Tidsskrift For Den Norske Legeforening har kåra beste oversiktsartikkel for 2013. Overlege ved palliativt team i Helse Førde, Odd Jarle Kjørstad, tok andreplassen med artikkelen Hjarte-lunge-redning til kreftpasientar i palliativ fase.

Kåringa skjedde 10. mars, og artikkelen som tok sølv er skriven i samarbeid Dagny Faksvåg Haugen frå Haukeland/NTNU.

Når det ikkje nyttar

Kjørstad og Haugen sin artikkel tek utgangspunkt i kriteria for å avstå frå hjarte-lunge-redning til kreftpasientar i palliativ fase. Kriteria byggjer på pasienten sin rett til å nekte behandling og behandlar si plikt til ikkje å forverre liding og ikkje gje nyttelaus behandling. Problemstillinga var då å identifisere når hjarte-lunge-redning vil vere nyttelaus for desse pasientane.

Søk tilbake til -89

Som grunnlag for artikkelen gjorde Kjørstad og Haugen systematiske litteratursøk i PubMed for perioden 1989 – 2010. Søka  var retta mot  resultat av hjarte-lunge-redning til kreftpasientar i palliativ fase i sjukehus og om faktorar som innverka på resultatet av hjarte-lunge-redning når kreft var spesielt omtala. Resultata frå PubMed identifiserte 333 artiklar og av desse vart 18 tekne med som grunnlag for artikkelen. Metodisk sett fordelte desse seg som fire metaanalysar, åtte retrospektive, kliniske studiar og seks oversiktsartiklar.

Prisutdeling i Bergen

Analysane peika i retning av at kreftpasientar hadde lægre overleving ved hjarte-lunge-redning enn pasientar utan kreft. Overlevinga fall med aukande omfang av kreftsjukdomen. Utbreidd og terapiresistent kreft med funksjonsnivå dårlegare enn WHO 2 eller PAM-skår (Pre-Arrest Morbidity Index) over 8 er vurdert slik at det  ikkje kan sameinast med overleving ved hjarte-lunge-redning.

Kva kunne ein lese ut frå funna? Hjarte-lunge-redning er nyttelaust på sjukehuspasientar med utbreidd kreft, omfattande metastasering, oppgjeven kreftbehandling og låg funksjonsstatus.

Artikkelen kan lesast via Tidsskriftet si nettside: http://tidsskriftet.no/article/2974700

Møtet og prisutdelinga fann stad på Clarion Hotell Bergen Airport.

Av: Per Marifjæren

Gjennom Nasjonalforeningen for folkehelsen kan du søke midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering som fordeler overskuddet fra TV-spillet EXTRA.

Det er mulig å søke midler til prosjekter innen forskning, forebygging og rehabilitering. Nasjonalforeningen for folkehelsen videreformidler søknader både fra eksterne forskningsinstitusjoner og fra søkere med tilknytning til Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Søknadene må være innenfor Nasjonalforeningen for folkehelsens arbeidsområder:

• Hjerte- og karsykdommer
• Demens

Nasjonalforeningen for folkehelsen fremmer også søknader innen tuberkulose.

I 2013 fikk Nasjonalforeningen for folkehelsen 7 millioner kroner til forskningsprosjekter. Av disse prosjektene er det 7 stipendiater og 4 postdoc.

Innenfor forskning kan det søkes midler til doktorgrad og postdoc. Midler til drift ut over kr. 60 000 i året som følger rundsummen, blir ikke innvilget. ExtraStiftelsen vektlegger anvendt klinisk forskning og forskning som kommer brukergrupper til gode. Les mer her: http://www.extrastiftelsen.no/soke-midler/virksomhetsomrader/om-forskning.html
Les mer om ExtraStiftelsens retningslinjer her: http://www.extrastiftelsen.no/soke-midler/slik-soker-man/retningslinjer.html

Innenfor forebygging og rehabilitering kan det søkes om midler til utviklingsarbeid i form av modellutprøvinger, utredninger, kartlegginger og utviklingsforsøk, se nærmere informasjon her: http://www.extrastiftelsen.no/soke-midler/virksomhetsomrader/forebygging.html
http://www.extrastiftelsen.no/soke-midler/virksomhetsomrader/rehabilitering.html

Det er prosjektets faglige kvalitet som avgjør om det får støtte.

Ta kontakt allerede nå med forskningsadministrativ rådgiver Signe Revold i Nasjonalforeningen for folkehelsen på telefon 40 44 57 49 eller på e-post: sire@nasjonalforeningen.no for mer informasjon om muligheten til å søke. Send en prosjektskisse/abstract per e-post til vurdering.

Elektronisk søknadsskjema med veiledning er tilgjengelig på www.extrastiftelsen.no fra 1. april. Nasjonalforeningen for folkehelsen oppretter tilgang til søknadsskjema for aktuelle søkere.

Søknadsfrist for forskningssøknader er 22. mai 2014.
For forebyggings- og rehabiliteringssøknader er fristen 7. mai 2014.

Søknadene vil bli koordinert og videreformidlet til ExtraStiftelsen. Resultatet av tildelingen vil foreligge i slutten av november 2014.

To av våre flinke forskarar har fått forskingsmidlar frå Helse Vest til spennande prosjekt om angstførebygging hos barn, og pasienttryggleik for eldre.

Kirsten Flaten har fått tildelt nær 400 000  til prosjektet «Cool little kids –angstforebyggande program for foreldre til 4 årige barn med engstelse».

Helsedirektoratet anbefaler å byggje ut  førebyggjande lavterskeltilbod innan psykisk helse, og Cool little kids er eit slikt tilbod.  Cool little kids er utvikla i Australia, men ikkje tidlegare nytta i Norge.  Flaten har i samarbeid med eit nasjonalt og internasjonalt miljø oversett manualar og arbeidsbok for foreldre, og  ho skal no gjennomføre ei pilotutprøving av programmet i Norge.

Flaten har delt stilling Helse Førde, Psykisk helsevern for barn og unge, Sogndal BUP og Høgskulen i Sogn og Fjordane, Avdeling for lærarutdanning og idrett.

Kristin A. Laugaland har også fått nær 400 000 for å sluttføre doktorgradsarbeidet sitt,  «Quality and safety within elderly health and care services – the role of transitions and interactions”

Doktorgradsprosjektet har fokus på korleis pasienttryggleik vert ivaretatt når eldre pasientar vert skrivne ut frå sjukehus til oppfølging i kommunehelsetenesta. Prosjektet vektlegg perspektiva til både helsepersonell, pasientar og pårørende. Doktorgradsarbeidet er ein del av eit større prosjekt som har finansiering frå Norges Forskningsråd og Universitetet i Stavanger. http://seros.uis.no/category.php?categoryID=7392

Laugaland er PhD-stipendiat i Helse Førde og ved Universitetet i Stavanger.

Hvor trykker skoen i hjemmesykepleien? Over 500 ansatte i hjemmetjenestene over hele fylket får si sin mening i et nytt storprosjekt.

De ansatte i hjemmesjukepleien møter dem hver dag.  Etter at samhandlingsreformen ble innført i 2012 bor de fleste eldre med store og sammensatte behov nå i sitt eget hjem, med hjelp fra hjemmetjenestene.  En ny utfordring å løse for kommunene. Nå vil forskerne spørre de ansatte hvordan det går.

500 har fått spørreskjema

Forskningsprosjektet «Hvordan møter kommunene samhandlingsreformen?» dekker 23 av 26 kommuner i fylket og drives fram lokalt av forskere fra Vestlandsforsking og Høgskulen i Sogn og Fjordane. De har nå sendt ut et elektronisk spørreskjema til over 500 ansatte i hjemmetjenestene.

Viktig for kommunen

Kommunalsjef i Eid kommune, Kari Krogh, tar godt imot forskernes blikk på sine tjenester.

– Det er viktig for utviklingen av tjenestene at vi er med på slike undersøkelser, sier Krogh.

– Det lar oss også synliggjøre utfordringene kommunene nå er stilt ovenfor, og derfor er vi positive til å være mer, fortsetter hun.

I forberedelsene til spørreundersøkelsen har ansatte i hjemmetjenestene i Nordfjord blitt intervjuet om hvordan deres arbeid har blitt endret etter reformen. Deres erfaringer og synspunkt hjelper forskerne å finstemme den massive datainnsamlingen som nå er rullet ut.

Mangler kunnskap

Med over 500 informanter håper forskerne å kunne gjøre opp status for en viktig tjeneste som folk flest har et forhold til. De ansatte skal blant annet si sin mening om hjemmetjenestenes kompetanse, samarbeid med spesialisthelsetjenesten, pårørendearbeid, utstyr og teknologiske hjelpemidler.

– Hjemmetjenesten får en nøkkelrolle i framtidas helsevesen, mener høgskolelektor Karianne Røssummoen Øyen, som er en av forskerne i prosjektet. Men fortsatt vet vi lite om hvordan eldre mennesker med store og sammensatte behov nå blir ivaretatt ute i kommunene. Forskerne vil vite hva som er god organisering og innretning av hjemmetjenestene, tilpasset den eldres behov, og hvordan vi kan følge med på om tjenesten er god nok.

Høy deltagelse blant fagarbeidere

– Her har ansatte en sjanse til å vise hva de lykkes med, hva de synes er utfordrende og hvordan en kan støtte hjemmetjenestene, sier Røssummoen Øyen. For å få gode data er forskerne avhengig av høy deltagelse blant de ansatte.

– Jeg er litt overrasket over hvor mange fagarbeidere som har svart foreløpig, forteller Røssummoen Øyen. Etter at spørreskjemaet ble sluppet for to uker siden er omtrent 30 prosent av de som har svart hjelpepleiere, mens omtrent 40 prosent er sjukepleiere og 10 prosent er vernepleiere. For forskerne er dette godt nytt.

– Vi vil jo nå alle som jobber i hjemmetjenestene, sier Røssummoen Øyen. Fortsatt har de ansatte noen uker på seg til å svare på undersøkelsen.

Fylkeskommunen betaler

Fylkeskommunen finansierer prosjektet og er interessert i å høre fra de ansatte i hjemmetjenestene som «har skoen på og vet hvor den trykker». Det skriver seniorrådgiver Anne-Lene Norman i et brev til alle rådmenn i fylket.
– Systematisk informasjonsinnhenting fra disse kan kaste nytt lys på både utfordringer og løsninger, skriver Norman.

Prosjektansvarlige

Professor Siri Ytrehus (Høgskulen i Sogn og Fjordane og Diakonhjemmet Høgskole) er leder for prosjektet. Øvrige medarbeidere i prosjektet er høgskolelektor Karianne Øien (HiSF) og forsker Geir Liavåg Strand (Vestlandsforskning) og Hilde Corneliussen.