Ubehaget i eldreomsorga

/in /by

Å tørke spyttklyser utan å kny, å smile sjølv om nokon skjerer tenner så det kvin: Forskar Anne Marie Sandvoll har teke føre seg sider av pleiearbeidet som ein helst ikkje snakkar om.

Det står ikkje noko særleg om det i lærebøker om sjukepleie. Det blir lite omsnakka i samfunnet generelt. Sjølv blant pleiarane er det eit tema som i stor grad er tabulagt: skitt, kroppsvæsker på avvegar, upassande åtferd og andre pinlege eller uappetittlege sider ved det å jobbe på ein sjukeheim.

– Dette er ting som det berre blir forventa at pleiarane ordnar opp i. Kjenslene og handlemåtane deira kring det ubehagelege er lite forska på, og lite påakta. Difor ønskte eg å sjå nærare på det, seier Anne Marie Sandvoll, ph.d.-kandidat ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, Avdeling for Helsefag.

Fredag 6. desember disputerte ho for doktorgraden ved Universitetet i Bergen. Tittelen på avhandlinga er: ”Vi berre gjer det” – beskrivingar av skjult pleiepraksis i sjukeheim.

Mannen som kledde seg naken

Våren 2009, på ein sjukeheim i Sogn og Fjordane: Ein eldre mann sit aleine på kjøkkenet, medan pleiarar går fram og tilbake mellom kjøkkenet og romma. Det er føremiddag, mannen er nydusja og påkledd, og skal om kort tid få servert lunsj i lag med dei andre. Pleiarane har avslutta morgonstellet av alle bebuarane, og er i ferd med å servere saft og frukt på romma.

Så byrjar mannen å kle av seg. Eitt for eitt fell plagga til kjøkkengolvet. Ein pleiar oppdagar kva som skjer, og kjem springande til: ”Nei, nei, ikkje gjer det!” seier ho, men han høyrer ikkje etter. Fleire kjem til og vil stoppe han. Så tissar han, midt på kjøkkengolvet, og held fram med å kle av seg.

Snart er det fire-fem pleiarar rundt mannen, men han viftar dei vekk. Pleiarane er opprådde – klarer ikkje anna enn å stå og sjå på han. Til slutt står han naken framfor dei.

I nokre minutt er kaoset komplett, og det er ei kjensle av panikk blant alle i rommet. Mannen klarer ikkje å seie kva han vil, og pleiarane klarer ikkje å handle. Men så går ein og hentar nye klede til mannen, og ein annan tørkar golvet. Umerkeleg snur situasjonen. Mannen roar seg, får på seg nye klede og verkar tilfreds. Fred og orden er oppretta på ny, og dagen kan halde fram.

Under seks månader med feltarbeid på to ulike sjukeheimar, var dette den einaste situasjonen Sandvoll var vitne til der pleiarane synleg mista fatninga.

– Hendinga blei ein del av avhandlinga mi, for den reiste viktige spørsmål: Kvifor blei det så vanskeleg for pleiarane nett då? Elles ordnar dei jo opp heile tida i uventa situasjonar, anten det gjeld oppkast, astmaanfall eller avføring på feil plass. Slikt handterer dei vanlegvis heilt fint.

Elegansen i pleiekulturen

Nett i den situasjonen vart det for mykje for dei, kom ho fram til. ”The Double Embarassement” vart tittelen på artikkelen som Sandvoll sidan publiserte i International Journal of Nursing Practice. Ein naken kropp kan pleiaren fint hanskast med – bak eit skjermbrett på rommet, eller på badet. Tiss på golvet er også råd å takle, når det skjer bak lukka dører.

Problemet var at det skjedde på heilt feil plass, midt i eit fellesrom med store vindauge, utan skjermbrett. Eit rom der pårørande eller andre bebuarar når som helst kunne komme inn – til alt overmål også eit kjøkken, der tissing og naken kropp blir ekstra upassande. Slik vart situasjonen dobbelt pinleg.

– Det var vanskeleg å skulle skildre episoden. Eg ville ikkje kritisere pleiarane eller framstille dei som klønete – men vise kor krevjande dette faktisk var for dei tilsette, seier Sandvoll.

Den nakne mannen på kjøkkenet var ein ekstrem variant av slikt som pleiarane er oppøvde til å takle i det stille, utan å gjere noko nummer ut av det. Gjennom feltarbeidet sitt vart Sandvoll djupt imponert over korleis pleiarane gjennom erfaring hadde utvikla ei evne som gjorde pinlege situasjonar til å bere.

Det ubehagelege blei gjerne meistra ved det sjukepleieforskaren Jocalyn Lawler kallar minifismer, såg Sandvoll. Minifismer blir brukte for å avgrense situasjonen, gjere den mindre eller definere situasjonen som ikkje noko å bry seg om. Ho hugsar ein mann som gjekk nedover gangen på sjukeheimen med tung bleie hengjande ned inni buksa, som på eit småborn. Då kom ein pleiar opp bak han, strauk han lett over ryggen og sa: ”Skal ikkje du og eg ta oss ein liten tur på rommet ditt?”

– Gang på gang vart eg imponert over kor elegant pleiarane takla ting. Alt dei gjorde utan at det stod nokon plass – alt dei gjorde så fint og riktig.

Intuitive handlingar

Eigentleg var det noko heilt anna Sandvoll hadde tenkt å forske på, då ho starta doktorgradsarbeidet sitt i 2008. Gjennom langvarig feltarbeid på to sjukeheimar i Sogn og Fjordane observerte ho pleiarar i den daglege praksisen deira, med fokus på det nære møtet mellom pleiar og bebuar. Tanken var å undersøkje i kva grad kvalitetsforskrifta for sjukeheimar vart følgd opp. Særleg var ho oppteken av tema som medverknad og verdigheit.

Det skulle vise seg at kvalitetsforskrifta var noko som pleiarane flest korkje kjende til eller brydde seg om. Arbeidet deira var langt meir intuitivt, og lite prega av forskrifter eller retningslinjer. Men rutinar var viktige for dei. Sandvoll tolka funna i lys av Bourdieu sin teori om habitus. Den går ut på at praktisk handling er lite styrt av teori eller regelsystem, men derimot av den praktiske sansen, som er oppfinnsam, vanskeleg å føresjå og improviserande.

”Eit anna spor eg såg var ein slags automatikk i pleiarane sine bevegelsar. Dei såg ut til å bevege seg ut og inn av romma nærast automatisk, og det såg ut til at dei alltid visste kva dei skulle gjere,” skriv Sandvoll i avhandlinga.

Når ho spurde dei ”korleis har det at du gjer det slik?” svara dei ofte at ”eg berre gjer det”. Og om dei blei spurt ”korleis veit du kva den enkelte ønskjer” svara dei at ”eg berre veit det”.

Upopulært tema

I feltarbeidet brukte Sandvoll 45 informantar. Etter kvart vart ho meir og meir oppteken av alt det usagte – arbeidet som ingen snakka om. Alt det som vart forbunde med ei eller anna form for ubehag. Det pressa seg fram, for ho såg kor sentralt det var for pleiarane sjølve. Samfunnet beskriv seg sjølv heile tida, men aldri fullt ut, reflekterer Sandvoll i avhandlinga si – og då blir det ei oppgåve for samfunnsforskarar å avdekke det skjulte arbeidet.

– Det hadde vore mykje hyggelegare å skrive om behovet for aktivitetar, song og musikk. Sånt synst alle det er greitt å høyre om. Men det eg skriv om, blir av mange oppfatta som ekkelt, noko dei helst ikkje vil høyre om, seier Sandvoll.

Det tok lang tid å få pleiarane til å snakke om det ubehagelege. Å erkjenne at dei kunne tenkje at noko var ekkelt eller fråstøytande kring pleiearbeidet, sat langt inne. Dei er opplærde til å oversjå det, tole det, ikkje snakke om det.

Undervegs i arbeidet med doktorgraden, har ho opplevd å få sterke reaksjonar – både på manusutkast og presentasjonar. Fagfeller og andre i pleiesektoren har reagert på at ho tek føre seg desse sidene av yrket. Nokre har meint det var stigmatiserande, andre at ho skremmer folk vekk frå ein sektor som sårt treng meir arbeidskraft.

– Mange gonger har eg blitt fortvila, for det kjentest så viktig å fortelje om, men samstundes, så vanskeleg. Eg har tvilt mykje, seier Sandvoll.

No, etter mykje jobbing med orda kring temaet, kjenner ho seg trygg på at det er rett å løfte temaet fram i lyset. Det er ei anerkjenning av kompleksiteten ved pleieoppgåva, meiner ho.

– Det ligg eit tolmod i det, og noko usagt, som eg beundrar veldig. Eg tenkjer at det er godt for pleiarar å få vite at det er normalt å tenkje at nokre ting er ekle. Det skal vere lov å snakke om det som er ubehageleg – og at dei i handteringa av desse tinga, gjer ein viktig og vanskeleg jobb.

Av Katrine Sele

Kvalheim tildeles pris i USA

/in /by

Med solid forankring i Bergen har Olav Martin Kvalheim gjort seg et internasjonalt navn innen kjemometri – avanserte statistiske og matematiske metoder for å analysere måleresultater. Nå mottar han heder og ære i USA.

Professor John Roger Andersen (t.v.) og professor Geir Kåre Resaland.

Olav Martin Kvalheim, professor II ved avdeling for helsefag, mottar i disse dager pris for «Outstanding Achievements in Chemometrics» på en stor konferanse i USA, Eastern Analytical Symposium & Exposition (EAS). På konferansen deles det ut pris for fremragende prestasjoner innen sju forskjellige forskningsfelt, og Kvalheim er den eneste prisvinneren som må reise over dammen for å ta imot sin utmerkelse.

Kvalheims merittliste er lang. I begrunnelsen for tildelingen beskriver EAS en svært aktiv forsker som har bygget opp kjemometri som en fagdisiplin ved Universitetet i Bergen, der han har vært ansatt siden 1989. Som professor har han veiledet 20 doktorgradsstudenter og 12 post.doc-stipendiater. Med blant annet 150 vitenskapelige publikasjoner og like mange konferansebidrag og foredrag verden rundt under beltet er Kvalheim også en internasjonal bidragsyter innen sitt vitenskapsfelt. I tillegg er han engasjert i innovasjon og kommersialisering av forskning, og har mottatt flere priser for dette arbeidet.

Fokus for Kvalheims arbeid har vært utvikling og anvendelse av kjemometriske metoder for tolkning av komplekse reelle systemer som en møter både i industrielle settinger og innen det biomedisinske feltet, for eksempel for å avsløre biomarkører i instrumentelle profiler som kartlegger hundrevis av kjemiske komponenter. Han er med sin ekspertise svært sentral i forskningsmiljøet på fedme og folkehelse ved Høgskulen i Sogn og Fjordane og Helse Førde. Kvalheim bidrar også på dette feltet i Active Smarter Kids-studien ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Der skal effekten av elevers fysiske aktivitet i skolen måles ved hjelp av blant annet blodprøver og biomarkører.

Eastern Analytical Symposium & Exposition gjennomføres årlig på østkysten av USA og har siden oppstart i 1959 vokst til å bli en viktig og internasjonal arena for analytiske forskere som ønsker å oppdateres på nyeste forsking og teknologiske innovasjoner. Tematisk dekker konferansen alt fra bioanalyse, farmasøytisk analyse og rettsmedisinsk analyse til miljøanalyse. Kvalheim skal i forbindelse med prisutdelingen holde en presentasjon om sitt arbeid med tittelen «Interpretation and Measures of Variable Importance in Multivariate Data by Latent Variable Modeling».

Ensomhet – vår nye folkesykdom

/in /by

Ensomhet er et alvorlig samfunnsproblem, mener en gruppe forskere tilknyttet Høgskolen i Hedmark og Høgskulen i Sogn og Fjordane. 76 prosent av eldre kronisk sjuke følger seg ensomme.

Link til video: https://www.nrk.no/video/PS*118991

Kari Kvaal ved Høgskulen i Hedmark, sammen med Kari Kvigne og Anne-Grethe Halding fra HiSF, har studert ensomhet hos eldre. NRK intervjuet Kvaal da de belyste temaet i et nyhetsinnslag tidligere i høst (se over). Funnene i studien er publisert i den vitskapelige artikkelen ”Social provision and loneliness among older people suffering from chronic physical illness. A mixed-methods approach” i Scandinavian Journal of Caring Sciences.

Ikke noen vanlig slankekur

/in /by

Eli Natvik har forsket på fedmekirurgipasienter åtte år etter operasjonen. «- Halvparten av dem jeg intervjuet gikk ned mellom 95 og 110 kilo og mistet halve kroppsvekten. Mange skjønner ikke hvor krevende det er,» forteller hun til Bergens Tidene.

Hvordan oppleves det å gå fra 200 kilo til 83? Eli Natvik forsker på livet etter sjukelig overvekt. I fjor ble det gjennomført 683 fedmeoperasjoner i Helse Vest, og ekspertisen holder til ved Førde sentralsjukehus. Omfanget av operasjoner øker dramatisk. Men fortsatt finnes det lite forskning på hvordan det går med pasientene noen år etter denne tøffe transformasjonen.

Natvik møtte pasientgruppen først da hun jobbet som fysioterapeut i Helse Førde. Nå er hun stipendiat ved Universitetet i Bergen, og er tilknyttet forskningsmiljøet «Folkehelse og fedme» ved Helse Førde og Høgskulen i Sogn og Fjordane. I doktorgradsprosjektet har Natvik dybdeintervjuet åtte pasienter fem år etter at de undergikk fedmeoperasjon. Resultatet er nylig publisert internasjonalt i artikkelen «Totally Changed, Yet Still the Same. Patients» Lived Experiences 5 Years Beyond Bariatric Surgery».

Bergens Tidene gjengir Natviks funn i en ny artikkel om nå er tilgjengelig i nettavisen.

«Forskingstorget» engasjerte barna

/in /by

Kva finst i drikkevatnet ditt? Kva eigenskapar har blodet? Korleis ser ein ambulanse ut på innsida?

Dette og mykje meir kunne dei som besøkte forskingstorget på skywalken i Førde laurdag 28. september få svar på. Det var stor aktivitet på alle stasjonane denne dagen, og over 70 barn deltok på forskingsrebusen som kravde at barna var innom alle dei ulike stasjonane. Her kan du sjå nokre bilde frå torget, som vart arrangert i samband med Forskingsdagane 2013.

Viktige og vanskelige relasjoner

/in /by

Marianne Gjertsen forteller om sitt doktorgradsarbeid til bladet Kreftsykepleie: -Jeg er opptatt av hvordan kreftsjukdom påvirker relasjoner til pårørende, og betydningen av relasjonene ved alvorlig sjukdom.

Marianne Gjertsen tok for alvor tak i spørsmålet i sin mastergradsoppgave «Betydningsfulle relasjoner», og forsker nå videre på temaet som doktorgradsstipendiat ved Høgskulen i Sogn og Fjordane og ph.d.-kandidat ved UiO. Til fagbladet Kreftsykepleie forteller hun at interessen har fulgt henne siden hun selv mistet moren mens hun var ung sjukepleierstudent. Les hele intervjuet her

Gjertsen tok med seg erfaringen som pårørende inn i sitt virke som sjukepleier, og lot den bli en inspirasjon i arbeid med alvorlig sjuke og døende pasienter og deres pårørende. I mange år arbeidet hun med kreftpasienter som sjukepleier, blant annet på gynekologisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus, ved Stavanger Universitetssykehus og i Helse Førde.

Nå har hun i sitt doktorgradsarbeid spisset seg inn mot de eldre kreftpasientene og deres pårørende, fordi lite forskning er gjort eksplisitt på denne aldersgruppen. Gjertsen ønsker å forstå hvordan eldre kreftsjuke pasienter og deres pårørende opplever relasjonene til hverandre i palliativ fase av sjukdommen.

Datamaterialet skal inneholde 30 familieintervjuer, der pasienten blir intervjuet sammen med en eller flere av sine nærmeste i en form for fokusgruppeintervju.

– Det er en metode som er lite brukt innen palliasjon, og jeg tror at jeg kan få mer data eller andre data med denne metoden enn om jeg intervjuet dem hver for seg, forteller Gjertsen. Hun skal også supplere de kvalitative dataene med kvantitative data fra spørreskjemaer rettet mot de pårørende.

Rekrutteringen av informanter har vist seg å være tidkrevende, og Gjertsen tror at både pasientgruppen, temaet og metoden kan være årsak. – Det er kanskje vanskelig å snakke om dette sammen med sine, mener hun. Med hjelp fra sjukepleiere i hjemmesjukepleie og på poliklinikker, samt noen leger, har hun nå rekruttert 23 pasienter med pårørende og nærmer seg målstreken. Disse kommer fra Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og kommunene Lillesand, Lillehammer, Gausdal, Ringebu og Øyer, dit Gjertsen har måttet utvide informantsøket.

Ellen Karine Grov, professor II ved Avdeling for helsefag, er hovedveileder for doktorgradsarbeidet, mens Gjertsens to biveiledere er Marit Kirkevoll ved UiO og Grete Eilertsen ved HiBu.

Pris for beste poster

/in /by

I samband med Forskingsdagane 2013 var det utlyst ein posterkonkurranse i høgskulen og Helse Førde. Deltakarane konkurrerte i tre klassar: ein klasse for poster frå kvalitetssikringsprosjekt, ein for forskingsposter og ein for studentposter.

Det var totalt 19 posterar med i konkurransen og 11 av desse var studentposterar.

Førstepremien for forskingsposterar blir delt mellom to likeverdige vinnarar: Reidar Hjetland og Ane Kristiansen Solbraa.

                            Posteren til Ane Kristiansen Solbraa tek føre seg endringar i levesett for folk i Sogn og Fjordane, og konkluderer med at det er grunn til å ta den allmenne vektauken og nedgangen i fysisk aktivitet i fylket på alvor. Ut av eit stort    og komplisert forskingsmateriale har ho klart å finne ei tydeleg og viktig historie. Historia blir bra kommunisert i både tittel, grafar og fotografi. Dessutan er utforminga av plakaten svært estetisk og ryddig.
  Posteren til Reidar Hjetland tek føre seg samanhengar mellom kjønn, alder, flåttbitt og borrelia-smitte. Medan eldre kvinner rapporterer flest flåttbitt, er det likevel menn som oftast blir smitta. Tittelen er morosam og interessevekkjande, og poenget kjem bra fram i grafane som er brukte. Språket er konsist, og presentasjonen ryddig og fin.
                                                      Førstepremien for studentposterar går til Linda Sandven, Maiken Solås, Ellen Øren og Lise Svendsen. «Mobiltelefon – en bakteriebombe?» er spørsmålet dei stiller i tittelen. Dei har undersøkt dette gjennom spørreundersøkingar av sjukehustilsette og bakterieprøver frå mobiltelefonar, og finn ut at dette er noko å ta på alvor – særleg utifrå at få tilsette tenkjer noko særleg over denne faren. Problemstillinga er interessant og framgangsmåten god, og prosjektet kjem tydeleg fram gjennom tekst, bilde og pai-diagram.

I kategorien Kvalitetsprosjekt og populærvitskapleg formidling var det berre eitt bidrag i år, og det blir ikkje delt ut pris. posteren av Irene Aasen Andersen, Sissel Hjelle Øygard og Olivia Sissil Sunde får heiderleg omtale. Den handlar om eit viktig prosjekt der studentar kartla ernæringsstatus hos eldre, og kva dette hadde å seie for å få til eit meir systematisk arbeid med ernæring.

Med i juryen: forskingsleiar ved Senter for helseforsking, Marit Solheim (leiar), kommunikasjonsrådgjevar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, Katrine Sele, og viserektor for FoU ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, Erik Kyrkjebø.

Dypdykk i helseforskningen

/in /by

På Forskningsdagene 2013 ble «et hav av muligheter» innen helseforskning presentert i Førde. Det inneholdt både lumske rovfisk, skjulte verdier, moderne barometer og nye fangstmetoder.

Hva skjer når ingeniører og medisinere skal forske sammen? Det var ett av de første spørsmålene som ble tatt opp på Forskningsdagene i Førde 2013. Et tettpakket seminarprogram som presenterte helseforskning fra Helse Førde og Høgskulen i Sogn og Fjordane ble nemlig åpnet av et eksemplarisk samarbeidsprosjekt mellom de to institusjonene. Pawel Mielnik var medisineren og Marcin Fojcik var ingeniøren som måtte enes om, som Fojcik sa, hvorvidt en veske er noe som hører hjemme inne i kroppen eller over skulderen.

Marcin Fojcik presenterer teknologi-siden i MEDUSA-prosjektet

De to presenterte MEDUSA-prosjektet, som skal utvikle en maskinell standardisert diagnostisering av artritt – leddbetennelse – ved hjelp av ultralyd og kunstig intelligens. Formålet er å kunne diagnostisere store pasientgrupper etter felles standard for å forske på behandling. Da er det ikke bare dataprogrammet som må lære å gjenkjenne et menneskeledd, men også mange faggrupper som må lære hverandres språk.

Nye rutiner i praksis

Annen kunnskap ligger nærmere overflaten i helseforskningshavet, og ofte handler det om å ta den i bruk. Anne-Margrethe Hjertenes fra Utviklingssenteret for sjukeheimar og heimetenester i Sogn og Fjordane presenterte gode resultater fra forbedringsarbeid rettet mot legemiddelbruk i sjukeheimen. Ved strukturerte legemiddelgjennomganger for beboerne opplevde sjukeheimen i Flora økt registrering og nedgang i medikamentbruk per pasient. I tillegg kom alternative tiltak til medisiner i fokus som en bieffekt av prosjektet, og sjukepleiefokuset hos de ansatte ble styrket.

Prosjektet fra Flora kommune ble presentert av Anne Margrethe Hjertenes, Uviklingssenteret

Skjulte verdier

Ikke alt er lett å forske på, selv om det er nærme. Anne Marie Sandvoll, stipendiat ved Høgskulen i Sogn og Fjordanes avdeling for helsefag, intervjuet pleiere på pleiehjem om deres kunnskap og praksis. «Eg berre veit det,» var svaret hun ofte fikk. Nitidig observasjonsarbeid avslørte at bak dette uartikulerte forholdet til egen kunnskap og erfaring lå det en «skjult» pleiepraksis som var sterkt inkorporert og vanskelig å endre.

Anne Marie Sandvoll

Hva skjedde når pleierne møtte nye forskrifter, kom opp i uventede og pinlige situasjoner eller måtte tåle ubehagelig adferd hos beboere? For å forstå dette måtte Sandvoll først bruke mye tid på å vinne tillit hos pleierne hun observerte og intervjuet. På Forskningsdagene fortalte hun fra resultatene som hun til nå har presentert med to publiserte artikler, mens en tredje er på vei.

Å «fange» endring i forskning

Psykolog og forsker Christian Moltu bidro med et kritisk blikk på både egen og andres forskning på endringsprosesser i psykoterapi. At psykoterapi gir bedring hos flertallet av pasientene er grundig etablert kunnskap, men hva er det som gjør pasientene bedre? Type psykoterapi har vist seg å være likegyldig når de store pasientgruppene sammenlignes, og dermed er oppmerksomheten vendt mot hvilke prosesser som foregår i terapien. Moltu minnet om at de store kvantitative undersøkelsene har «sortert ut» kompliserte pasienter, slik at det mangler kunnskap om både de reelle kliniske populasjonene og prosessene som skaper bedring.

Når prosesser og mekanismer skal undersøkes går en gjerne kvalitativt fram, men Moltu uttrykte også sin skeptisk til dyptgående kvalitative studier av etterpåskapte narrativ.
– En ønsker handlingsorientert kunnskap, ikke erfaringsorientert, var Moltus på minnelse.
– En må flytte de kvalitative metodene så nær som mulig i tid til interessante endringer i terapiprosessen, mente han. Med et nytt mixed methods-prosjekt skal nå dette prøves ut i praksis.

Mangfoldig program

I tillegg til spennende innblikk i mange flere forskningsprosjekter, ble også noen verktøy og fallgruver i forskning presentert. Tina Løkke Vie ga smakebiter av hva Samhandlingsbarometeret.no kan brukes til, mens Lars-Petter Jevnaker fortalte om hvilke rovdyr en bør styre unna i jungelen av Open Access-tidsskrifter.

Lars-Petter Jevnaker tok opp rovdyrdebatten

Med hele 16 presentasjoner fordelt på to parallelle løp kom bredden i helseforskningens «hav av muligheter» godt fram på Forskningsdagene.

Norwegian Science Week in Førde

/in /by

Researchers within the health sciences joined forces with 16 seminars open to the public during Norwegian Science Week 2013 in Førde.

Contributors to the seminars, mainly from Førde Health Trust and Sogn og Fjordane University College, covered a broad range of topics. Research projects on patient experiences after obesity surgery, tick bites and transmitted infections as well as heart failure in cancer patients ran back-to-back with seminars on new research methods in psychotheraphy research, nursing practices in caring homes and medication of elderly patients.

Helse Vest – forskningsmidlar 2014

/in /by

Det regionale samarbeidsorganet i Helse Vest har lyst ut forskingsmidlar for 2014 med søknadsfrist 15. september 2013.

Full utlysningstekst med tilgang til søknadsskjema er tilgjengelig på http://samarbeidsorganet.helse-vest.no.

Spørsmål kan rettast til forskningsmidler@helse-vest.no

Senter for helseforsking kan òg kontaktast ved spørsmål.

Informasjonsmøte

Torsdag 15. august kl 14.00-16.00 stiller Regionalt kompetansesenter for klinisk forsking i Helse Vest til informasjonsmøte i møterom Adm 4, 2. etasje, Førde Sentralsjukehus. I tillegg tek Senter for helseforsking del. På møtet vil det bli gode høve til å stilla spørsmål.

Målgruppa for møtet er alle som har planlagt å søkja Helse Vests forskingsmidlar hausten 2013, personar som vurderer å søkja Helse Vest-midlar ved eit seinare høve eller andre interesserte.

På informasjonsmøtet vil ein gå gjennom dei viktigaste og mest sentrale retningslinene for søknadsprosessen, inkludert det som er nytt for i år. Til sist vert det gjennomgang av søknad og tips til søknadsskriving.

Etter møtet er det høve til å stilla meir konkrete spørsmål.