Kva finst i drikkevatnet ditt? Kva eigenskapar har blodet? Korleis ser ein ambulanse ut på innsida?
Dette og mykje meir kunne dei som besøkte forskingstorget på skywalken i Førde laurdag 28. september få svar på. Det var stor aktivitet på alle stasjonane denne dagen, og over 70 barn deltok på forskingsrebusen som kravde at barna var innom alle dei ulike stasjonane. Her kan du sjå nokre bilde frå torget, som vart arrangert i samband med Forskingsdagane 2013.
Marianne Gjertsen forteller om sitt doktorgradsarbeid til bladet Kreftsykepleie: -Jeg er opptatt av hvordan kreftsjukdom påvirker relasjoner til pårørende, og betydningen av relasjonene ved alvorlig sjukdom.
Marianne Gjertsen tok for alvor tak i spørsmålet i sin mastergradsoppgave «Betydningsfulle relasjoner», og forsker nå videre på temaet som doktorgradsstipendiat ved Høgskulen i Sogn og Fjordane og ph.d.-kandidat ved UiO. Til fagbladet Kreftsykepleie forteller hun at interessen har fulgt henne siden hun selv mistet moren mens hun var ung sjukepleierstudent. Les hele intervjuet her
Gjertsen tok med seg erfaringen som pårørende inn i sitt virke som sjukepleier, og lot den bli en inspirasjon i arbeid med alvorlig sjuke og døende pasienter og deres pårørende. I mange år arbeidet hun med kreftpasienter som sjukepleier, blant annet på gynekologisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus, ved Stavanger Universitetssykehus og i Helse Førde.
Nå har hun i sitt doktorgradsarbeid spisset seg inn mot de eldre kreftpasientene og deres pårørende, fordi lite forskning er gjort eksplisitt på denne aldersgruppen. Gjertsen ønsker å forstå hvordan eldre kreftsjuke pasienter og deres pårørende opplever relasjonene til hverandre i palliativ fase av sjukdommen.
Datamaterialet skal inneholde 30 familieintervjuer, der pasienten blir intervjuet sammen med en eller flere av sine nærmeste i en form for fokusgruppeintervju.
– Det er en metode som er lite brukt innen palliasjon, og jeg tror at jeg kan få mer data eller andre data med denne metoden enn om jeg intervjuet dem hver for seg, forteller Gjertsen. Hun skal også supplere de kvalitative dataene med kvantitative data fra spørreskjemaer rettet mot de pårørende.
Rekrutteringen av informanter har vist seg å være tidkrevende, og Gjertsen tror at både pasientgruppen, temaet og metoden kan være årsak. – Det er kanskje vanskelig å snakke om dette sammen med sine, mener hun. Med hjelp fra sjukepleiere i hjemmesjukepleie og på poliklinikker, samt noen leger, har hun nå rekruttert 23 pasienter med pårørende og nærmer seg målstreken. Disse kommer fra Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og kommunene Lillesand, Lillehammer, Gausdal, Ringebu og Øyer, dit Gjertsen har måttet utvide informantsøket.
Ellen Karine Grov, professor II ved Avdeling for helsefag, er hovedveileder for doktorgradsarbeidet, mens Gjertsens to biveiledere er Marit Kirkevoll ved UiO og Grete Eilertsen ved HiBu.
I samband med Forskingsdagane 2013 var det utlyst ein posterkonkurranse i høgskulen og Helse Førde. Deltakarane konkurrerte i tre klassar: ein klasse for poster frå kvalitetssikringsprosjekt, ein for forskingsposter og ein for studentposter.
Det var totalt 19 posterar med i konkurransen og 11 av desse var studentposterar.
Førstepremien for forskingsposterar blir delt mellom to likeverdige vinnarar: Reidar Hjetland og Ane Kristiansen Solbraa.
 |
Posteren til Ane Kristiansen Solbraa tek føre seg endringar i levesett for folk i Sogn og Fjordane, og konkluderer med at det er grunn til å ta den allmenne vektauken og nedgangen i fysisk aktivitet i fylket på alvor. Ut av eit stort og komplisert forskingsmateriale har ho klart å finne ei tydeleg og viktig historie. Historia blir bra kommunisert i både tittel, grafar og fotografi. Dessutan er utforminga av plakaten svært estetisk og ryddig. |
 |
Posteren til Reidar Hjetland tek føre seg samanhengar mellom kjønn, alder, flåttbitt og borrelia-smitte. Medan eldre kvinner rapporterer flest flåttbitt, er det likevel menn som oftast blir smitta. Tittelen er morosam og interessevekkjande, og poenget kjem bra fram i grafane som er brukte. Språket er konsist, og presentasjonen ryddig og fin. |
 |
Førstepremien for studentposterar går til Linda Sandven, Maiken Solås, Ellen Øren og Lise Svendsen. «Mobiltelefon – en bakteriebombe?» er spørsmålet dei stiller i tittelen. Dei har undersøkt dette gjennom spørreundersøkingar av sjukehustilsette og bakterieprøver frå mobiltelefonar, og finn ut at dette er noko å ta på alvor – særleg utifrå at få tilsette tenkjer noko særleg over denne faren. Problemstillinga er interessant og framgangsmåten god, og prosjektet kjem tydeleg fram gjennom tekst, bilde og pai-diagram. |
I kategorien Kvalitetsprosjekt og populærvitskapleg formidling var det berre eitt bidrag i år, og det blir ikkje delt ut pris. posteren av Irene Aasen Andersen, Sissel Hjelle Øygard og Olivia Sissil Sunde får heiderleg omtale. Den handlar om eit viktig prosjekt der studentar kartla ernæringsstatus hos eldre, og kva dette hadde å seie for å få til eit meir systematisk arbeid med ernæring.
Med i juryen: forskingsleiar ved Senter for helseforsking, Marit Solheim (leiar), kommunikasjonsrådgjevar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, Katrine Sele, og viserektor for FoU ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, Erik Kyrkjebø.
På Forskningsdagene 2013 ble «et hav av muligheter» innen helseforskning presentert i Førde. Det inneholdt både lumske rovfisk, skjulte verdier, moderne barometer og nye fangstmetoder.
Hva skjer når ingeniører og medisinere skal forske sammen? Det var ett av de første spørsmålene som ble tatt opp på Forskningsdagene i Førde 2013. Et tettpakket seminarprogram som presenterte helseforskning fra Helse Førde og Høgskulen i Sogn og Fjordane ble nemlig åpnet av et eksemplarisk samarbeidsprosjekt mellom de to institusjonene. Pawel Mielnik var medisineren og Marcin Fojcik var ingeniøren som måtte enes om, som Fojcik sa, hvorvidt en veske er noe som hører hjemme inne i kroppen eller over skulderen.
Marcin Fojcik presenterer teknologi-siden i MEDUSA-prosjektet
De to presenterte MEDUSA-prosjektet, som skal utvikle en maskinell standardisert diagnostisering av artritt – leddbetennelse – ved hjelp av ultralyd og kunstig intelligens. Formålet er å kunne diagnostisere store pasientgrupper etter felles standard for å forske på behandling. Da er det ikke bare dataprogrammet som må lære å gjenkjenne et menneskeledd, men også mange faggrupper som må lære hverandres språk.
Nye rutiner i praksis
Annen kunnskap ligger nærmere overflaten i helseforskningshavet, og ofte handler det om å ta den i bruk. Anne-Margrethe Hjertenes fra Utviklingssenteret for sjukeheimar og heimetenester i Sogn og Fjordane presenterte gode resultater fra forbedringsarbeid rettet mot legemiddelbruk i sjukeheimen. Ved strukturerte legemiddelgjennomganger for beboerne opplevde sjukeheimen i Flora økt registrering og nedgang i medikamentbruk per pasient. I tillegg kom alternative tiltak til medisiner i fokus som en bieffekt av prosjektet, og sjukepleiefokuset hos de ansatte ble styrket.
Prosjektet fra Flora kommune ble presentert av Anne Margrethe Hjertenes, Uviklingssenteret
Skjulte verdier
Ikke alt er lett å forske på, selv om det er nærme. Anne Marie Sandvoll, stipendiat ved Høgskulen i Sogn og Fjordanes avdeling for helsefag, intervjuet pleiere på pleiehjem om deres kunnskap og praksis. «Eg berre veit det,» var svaret hun ofte fikk. Nitidig observasjonsarbeid avslørte at bak dette uartikulerte forholdet til egen kunnskap og erfaring lå det en «skjult» pleiepraksis som var sterkt inkorporert og vanskelig å endre.
Anne Marie Sandvoll
Hva skjedde når pleierne møtte nye forskrifter, kom opp i uventede og pinlige situasjoner eller måtte tåle ubehagelig adferd hos beboere? For å forstå dette måtte Sandvoll først bruke mye tid på å vinne tillit hos pleierne hun observerte og intervjuet. På Forskningsdagene fortalte hun fra resultatene som hun til nå har presentert med to publiserte artikler, mens en tredje er på vei.
Å «fange» endring i forskning
Psykolog og forsker Christian Moltu bidro med et kritisk blikk på både egen og andres forskning på endringsprosesser i psykoterapi. At psykoterapi gir bedring hos flertallet av pasientene er grundig etablert kunnskap, men hva er det som gjør pasientene bedre? Type psykoterapi har vist seg å være likegyldig når de store pasientgruppene sammenlignes, og dermed er oppmerksomheten vendt mot hvilke prosesser som foregår i terapien. Moltu minnet om at de store kvantitative undersøkelsene har «sortert ut» kompliserte pasienter, slik at det mangler kunnskap om både de reelle kliniske populasjonene og prosessene som skaper bedring.
Når prosesser og mekanismer skal undersøkes går en gjerne kvalitativt fram, men Moltu uttrykte også sin skeptisk til dyptgående kvalitative studier av etterpåskapte narrativ.
– En ønsker handlingsorientert kunnskap, ikke erfaringsorientert, var Moltus på minnelse.
– En må flytte de kvalitative metodene så nær som mulig i tid til interessante endringer i terapiprosessen, mente han. Med et nytt mixed methods-prosjekt skal nå dette prøves ut i praksis.
Mangfoldig program
I tillegg til spennende innblikk i mange flere forskningsprosjekter, ble også noen verktøy og fallgruver i forskning presentert. Tina Løkke Vie ga smakebiter av hva Samhandlingsbarometeret.no kan brukes til, mens Lars-Petter Jevnaker fortalte om hvilke rovdyr en bør styre unna i jungelen av Open Access-tidsskrifter.
Lars-Petter Jevnaker tok opp rovdyrdebatten
Med hele 16 presentasjoner fordelt på to parallelle løp kom bredden i helseforskningens «hav av muligheter» godt fram på Forskningsdagene.
Researchers within the health sciences joined forces with 16 seminars open to the public during Norwegian Science Week 2013 in Førde.
Contributors to the seminars, mainly from Førde Health Trust and Sogn og Fjordane University College, covered a broad range of topics. Research projects on patient experiences after obesity surgery, tick bites and transmitted infections as well as heart failure in cancer patients ran back-to-back with seminars on new research methods in psychotheraphy research, nursing practices in caring homes and medication of elderly patients.
Det regionale samarbeidsorganet i Helse Vest har lyst ut forskingsmidlar for 2014 med søknadsfrist 15. september 2013.
Full utlysningstekst med tilgang til søknadsskjema er tilgjengelig på http://samarbeidsorganet.helse-vest.no.
Spørsmål kan rettast til forskningsmidler@helse-vest.no
Senter for helseforsking kan òg kontaktast ved spørsmål.
Informasjonsmøte
Torsdag 15. august kl 14.00-16.00 stiller Regionalt kompetansesenter for klinisk forsking i Helse Vest til informasjonsmøte i møterom Adm 4, 2. etasje, Førde Sentralsjukehus. I tillegg tek Senter for helseforsking del. På møtet vil det bli gode høve til å stilla spørsmål.
Målgruppa for møtet er alle som har planlagt å søkja Helse Vests forskingsmidlar hausten 2013, personar som vurderer å søkja Helse Vest-midlar ved eit seinare høve eller andre interesserte.
På informasjonsmøtet vil ein gå gjennom dei viktigaste og mest sentrale retningslinene for søknadsprosessen, inkludert det som er nytt for i år. Til sist vert det gjennomgang av søknad og tips til søknadsskriving.
Etter møtet er det høve til å stilla meir konkrete spørsmål.
– Pasienten har nesten alltid rett, det er bare jeg som ikke forstår, mener lege og forsker Jan Roar Orlin. Read more
Villy Våge, overlege og kirurg, er eit anerkjent namn innanfor satsinga på fedmekirurgi ved FSS. Han vert sett på som ein pioner innanfor dette feltet. Read more
Forskingsmiljøet i Førde gjorde 7. juni opp status for overvekt-satsinga med ein serie føredrag i auditoriet på sentralsjukehuset.
Av: Lars-Petter Jevnaker
Foto: Runar Tengel Hovland
Seminaret romma i tillegg innlegg frå andre helseprosjekt og med andre spanande tema. Stipendiat Anny Aasprang var ordstyrar for seminaret som vart innleia av administrerande direktør i Helse Førde, Jon Bolstad, forskingsleiar ved Senter for helseforsking, Marit Solheim og fagdirektør i Helse Førde, Hans Johan Breidablik.
Aasprang har, saman med andre frå fagmiljøet i Førde, nyss publisert ein artikkel i Obesity Surgery som syner kraftig betring i livskvalitet hjå pasientar etter fedmeoperasjon. Vesentleg færre av pasientane er deprimerte, men dei opererte slit framleis meir med angst enn gjennomsnittet for befolkninga. Føremålet med studiet var å evaluere resultata fem år etter fedmeoperasjon med metoden BPDDS. Denne artikkelen definerer nærast råma for forskingsseminaret då dette er den første studien i verda som granskar langtidsverknadane av den mest nytta operasjonsmetoden.
Seminaret hadde eit variert fagleg innhald og omfatta ei tverrfagleg gruppe forskarar frå Helse Førde, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Hauglandsenteret, Universitetet i Bergen og Helse Bergen. Bjarte Fossen frå Hauglandsenteret presenterte korleis dei arbeidde med si pasientgruppe med omsyn til endring av livsstil. Dette arbeidet går føre seg i tett samarbeid med andre forskarar – blant anna Randi Jepsen og Eivind Aadland.
Aadland har dokumentert at fysisk aktivitet har positiv innverknad på helsa til pasientane utover vekttap medan Jepsen har sett på ei rekkje andre utfordringar for pasientane. Blant anna har ho vore oppteken av eksponering for fysisk aktivitet hjå pasientgruppa og korleis sosiale stigma kan vera krevjande for å oppnå betre helse og livskvalitet.
Det faglege programmet sette ikkje berre lys på livsstils-utfordringane for vaksne. Fleire prosjekt ser på risiko hjå born og unge. Geir Kåre Resaland presenterte status for prosjektet Active Smarter Kids (ASK), Hege Kristianssen snakka om risikofaktorar for barneovervekt og kva ytre faktorar som kan påverka dette.
Petur Juliusson frå Universitetet i Bergen/Helse Bergen presenterte idear frå Karolinska Institutet som no er overført til Haukeland universitetssjukehus. Bak dette ligg det studium som konstaterer at dei tyngste pasientane no har vorte enno tyngre. Ulrikke Hernæs snakka om pasientgruppa ut frå eit samfunnsøkonomisk perspektiv og presenterte data kring arbeidslivsdeltaking for fedmeopererte pasientar.
Villy Våge, som starta opp aktiviteten i Førde, tok opp ei rekkje viktige spørsmål for pasientane i tillegg til å snakka om forskinga si innafor fedmekirurgi. Prioritering av pasientar med sjukleg overvekt er svært viktig og ein lyt truleg diskutera mange ulike aspekt framover – til dømes kva KMI-grense som skal ligga til grunn for operasjon. Sjukleg overvekt er ein …
kronisk progressiv sjukdom som ikkje er meir sjølvpåført enn til dømes idrettsskadar, rusmisbruk, lungekreft eller anna, sa Våge. Bakgrunn pregar kva synspunkt ein har på dette. Pasienten har rett på vurdering, og då ut frå helsetilstand og ikkje ut frå sjølve søknaden om vurdering. Våge sa avslutningsvis at personar med sjukleg overvekt har rett til helsehjelp, krav til behandling og med det rett til operasjon.
Ein av dei siste på programmet var professor Gunnar Mellgren frå Universitetet i Bergen som har vore del av den viktige mentorgruppa i satsinga. Han rosa miljøet og synte til dei mange gode og interessante føredraga denne dagen. Miljøet i Førde har synt ei veldig god utvikling, og nivået er eit heilt anna i dag enn i starten. Satsinga kan difor karakteriserast som vellukka.
Fedme er ein folkesjukdom, men ein må skilja mellom fedme og sjukleg overvekt når ein diskuterer dette. Om nokre år vil ein ha enno fleire med fedmerelaterte sjukdomar, og i den samanheng dukkar det opp nye spørsmål. Skal ein gå lægre ned i BMI? Er endring av livsstil løysinga? Det kan vera vanskeleg å få til endring av livsstil, men kven kan få dette til? Ei kartlegging av kven som har motivasjon nok til å vera med på ein intervensjon kan vera fornuftig, og det er viktig å gripa tak i dei yngste og skapa betre system og struktur kring dette.
Korleis kan ein verta enno betre på dette forskingsfeltet? Framleis er forskingsmiljøet veldig sårbart – særskilt på seniornivå. Det er difor avgjerande at ein tek godt vare på desse! I Førde er ein like gode eller vel så det samanlikna med andre miljø regionalt eller nasjonalt.
Nasjonalt register for bariatrisk kirurgi er i full fart framover, og Mellgren nemnde her Villy Våge sitt målretta arbeid. Når det gjeld biobank-basert forsking så står miljøet i fylket heller ikkje attende for nokon. Men ein bør kombinera biobank-prosjekt saman med registerbaserte og livsstils-baserte studium.
Til sist snakka Mellgren kring søkjing om pengar. Det er eit eige kapitel der mange tunge forskingsmiljø har gått mange rundar før utteljinga har kome. Bodskapen her er at ein ikkje må gje seg!
