Trykk på posteren for å sjå full størrelse

Korleis kan vi som sjukepleiarstudentar formidle livreddande førstehjelp i aldersgruppa 11-13 år på ein god måte? 

Senter for helseforsking gratulerer sjukepleiarstudentane Sarah-Helen Fuglestrand, Benedicte Kallekleiv, Helene Skjærli, Martine Fossheim og Irene Bakketun som gikk seigrande ut av posterkonkurransen som var arrangert for studentane i forbindelse med forskingsdagane 2018. Trykk på posteren for å sjå vinnarbidraget!

Komiteens vurdering av fyrsteplassen trakk frem at posteren har eit fint visuelt uttrykk og eit klart bodskap. Temaet er svært dagsaktuelt og viktig i ein samfunnskontekst. Tittelen «Med livredding på timeplanen» er beskrivande for prosjektet, og alle vesentlege element for å forstå kva som vart gjort, kvifor og resultat kom tydeleg frem. Komiteen er i tillegg imponert over omfanget av aktiviteten med totalt 153 elevar på fire ulike skular. Alt i alt ein flott poster!

Psykolog Kristina Osland Lavik nådde opp i den svært tøffe konkurransen om doktorgradsstipend i Helse Vest. – Det er svært gledeleg at Lavik har fått tildelt dette stipendet. – Dette er eit trangt nålauge, og syner at Lavik sitt doktorgradsprosjekt har høg kvalitet både forskingsmessig og med klinisk relevans. Her er det berre til å seie gratulerer, og lukke til med viktig arbeid, seier klinikkdirektør for psykisk helsevern Børge Tvedt.

– Forskingsmiljøet rundt forskingsgruppa for psykisk helse og rus leverer stadig gode og relevante prosjekt, og dette er ei viktig anerkjenning både av denne forskingsgruppa, og det vi i lag med Høgskulen på Vestlandet har utvikla gjennom Senter for helseforsking. Det er viktig for oss å drive klinikknær forsking, og psykiatrisk klinikk i Førde har klart å leggje til rette for dette, sjølv i relativt små fagmiljø samanlikna med dei vi konkurrerer med, avsluttar Tvedt.

Berre 21% av dei som søkte midlar fekk tildeling. Senter for helseforsking gratulerer!

I samband med prosjektet «framtidas lokalsjukehus» i Nordfjordeid vart det gjort endringar i den kirurgiske akuttberedskapen, noko som skapte mykje debatt og motstand lokalt. Sjølv om alvorlege hastehendelsar ofte blir teke hand om av luftambulanse/redningshelikopter, så er det ikkje alltid denne kan kome t.d. grunna vanskelege vêrtilhøve.

Seniorrådgjevar ved fag- og utviklingsavdelinga i Helse Førde og Ph.D Hans Johan Breidablik

I prosjektet vart det difor løyvd midlar til eit følgeforskningsarbeide der ein skulle sjå på korleis det gjekk med dei pasienttilfella der ein ikkje kunne få luftambulansen, men måtte bruke det ordinære systemet med bilambulanse. Det er så langt arbeidd med to forskningsartiklar, og den eine er no publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care. 

Utgangspunktet var ein gjennomgang av alle kansellerte luftambulanseoppdrag i perioden 2010-2013, som utgjorde 172 oppdrag med til saman 180 pasientar, der dei viktigaste årsakene var akutt hjartesjukdom, hjerneslag og skadar. 2/3 var primæroppdrag til hendelsesstaden og resten var sekundæroppdrag (overflytting frå eit sjukehus til eit anna).

Den andre, foreløpig upubliserte; artikkelen tek for seg konsekvensar i form av tapte leveår for dei pasientane det galdt, medan artikkelen her ser på kva behandling og involvering frå primærhelsetenesta desse pasientane fekk.

Det viste seg at i heile 95% av primæroppdraga vart kommunal legevaktslege varsla, og desse deltok i undersøking/behandling i 62% av tilfella. Om lag i 1/3 av desse 62% følgde legevaktslegen med ambulansen til sjukehus. Ellers var det oftast ambulansearbeidar som følgde pasienten vidare frå hendelsesstaden til sjukehus (121 av 180 tilfelle), men også anestesilege, jordmor og anestesisjukepleiar var involverte i nokre av tilfella. I 41% av tilfella vart det ikkje gjeve nokon spesifikk behandling utover surstoff under transportane. I overflyttingsoppdraga til større sjukehus fekk 10% aktiv pustestøtte.

Studien konkludera med at både ambulansearbeidarar og legevaktslegar har viktige rollar i dei tilfella då luftambulanse ikkje kan komme til staden.

Korleis er det å leve med kronisk obstruktiv lungesjukdom gjennom ulike fasar og mange møte med helsevesenet?

Forskargruppa kom fram til to hovudtema gjennom analyse av kvalitative intervju: «Kampen for å halde det gåande» og «Behovet for kontinuitet og kompetent hjelp». Dei intervjua fortalde at dei opplevde komplekse endringar gjennom sjukdomsforløpet. Dette omfatta endringar i rolle og funksjon og krevjande forværringsepisodar med akutte kriser og stadige nye utfordringar i eigenomsorga. Alle fortalte om stort behov for, og nytte av opplæring, rehabilitering og kyndig oppfølging gjennom heile sjukdomstida. Men slett ikkje alle mottok den hjelpa dei hadde behov for. Ofte møtte dei helsepersonell som syntes å mangle kompetanse på lungesjukdommen, og då vart pasientane utrygge. Slike møte hindra dei i å søke hjelp også når dei burde ha gjort det.

Bilete av heile forskargruppa ved oppstart av prosjektet. Bakerst frå venstre: Brukar Steinar Valvik (død november 2016) og brukar Nina Marie Dolmen. Andre rekke: Professor Ellen Karine Grov HVL, ergoterapeut Evy Irene Aarsheim Flora kommune, høgskulelektor Tone Larsen HVL, brukar Aud Jenny Jensen. Fremste rekke:Førsteamanuensis Anne-Grethe Halding HVL, spesialsjukepleiar Grete Berg Grimelid Helse Førde og brukar Sissel Stavøstrand.

I 2012 kom nye nasjonale retningsliner for oppfølging av denne pasientgruppa. Både funna i denne studien, og frå ei spørjeundersøking til personar som lever med denne sjukdommen i Sogn og Fjordane, gjort av same forskargruppa, tyder på at det er langt igjen før tilrådingane i desse retningslinene er følgt opp, spesielt i kommunehelsetenesta. Og- når pasientane opplever at kommunehelsetenesta manglar kompetanse og ikkje gir den hjelpa pasientane treng, så tek dei heller kontakt med spesialisthelsetenesta. Funna tyder på at kompetanseheving og innføring av nye rutinar i kommunehelsetenesta i forhold til rehabiliterings- og opplæringstilbod samt kontrollar er heilt nødvendig for å gi desse personane betre oppfølging og muligheit til å halde sjukdommen sin i sjakk.

Publikasjonen er ein av fire frå eit fleirårig samarbeidsforskingsprosjekt med sterk brukarinvolvering. Link til artikkel finn du her.

Anne-Grethe Halding, førsteforfattar, er sjukepleiar og førsteamanuensis ved Fakultet for helse- og omsorgsvitskap ved Høgskulen på Vestlandet, Campus Førde. Ho har leia samarbeidsprosjekta «Styrking av brukardeltaking» og «Brukarbaserte oppfølgingstenester for personar som lever med KOLS». Prosjekta er finansiert av Høgskulen i Sogn og Fjordane og Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering via Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke.