Take-off for Forskingsdagane

Stor suksess da «Forsking i farta» ga morgonpassasjerar på Bringeland flyplass ein helsesjekk.

Studentar frå Avdeling for helsefag og Avdeling for ingeniør og naturfag tok med forsking til folk i farta på flyplassen.

HiSF spl studentar med mini helseundersøking på flyplassen under forskingsdagane. Profesjonelle og med glimt i auga. pic.twitter.com/yNZdQzsD7P

— John R Andersen (@johnrande) September 23, 2014

Som del av Forskingsdagane inntok sjukepleiestudentane i dag flyplassen i Førde og Florø i lag med ingeniørar og hygienesjukepleiarar under tittelen «Forsking i farta». Førsteamanuensis John Roger Andersen var med studentane opp på Bringeland tidlig tysdag morgon, der dei tilbød passasjerane ein helsesjekk med ei maskin som vanlegvis brukast i helseforsking.

Vart scanna på lufta

Den første scanninga vart dokumentert på direktesent radio av NRK i aktualitetsprogrammet «God morgon Sogn og Fjordane», og deretter vart det travelt i helsesjekken. Passasjerane sto i kø for å scanne seg og sjekke Body Mass Index (BMI), feittprosent og andre indikatorar på korleis det sto til med helsa.

– Vi har berre scanna folk i eitt i hele dag, det var ein kjempesuksess, fortel Andersen. På Twitter skryt han av studentane sine: «Profesjonelle og med glimt i auga», skriv ein fornøgd forskar og førelesar.

Innovasjon til folket

Medan sjukepleiestudentane sjekka helse, viste ingeniørstudent Andrii Petrychak ein smakebit av den teknologiske framtida. Saman med andre studentar ved høgskulen har han vore med på å utvikle ein app som kan samkøyre ulike elektroniske innretningar i heimen. Om appen blir produsert for sal kan du kanskje skru på kaffitraktaren med telefonen om få år.

Hygienesjukepleiarar frå Helse Førde var og med for å sjekke håndhygienen blant passasjerane, men dei vart sjekka sjølv – og stoppa i sikkerheitskontrollen! Årsak: mykje antibak får ein ikkje lov til å fly med.

Diskursgruppa ønsker nye medlemmer

Driver du med diskursanalyse, og trenger noen å diskutere tekstene dine med? Nå blir diskursgruppa åpen for forskere innen alle fagfelt ved høgskulen.

Diskursgruppa ble startet for ett år siden ved Avdeling for samfunnsfag, og ble ledet av Sølvi Marie Risøy. Nå har historiker Ulrike Spring tatt over ledelsen, og vil åpne gruppa for flere.

Alle stipendiater, masterstudenter og forskere ved HiSF som bruker diskursanalytiske perspektiver i forskningen sin, er velkomne inn. Tanken er at fagfolk med samme teoretisk-metodiske tilnærmingen kan få god hjelp fra hverandre. Gruppa møtes om lag tre ganger i semesteret for å diskutere egne tekster.

De nåværende medlemmene er fra mange ulike felt: migrasjonsforskning, profesjonsforskning, politisk teori, vernepleie, barnevern, rusforskning, sosialt arbeid og historie.

Vil du være med? Ta kontakt med Ulrike Spring (ulrike.spring@hisf.no) for mer informasjon.

Når feittet blir ein protest mot sunnheitstyranniet

Helseeliten og den sunne middelklassen føreset at dei tyngste blant oss bør lære å leve annleis. Men nokre vil slett ikkje det.

«Al Dente» av kunstnaren Iiu Susiraja

“Alt under hundre kilo er homo”.

Denne påstanden fekk professor ved Universitetet i København, Lotte Holm, høyre då ho studerte haldningar til kropp og livsstil blant danske, mannlege renovasjonsarbeidarar. Holm var blant deltakarane på konferansen «The Complexity of Obesity» i Balestrand i juni, organisert av Høgskulen i Sogn og Fjordane og Helse Førde.

– Det finst sterke føringar i våre dagar for korleis kroppen skal sjå ut. Særleg i middelklassen. Men vi må vere medvitne om at desse normene ikkje blir delte av alle, seier sosiolog Lotte Holm. Forskinga hennar viser at feitt tyder heilt ulike ting i ulike delar av samfunnet.

Les heile artikkelen på forskning.no:

Feittet som protest mot sunnheitstyranniet

Testar om elevane blir smartare av fysisk aktivitet

Skal det bli plass til meir fysisk aktivitet i skulen, så må gymmen inn i basisfaga. Då må forskarane dokumentere at aktivitet gjer elevane både friskare og smartare.

– For ti år sidan ville ein time dagleg fysisk aktivitet i skulen ha vore ein hårreisande tanke. Å stele frå timane i klasserommet kom ikkje på tale. Men no er tida inne for ei grunnleggjande endring i korleis vi tenkjer skule, meiner Geir Kåre Resaland, førsteamanuensis innan idrett ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Les meir om skuleintervensjonen som startar til hausten, og diskusjon om den på fedmekonferanse i Balestrand, på forskning.no: http://www.forskning.no/artikler/2014/juni/395071

FoU-midlar utlyst i Helse Vest

HiSF-tilsette kan og søkje på begge desse utlysingane dersom ein har forankringsavtale om det konkrete prosjektet med eit helseforetak. Eit helseforetak må vere søkjarinstitusjon.

Nasjonale forskingsmidlar til regionale samarbeidsprosjekt

Midlane skal nyttast til å styrke tenesterelevant og pasientnær klinisk forsking og helsetenesteforskning innanfor definerte tema.  Meir informasjon: http://www.forskningsradet.no/no/Utlysning/HELSEFORSK/1253996563868/p1173268235938?visAktive=true

Søknadsfrist: 3. september 2014

Forskingsmidlar frå Helse Vest

Utlysinga av dei søkbare forskingsmidlane i Helse Vest for 2015 vil bli tilgjengeleg på denne sida frå siste halvdel av juni 2014: http://www.helse-vest.no/fagfolk/forskning/det-regionale-samarbeidsorganet/Sider/helse-vests-forskingsmidlar.aspx

Søknadsfrist: 15. september 2014

Vurderer du å søkje Helse Vest? Spørsmål?

Ta kontakt med  marit.solheim@hisf.no ,  ragna.lillevik@hisf.no eller geir.kare.resaland@hisf.no

Viktig konferanse om fedmen sin kompleksitet

Norsk og internasjonale klinikarar og forskarar var samla i Balestrand i juni for å drøfte fedmen sin kompleksitet. Syttifem deltakarar frå fem land deltok, der dei som hadde reist lengst kom heilt frå Qatar.

Helse Førde, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Universitetet i Bergen står bak konferansen, som vart halden for andre gong på fasjonable Kviknes hotell i Balestrand.

Bakgrunnen for konferansen er at stadig fleire har fått augne opp for at måten vi har handterert fedme på fram til no har store manglar. Konferansen sette fokus på kor komplekse årsakene til fedme er og at løysingane difor må ta omsyn til dette. Sjå her for ein visuell modell av fedmen sin kompleksitet og som viser at individet sin åtferd berre kan forståast som ein del av eit større system:

Kompleksitetskart for årsakene til fedme

John Roger Andersen ledet arbeidet med konferansen.

Tilbakemeldingane fra deltakerane er at dette var ein svært lærerik konferanse, og mange kunne fortelje at dei var over seg av begeistring for naturen i Balestrand.

– Det er særleg gledeleg at mange unge klinikarar og forskerar deltok, saman med erfarne internasjonale forskerar, seier John Roger Andersen. Det gjev håp for framtida. Neste konferanse vert i 2016.

Forfatterfeber i Førde?

Avdeling for helsefag feiret denne uka tre bokutgivelser med lokale krefter. Dekanen håper skrivesjuka brer om seg.

Siv Førde, Toril Midtbø og Irene Valaker har alle brukt betydelig med timer over tastaturet de siste par årene for å fange sin fagkunnskap mellom stive permer. Denne uken kunne de stolt presentere resultatene for sine kollegaer på avdeling for helsefag i Førde.

Hjertesaken ble til bok

Førde har gått veien til forfatterskapet alene og utgitt en egen fagbok dedikert til sin hjertesak som psykiatrisk sjukepleier: flyktningebarn. Boken «Tapt barndom… eller?» handler om helsefremmende og psykososialt arbeid blant enslige barn og unge med traumeerfaringer. Førde innrømmer gjerne at boken er «biografisk forankret» i eget virke og et brennende engasjement for en stemmeløs gruppe. 20 års praksis ligger bak verket, og Førde bruker møter med barn og ungdom fra sitt arbeid som sjelsettende case i boka.

– Dette er et gründerverk, og du har bedrevet gründervirksomhet i ditt arbeid, roste en rørt forskningsleder, Marit Solheim.

Boka ble storslått lansert på Litteraturhuset i Oslo. Det var en stolt høgskolelektor som kunne bla opp foran sine kollegaer ved høgskola senere samme uke og begynne med ordene: «Det er forfattaren sjølv som les».

Siv Førde leser fra boka «Tapt barndom… eller?» for sine kollegaer i Førde.

Fruktbare samarbeid

Midtbø og Valaker har begge deltatt i større samarbeidsprosjekter som har resultert i to antologier der også flere kollegaer ved Høgskulen i Sogn og Fjordane er representert. Med titler som henholdsvis «Rom for omsorg» og «Samhandling og kvalitet i helseorganisasjoner» røpes det at det er de store utfordringene i framtidas helseomsorg som står under lupen. Irene Valaker brukte anledningen til å rose sine medforfattere og redaktører for å stille gode og dagsaktuelle spørsmål, som for eksempel hvorfor samhandling er så vanskelig.

Mellom makt og autonomi

Det er Fagbokforlaget som har utgitt boka «Rom for omsorg?»

Toril Midtbø bidrar i boka «Rom for omsorg» med et tankevekkende case fra praksis, godt forankret i teoriens rammeverk for drøfting og diskusjon. Et økende antall demenssjuke eldre i hjemmesjukepleiens omsorg utfordrer profesjonen, mener hun. Sjukepleieren må ofte trå balansegangen mellom å hjelpe og å krenke pasientens autonomi og verdighet, og Midtbø brenner for pasientene.

– Autonomibegrepet står veldig sterkt i dag i våre helsetjenester og i lovverket, men hva er konsekvensene for de sårbare og svært avhengige demenssjuke pasientene? Som sjukepleiere må vi ha fokus på de sårbare, framhevet Midtbø da hun la fram sitt kapittel.

Inspirerende kollegaer

Dekan Eva Marie Halvorsen var svært stolt på bokmarkeringen i Førde.

– Dere inspirerer deres kollegaer til å følge i deres fotspor, roste hun. Halvorsen berømmet forfatterne for deres samfunnsengasjement og for fremtredende bidrag innen sine fagfelt, og ønsket seg friskt flere hele bøker fra avdelingen.

Nye tidsskriftartiklar om kvalitetsforbetring i sjukehus

Korleis kan store og samansette organisasjonar som sjukehus endrast? Det har to forskarar frå Høgskulen i Sogn og Fjordane skreve nye artiklar om.

Førsteamanuensis Einar Hovlid og professor Oddbjørn Bukve ved Avdeling for samfunnsfag har publisert to nye artiklar med fokus på kva som gjer at endrings- og forbetringsprosessar i organisasjonar generelt, og helsestellet spesielt, kan lykkast. Den eine artikkelen set søkelyset på tilhøve i sjølve endringsprosessen, den andre på kontekstfaktorar som medverkar til at endring lykkast.

«Entreprenørskap eller institusjonaliseringsprosessar? Om mekanismar i organisasjonsendring»

Denne artikkelen vart publisert i Nordiske Organisasjonsstudier nr. 1, 2014. Tittelen er ”Entreprenørskap eller institusjonaliseringsprosessar? Om mekanismar i organisasjonsendring”. Hovudpoenget er at endringsaktørar i organisasjonen, såkalla institusjonelle entreprenørar, nok kan setje i gang endringsprosessar. Men i store og samansette organisasjonar har dei på langt nær kontrollen med korleis endringane blir sette i verk.

Gjennomgripande og varig endring er avhengig av at aktørane i organisasjonen endrar dei forståingsrammene som dei handlar ut frå. Slik endring spring ut av diskursive prosessar, korleis vi snakkar om og dermed forstår dei utfordringane og oppgåvene vi har og vilkåra for å løyse dei. Slike prosessar utspelar seg med sin eigen dynamikk, dei er ikkje kontrollerte frå eit sentrum.

Les artikkelen via Nordiske Organisasjonsstudier

«A qualititative study of contextual factors’ impact on measures to reduce surgery cancellations»

Denne artikkelen er førebels ikkje trykt, men ligg føre online. Den er utgitt av BMC Health Services Research, eit tidsskrift på nivå 2. Tittelen er ”A qualititative study of contextual factors’ impact on measures to reduce surgery cancellations”. Artikkelen trekker fram tre sentrale kontekstfaktorar for at den endringsprosessen som forfattarane studerte, kunne bli vellykka.

Det handlar om at aktørane i organisasjonen identifiserte eit endringsbehov, om praktisk tilrettelegging for endring, og om involvering og støtte frå leiarane.

Les artikkelen i BMC Health Services Research

Ny finansiering av offentlig ph.d.

Fra 2. juni blir det mulig å søke Norsk forskningsråd (NFR) om støtte for en offentlig sektor-ph.d. NFR dekker opp til 50% av kostnadene.

Offentlige virksomheter kan søke støtte fra Forskningsrådet for at en ansatt kan gjennomføre en doktorgrad som er relevant for virksomhetens ansvarsområde. I 2014 har Forskningsrådet midler til å finansiere 25 nye kandidater.

Målet med utlysningen er å utvikle relevant kunnskap om og evne til å møte sentrale utfordringer innenfor den enkelte virksomhetens ansvarsområde, utvikle forsknings- og innovasjonskompetansen og å støtte opp under virksomhetens FoU- og innovasjonsstrategi.

Stipendiaten må være ansatt i virksomheten på tidspunktet for kontraktsskriving med NFR. Veileder kan være i samarbeid med gradsgivende institusjon dersom virksomheten ikke selv innehar denne kompetansen.

Kandidaten som skal ta en Offentlig sektor-ph.d. må ha opptak til doktorgradsprogram ved en doktorgradsgivende institusjon, med de samme kvalitetskrav og retningslinjer som gjelder for alle doktorgrader. Doktorgradsarbeidet skal være i tråd med virksomhetens langsiktige kompetansebehov.

Den nye ordningen med Offentlig sektor-ph.d. utformes etter modell av Næringslivs ph.d.-ordningen, som ble innført i 2009. For å sikre best mulig likebehandling og porteføljestyring i oppstartsfasen, vil alle søknader som mottas fra 1. juni 2014 til 1. september 2014 behandles samtidig. Fra 1. september 2014 vil mottatte søknader behandles fortløpende.

Les mer om programmet og utlysningen hos NFR.

Tett på tallene

Seks studenter, to professorer, og fire dagers innføring i kvantitative metoder. Et særdeles godt tilbud – langt utenfor komfortsonen.

– Hva betyr randomisering?

Et tålmodig professorblikk skuer ut over seks mysende studenter. Til vanlig er vi fagpersoner, rådgivere og ledere. I dag har vi havnet tilbake på skolebenken, på kurs i kvantitativ metode. At det er en kyndig forsker med all verdens erfaring som spør kjennes akkurat nå litt overveldende.

Jeg har satt meg litt for langt forran, tenker jeg.

Godt i gang med praktiske oppgaver

– Tilfeldig? At utvalget er tilfeldig?, prøver jeg.

– Nja, det har med tilfeldighet å gjøre, svarer professoren, Magne Arve Flaten. Til daglig instituttleder og forsker ved psykologisk institutt ved NTNU, og professor II ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. I dag kursleder på oppdrag for Senter for helseforskning.

Ikke akkurat riktig altså, men ikke helt på jordet. Heldigvis har mine medstudenter også funnet igjen stemmen. Jeg lar noen andre gjøre neste forsøk. Vår ryddige professor samler våre stikkordsmessige forslag til en korrekt forklaring.

Selvfølgelig, tenker jeg. Det var jo det jeg mente å si. Men kan jeg det egentlig, hvis jeg må famle meg fram til korrekt formulering?

– Denne boken brukte jeg da jeg tok hovedfag, og den slår jeg gjerne opp i fremdeles. Se, den faller snart i fra hverandre, sier Ellen Karine Grov, kursleder nr. 2. «Statistikk» står det over hele forsiden på den lefsete boka hun holder opp.

Det er sjelden statistikkbøkene blir utdatert. Heldigvis holder det vi lærte på universitetet, fortsatt vann.

Kunnskapen, derimot, er flyktig. Hvordan skulle man nå forstå dette standardavviket? Hva betyr frihetsgrader? Hvordan bør du analysere et skjevt utvalg?

Hvordan skal forskningsresultatene presenteres?

Vi har alle lært om statistikk før, pugget begrepene, kanskje brukt metodene i en fordums studieoppgave, men i dag er vi her for å hente kunnskapen tilbake.

Felles er interessen for å bruke metodene i forskning og arbeid. Ingen spørsmål er dumme. Alle må frem med kalkulator og løse regneoppgaver, frem til tavla for å legge frem resultater i øvingsscenarioer.

Halvveis ute i kurset er svarene allerede litt sikrere, spørsmålene litt spissere. Korrelasjonsanalysens Soria Moria skimtes i det fjerne.

 

Av Ragna Lillevik