tillegg har ho vore med på å utvikle anbefalinga for oppfølging av stomiopererte i Noreg, som var publisert i 2020 og som no blir omsett til engelsk og kjem ut internasjonalt.

Ho har lenge vore involvert i undervisning for vidareutdanninga til stomi- og kontinenssjukepleiarar, og har vore medforfattar på fleire lærebøker og informasjonsmateriell om stomi og inkontinens.

I 2017 vart ho tildelt Helse Førde sin Kvalitetspris for arbeidet hennar med forbetring av kvaliteten på tenestene til stomiopererte pasientar.

Doktorgradsprosjektet skal vere ferdig i løpet av 2022.

Arbeidet med utarbeiding av handlingsplan for forsking og innovasjon i Helse Førde er no i gang.​

Styret i Helse Førde har vedteke ein forskings- og innovasjonsstrategi for perioden 2020-2025. Strategien har som overordna mål at Helse Førde skal bli ein varig forsking- og innovasjonsorganisasjon.

Det er utarbeidd åtte mål– og tiltakspakkar i strategien. For å kunne realisere desse er det naudsynt å lage ein handlingsplan med målretta tiltak.

Det er oppnemnt ei styringsgruppe og ei arbeidsgruppe forankra i føretaksleiinga og i linja for utarbeiding av handlingsplanen. Kvar klinikk og stabsområde har oppnemnd deltakarar til arbeidsgruppa. Målet er å lage ein handlingsplan med målbare mål og konkrete tiltak som bidreg til å realisere forskings –og innovasjonsstrategien.

Arbeidet med planen vil halde fram no utover våren. Det vil kome ei ny oppdatering når handlingsplanen er ferdig utarbeidd.