Eli Natvik har forsket på fedmekirurgipasienter åtte år etter operasjonen. «- Halvparten av dem jeg intervjuet gikk ned mellom 95 og 110 kilo og mistet halve kroppsvekten. Mange skjønner ikke hvor krevende det er,» forteller hun til Bergens Tidene.

Hvordan oppleves det å gå fra 200 kilo til 83? Eli Natvik forsker på livet etter sjukelig overvekt. I fjor ble det gjennomført 683 fedmeoperasjoner i Helse Vest, og ekspertisen holder til ved Førde sentralsjukehus. Omfanget av operasjoner øker dramatisk. Men fortsatt finnes det lite forskning på hvordan det går med pasientene noen år etter denne tøffe transformasjonen.

Natvik møtte pasientgruppen først da hun jobbet som fysioterapeut i Helse Førde. Nå er hun stipendiat ved Universitetet i Bergen, og er tilknyttet forskningsmiljøet «Folkehelse og fedme» ved Helse Førde og Høgskulen i Sogn og Fjordane. I doktorgradsprosjektet har Natvik dybdeintervjuet åtte pasienter fem år etter at de undergikk fedmeoperasjon. Resultatet er nylig publisert internasjonalt i artikkelen «Totally Changed, Yet Still the Same. Patients» Lived Experiences 5 Years Beyond Bariatric Surgery».

Bergens Tidene gjengir Natviks funn i en ny artikkel om nå er tilgjengelig i nettavisen.

Marianne Gjertsen forteller om sitt doktorgradsarbeid til bladet Kreftsykepleie: -Jeg er opptatt av hvordan kreftsjukdom påvirker relasjoner til pårørende, og betydningen av relasjonene ved alvorlig sjukdom.

Marianne Gjertsen tok for alvor tak i spørsmålet i sin mastergradsoppgave «Betydningsfulle relasjoner», og forsker nå videre på temaet som doktorgradsstipendiat ved Høgskulen i Sogn og Fjordane og ph.d.-kandidat ved UiO. Til fagbladet Kreftsykepleie forteller hun at interessen har fulgt henne siden hun selv mistet moren mens hun var ung sjukepleierstudent. Les hele intervjuet her

Gjertsen tok med seg erfaringen som pårørende inn i sitt virke som sjukepleier, og lot den bli en inspirasjon i arbeid med alvorlig sjuke og døende pasienter og deres pårørende. I mange år arbeidet hun med kreftpasienter som sjukepleier, blant annet på gynekologisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus, ved Stavanger Universitetssykehus og i Helse Førde.

Nå har hun i sitt doktorgradsarbeid spisset seg inn mot de eldre kreftpasientene og deres pårørende, fordi lite forskning er gjort eksplisitt på denne aldersgruppen. Gjertsen ønsker å forstå hvordan eldre kreftsjuke pasienter og deres pårørende opplever relasjonene til hverandre i palliativ fase av sjukdommen.

Datamaterialet skal inneholde 30 familieintervjuer, der pasienten blir intervjuet sammen med en eller flere av sine nærmeste i en form for fokusgruppeintervju.

– Det er en metode som er lite brukt innen palliasjon, og jeg tror at jeg kan få mer data eller andre data med denne metoden enn om jeg intervjuet dem hver for seg, forteller Gjertsen. Hun skal også supplere de kvalitative dataene med kvantitative data fra spørreskjemaer rettet mot de pårørende.

Rekrutteringen av informanter har vist seg å være tidkrevende, og Gjertsen tror at både pasientgruppen, temaet og metoden kan være årsak. – Det er kanskje vanskelig å snakke om dette sammen med sine, mener hun. Med hjelp fra sjukepleiere i hjemmesjukepleie og på poliklinikker, samt noen leger, har hun nå rekruttert 23 pasienter med pårørende og nærmer seg målstreken. Disse kommer fra Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og kommunene Lillesand, Lillehammer, Gausdal, Ringebu og Øyer, dit Gjertsen har måttet utvide informantsøket.

Ellen Karine Grov, professor II ved Avdeling for helsefag, er hovedveileder for doktorgradsarbeidet, mens Gjertsens to biveiledere er Marit Kirkevoll ved UiO og Grete Eilertsen ved HiBu.

På Forskningsdagene 2013 ble «et hav av muligheter» innen helseforskning presentert i Førde. Det inneholdt både lumske rovfisk, skjulte verdier, moderne barometer og nye fangstmetoder.

Hva skjer når ingeniører og medisinere skal forske sammen? Det var ett av de første spørsmålene som ble tatt opp på Forskningsdagene i Førde 2013. Et tettpakket seminarprogram som presenterte helseforskning fra Helse Førde og Høgskulen i Sogn og Fjordane ble nemlig åpnet av et eksemplarisk samarbeidsprosjekt mellom de to institusjonene. Pawel Mielnik var medisineren og Marcin Fojcik var ingeniøren som måtte enes om, som Fojcik sa, hvorvidt en veske er noe som hører hjemme inne i kroppen eller over skulderen.

De to presenterte MEDUSA-prosjektet, som skal utvikle en maskinell standardisert diagnostisering av artritt – leddbetennelse – ved hjelp av ultralyd og kunstig intelligens. Formålet er å kunne diagnostisere store pasientgrupper etter felles standard for å forske på behandling. Da er det ikke bare dataprogrammet som må lære å gjenkjenne et menneskeledd, men også mange faggrupper som må lære hverandres språk.

Nye rutiner i praksis

Annen kunnskap ligger nærmere overflaten i helseforskningshavet, og ofte handler det om å ta den i bruk. Anne-Margrethe Hjertenes fra Utviklingssenteret for sjukeheimar og heimetenester i Sogn og Fjordane presenterte gode resultater fra forbedringsarbeid rettet mot legemiddelbruk i sjukeheimen. Ved strukturerte legemiddelgjennomganger for beboerne opplevde sjukeheimen i Flora økt registrering og nedgang i medikamentbruk per pasient. I tillegg kom alternative tiltak til medisiner i fokus som en bieffekt av prosjektet, og sjukepleiefokuset hos de ansatte ble styrket.

Skjulte verdier

Ikke alt er lett å forske på, selv om det er nærme. Anne Marie Sandvoll, stipendiat ved Høgskulen i Sogn og Fjordanes avdeling for helsefag, intervjuet pleiere på pleiehjem om deres kunnskap og praksis. «Eg berre veit det,» var svaret hun ofte fikk. Nitidig observasjonsarbeid avslørte at bak dette uartikulerte forholdet til egen kunnskap og erfaring lå det en «skjult» pleiepraksis som var sterkt inkorporert og vanskelig å endre.

Hva skjedde når pleierne møtte nye forskrifter, kom opp i uventede og pinlige situasjoner eller måtte tåle ubehagelig adferd hos beboere? For å forstå dette måtte Sandvoll først bruke mye tid på å vinne tillit hos pleierne hun observerte og intervjuet. På Forskningsdagene fortalte hun fra resultatene som hun til nå har presentert med to publiserte artikler, mens en tredje er på vei.

Å «fange» endring i forskning

Psykolog og forsker Christian Moltu bidro med et kritisk blikk på både egen og andres forskning på endringsprosesser i psykoterapi. At psykoterapi gir bedring hos flertallet av pasientene er grundig etablert kunnskap, men hva er det som gjør pasientene bedre? Type psykoterapi har vist seg å være likegyldig når de store pasientgruppene sammenlignes, og dermed er oppmerksomheten vendt mot hvilke prosesser som foregår i terapien. Moltu minnet om at de store kvantitative undersøkelsene har «sortert ut» kompliserte pasienter, slik at det mangler kunnskap om både de reelle kliniske populasjonene og prosessene som skaper bedring.

Når prosesser og mekanismer skal undersøkes går en gjerne kvalitativt fram, men Moltu uttrykte også sin skeptisk til dyptgående kvalitative studier av etterpåskapte narrativ.
– En ønsker handlingsorientert kunnskap, ikke erfaringsorientert, var Moltus på minnelse.
– En må flytte de kvalitative metodene så nær som mulig i tid til interessante endringer i terapiprosessen, mente han. Med et nytt mixed methods-prosjekt skal nå dette prøves ut i praksis.

Mangfoldig program

I tillegg til spennende innblikk i mange flere forskningsprosjekter, ble også noen verktøy og fallgruver i forskning presentert. Tina Løkke Vie ga smakebiter av hva Samhandlingsbarometeret.no kan brukes til, mens Lars-Petter Jevnaker fortalte om hvilke rovdyr en bør styre unna i jungelen av Open Access-tidsskrifter.

Med hele 16 presentasjoner fordelt på to parallelle løp kom bredden i helseforskningens «hav av muligheter» godt fram på Forskningsdagene.

Det regionale samarbeidsorganet i Helse Vest har lyst ut forskingsmidlar for 2014 med søknadsfrist 15. september 2013.

Full utlysningstekst med tilgang til søknadsskjema er tilgjengelig på http://samarbeidsorganet.helse-vest.no.

Spørsmål kan rettast til forskningsmidler@helse-vest.no

Senter for helseforsking kan òg kontaktast ved spørsmål.

Informasjonsmøte

Torsdag 15. august kl 14.00-16.00 stiller Regionalt kompetansesenter for klinisk forsking i Helse Vest til informasjonsmøte i møterom Adm 4, 2. etasje, Førde Sentralsjukehus. I tillegg tek Senter for helseforsking del. På møtet vil det bli gode høve til å stilla spørsmål.

Målgruppa for møtet er alle som har planlagt å søkja Helse Vests forskingsmidlar hausten 2013, personar som vurderer å søkja Helse Vest-midlar ved eit seinare høve eller andre interesserte.

På informasjonsmøtet vil ein gå gjennom dei viktigaste og mest sentrale retningslinene for søknadsprosessen, inkludert det som er nytt for i år. Til sist vert det gjennomgang av søknad og tips til søknadsskriving.

Etter møtet er det høve til å stilla meir konkrete spørsmål.