Livsstilsfaktorer, biomarkører, kompetanseutvikling, selvråderett, kreftdiagnostikk og tverrsnittstudier. Forskerne våre liker store og kompliserte ord. Hvordan går det når de skal fenge et publikum i fart?

Akkurat det er hovedutfordringen når forsknings- og utviklingsarbeid skal presenteres med en poster, enten formålet er vitenskapelig formidling eller folkelig opplysning. Heder og ære deles ut hvert år under Forskningsdagene til de som mestrer denne kunsten best, og utstillerne i Førde konkurrerer i tre kategorier; beste studentposter, beste forskningsposter og beste kvalitetsposter og populærvitenskapelige formidling.

Sterk konkurranse

Professor Astrid Wahl, kommunikasjonssjef Terje Ulvedal og førstelektor/instituttleder Kari Aaberge utgjorde juryen som skulle kåre årets beste postere, og de tre var spesielt fornøyd med kvaliteten i studentkategorien. Det gir en ekstra fjær i hatten til sjukepleiestudentene Marte Enga, Hilde Frøholm og Lene Johansson. De tre stakk av med seieren takket være en poster med helsefremmende budskap kalt «Eg skal aldri meir ha nugatti på skiva».

Juryen berømmet posteren for et enkelt, godt og aktivt språk, og et innholdet som oppleves relevant for leseren.

Det enkle er ofte det beste

Det sa juryen da de annonserte vinneren av beste poster for kvalitetsprosjekt og populærvitenskapelig formidling: «Svolten som blir oversett» av Bente Gunn Melheim. Både form og innhold falt i smak hos ekspertene. I prosjektet har Melheim gjort bruk av studenter i praksis for å teste et hjelpemiddel for å kartlegge ernæringsstatus hos pasienter i hjemmesjukepleien, og på posteren ble temaet presentert med ett enkelt bilde.

– Posteren har ikke et overforbruk av bilder, men viser med ett bilde hva prosjektet går ut på. Prosjektet som presenteres har høy relevans i dagens samfunn der den eldre befolkningen er økende, lød det i juryens bedømmelse.

Liker ikke tabeller

Prisen for beste forskningsposter ble tildelt stipendiat Hege Kristiansen for posteren «Lifestyle factors and overweight in Norwegian children aged 6-15 years”. Selv med mange tall og engelsk språk fikk Kristiansen fram sine resultater på en måte som holdt på leserens nysgjerrighet og overbeviste juryen. Men at hun skulle få ros for tabellen med resultater hadde ikke Kristiansen forventet.

– Posteren er et eksempel på god bruk av tabell i en forskningsposter som gir enkel og grei informasjon til leseren, med akkurat passelig tall, mente juryen.

– Jeg liker ikke tabeller i postere selv, men noen ganger må det til, svarte Kristiansen.

Vi møter Eva Marie  og Svein Ove for å høyre kva fordelar dei ser med samarbeidet innan forsking og fagutvikling.

Svein Ove Alisøy er avdelingssjef ved Psykiatrisk klinikk, Helse Førde. I styringsdokumentet til avdelinga vert forsking peikt på som ei prioritert oppgåve. Avdelinga har ei eiga fagsjefstilling som er med på å styrke forskings- og utviklingsaktiviteten.

Eva Marie Halvorsen er dekan ved Høgskulen i Sogn og Fjordane si avdeling for helsefag i Førde. I arbeidet med forsking og fagutvikling jobbar ho tett saman med Marit Solheim, forskingsleiar i Senter for helseforsking. Senter for helseforsking er eit samarbeid mellom Helse Førde og HiSF.

– Det å byggje kompetanse mellom høgskulen og klinikken er viktig. Vi er jo to små institusjonar her ute i periferien, smiler Halvorsen, så viss vi kan gå saman så blir vi dobbelt så sterke som vi er kvar for oss. Og det med nærleiken, at det kort veg mellom oss, er heilt unikt! Alisøy er einig. – Det er store fordelar med å være tett på fordi avgjersler går raskare, og vi kan sleppe ein del byråkrati. Det gjer oss attraktive som arbeidsgjevarar og det vert lettare å trekke til oss og behalde nye medarbeidarar. Nærleiken gjer dessutan at det opnar seg karrieremoglegheiter begge vegar.

Forsking innan psykisk helse og rus er eit felles satsingsområde for Psykiatrisk klinikk i Helse Førde og for Høgskulen. Styret i Helse Førde vedtok i 2013 å etablere ei tematisk satsingsgruppe innan området. Forskingsgruppa vert leia av fagsjef ved Psykiatrisk klinikk, Christian Moltu.

I desse dagar blir lyst ut to stillingar som doktorgradsstipendiat med søknadsfrist 12. oktober. Den eine av desse skal studere prosessen med å innføre eit klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister i Psykisk Helsevern, og den andre skal gå i djupna på korleis dette kan føre til betre samarbeid og resultat i miljøterapi. Både Halvorsen og Alisøy ser store fordelar med at forsking finansiert av Høgskulen kjem tett på den kliniske røynda i Psykiatrisk klinikk. – Slik får kandidatane ein fot i begge leirar, noko som sikrar at forskinga skjer tett på pasientane og miljøet i klinikken, seier Halvorsen.

Vidare peikar både Halvorsen og Alisøy på at det er særskilt viktig at tilsette med dobbelkompetanse, det vil seie både doktorgrad og klinisk spesialitet, kan ha delte stillingar mellom sjukehus og høgskule. Ei delt stilling kan vere at den tilsette har hovudstilling i sjukehuset og ei mindre bistilling i Høgskulen, eller også i nokre tilfelle ei 50/50-deling. Det er sentrale føringar på at ein ønskjer fleire slike stillingar. Eg ønskjer at forskarane skal ha tett tilknyting til miljøet her på avdelinga, nikkar Alisøy. Noko av forskinga skal jo vere på eigen praksis, og føre til at vi får kvalitetssikring av behandlingstilbodet vårt.

Samarbeidet innan forsking er forholdsvis nytt, men samarbeid om sjukepleieutdanning har eksistert i lang tid.

– Heilt sidan Psykiatrisk klinikk starta opp i 1990 har det vore eit tett samarbeid mellom klinikken og HiSF. Det at høgskulen berre ligg eit steinkast unna Psykiatrisk klinikk sitt bygg i Førde, er ein stor fordel, meiner Alisøy. Det som er viktig for oss er nærleiken til ein høgskule som kan gi oss kvalifiserte medarbeidarar. Dei studentane som er i praksis hjå oss, dei blir i fylket. – Og det er jo dokumentert gjennom forsking i Volda! skyt Halvorsen inn.

– Psykiatrisk klinikk er viktig for at høgskulen skal halde seg oppdaterte i det kliniske arbeidet, at vi er i «tida» og ikkje underviser utdatert informasjon, meiner ho. – De gjer ein fantastisk innsats for studentane her i klinikken, tek godt imot dei og har gode opplæringsopplegg.

Alisøy peikar på at det er gjensidig læringsutbyte, klinikken får nye impulsar frå studentane som er her. Halvorsen ser også andre utviklingstrekk som gjer at ei samarbeid med klinikken har verdi for dei: – I dag skal all utdanning vere kunnskapsbasert og forskingsbasert, og vi ser det som viktig å få studentane tidleg inn i forskings- og utviklingsprosjekt. Vi har ein master i samhandling innan helse- og sosialtenester, og vi ønskjer å kople masterstudentane inn i etablerte forskingsprosjekt slik at det blir ein vinn-vinn-situasjon. Studentane får kome til noko som er ferdig organisert, medan forskarane får litt dra-hjelp av masterstudentane i prosjektet.

HiSF har og eit tett samarbeid med Helse Førde når det gjeld vitskaplege publikasjonar.  Helse Førde er den eksterne samarbeidspartnaren som vi har gjeve ut flest publikasjonar med.

Kva felles utfordringar ser de når det gjeld forsking og fagutvikling?

– Ein er ofte i ein skvis når det gjeld kor mykje pengar ein har råd til å setje av til forsking og fagutvikling, og vi er nok avhengige av å få tilgang på ekstern finansiering, seier Alisøy. Men det kan vere krevjande å få tak i eksterne midlar. –Vi må vi ta vare på engasjementet, tilsette som er genuint interesserte og gi dei ein moglegheit til å drive forskings- og utviklingsarbeid, seier Alisøy. Men av og til er det kanskje mange som søkjer om midlar samtidig, og då må vi dessverre seie nei til nokre

Halvorsen meiner at ein må få opp ei større forståing for at forsking er viktig, og aksept i leiinga og i fagmiljøet for å bruke ressursar til dette. – Vi må få opp entusiasmen! Viss  fagpersonalet ønskjer meir av forsking og fagutvikling, og det er god forankring i føretaksleiinga i Helse Førde, vil dette viktige området blomstre!

– Enten vi likar det eller ikkje, har både sjukehuset og vi store utfordringar med å få og behalde kompetansen lokalt. Viss vi skal møte dei krav og forventningar arbeidstakarar har, må vi vere attraktive. Då må vi bygge lokale, sterke miljø. Forsking og utvikling kjem som resultat av kva vi som institusjonar ønskjer, men og kva forskarane ønskjer. Alisøy og Halvorsen presiserer imidlertid at regionalt samarbeid også er viktig. – Men korleis klarar vi å få tak i gode eksterne samarbeidspartar, samtidig som vi får behalde kompetansen her? Det er ei utfordring, seier dei.  

 Kva ser de for dykk å samarbeide om framover?

– Å få opp kvalitet og omfang av forsking på psykisk helse og rus generelt, seier Alisøy, og å omsette denne i betre tenester. Målet må alltid vere å gje pasientane tilbod av høg kvalitet. Halvorsen er einig. – Vi må forske på kva verkar, kva verkar ikkje, kvifor gjer vi som vi gjer? Og så må vi fokusere på brukarmedverknad – det er pasienten som opplever lidingane. Alt vi driv med skal jo komme pasienten til gode.

Halvorsen og Alisøy er opptatt av at dei i tillegg til forsking skal ha mindre omfattande fagutviklingsprosjekt saman, til dømes med fokus på å forbetre læringsmiljøet, undervisning i arbeidskvardagen og andre prosjekt som kan føre til auka kvalitet begge vegar.

av Linda Marie Yndestad Ripe. 

Siv Førdes hjertebarn av en fagbok er anmeldt av professor Anna Luise Kirkengen.

Siv Førde leser fra boka «Tapt barndom… eller?» for sine kollegaer i Førde.

Kirkengen er kjent som en kapasitet innen kunnskapsbygging om erfaringers betydning for helse, og en utfordrer av hvordan medisinen forstår menneske og kropp. Hun omtaler nå Siv Førdes bok «Tapt barndom… eller?» i anmeldelsen «Dyrebar erfaringskunnskap».

Blir det gullegg av det nye samarbeidet med Bournemouth University?

Avdeling for helsefag har nylig etablert samarbeid med Bournemouth University, og i juli møttes forskere fra de to institusjonene til en intensiv skriveøkt i Bournemouth. Målet forskerne hadde satt seg var å søk Marie Curie-stipend, som nå har blitt en del av EUs nye rammeprogram for forskning, Horisont 2020.

6 milliarder i potten

Fra 2014 til 2020 skal EU dele ut 6,16 milliarder i Marie Sklodowska-Curie actions. Universitetene investerer nå i søkerkompetanse for å få tak i Horisont 2020-pengene, og så også i Bournemouth.

– Vi var en tverrvitenskapelig gruppe som satt intensivt i to dager og slipte på våre respektive søknader, forteller professor Maj-Britt Råholm. Som støtte i arbeidet fikk de coaching av universitetets innleide konsulent, Martin Pickard. Han var ikke nådig.

– Han spurte hele tiden, hvorfor vil du gjøre dette? Men hvorfor skriver du ikke det da?, forteller Råholm. Hun brukte store deler av sommeren på å gjøre ferdig søknaden.

– Det var veldig lærerikt, men på slutten orket jeg ikke å se på søknaden lenger, forteller hun.

To prosjekter

Professor Elisabeth Rosser ved Bournemouth University, som nå er ansatt i 10% stilling som professor II ved avdeling for helsefag, bidro i skrivearbeidet med sine nye kollegaer. I september ble papirene sendt inn, og nå har Maj-Britt Råholm søkt om støtte til prosjektet «Improving Safety in Elderly Care: avoiding adverse events by implementing a Person-Centered Leadership Model». Førsteamanuensis Anne-Grethe Halding har søkt om finansiering til «The SURR study: Service Users’ Research Reality: A model development for optimizing service user involvement in European healthcare research».

Begge prosjektene er trepartssamarbeid mellom HiSF, Bournemouth og universitetet i Göteborg. Svaret kan ventes på nyåret 2015.

Stor suksess da «Forsking i farta» ga morgonpassasjerar på Bringeland flyplass ein helsesjekk.

Studentar frå Avdeling for helsefag og Avdeling for ingeniør og naturfag tok med forsking til folk i farta på flyplassen.

HiSF spl studentar med mini helseundersøking på flyplassen under forskingsdagane. Profesjonelle og med glimt i auga. pic.twitter.com/yNZdQzsD7P

— John R Andersen (@johnrande) September 23, 2014

Som del av Forskingsdagane inntok sjukepleiestudentane i dag flyplassen i Førde og Florø i lag med ingeniørar og hygienesjukepleiarar under tittelen «Forsking i farta». Førsteamanuensis John Roger Andersen var med studentane opp på Bringeland tidlig tysdag morgon, der dei tilbød passasjerane ein helsesjekk med ei maskin som vanlegvis brukast i helseforsking.

Vart scanna på lufta

Den første scanninga vart dokumentert på direktesent radio av NRK i aktualitetsprogrammet «God morgon Sogn og Fjordane», og deretter vart det travelt i helsesjekken. Passasjerane sto i kø for å scanne seg og sjekke Body Mass Index (BMI), feittprosent og andre indikatorar på korleis det sto til med helsa.

– Vi har berre scanna folk i eitt i hele dag, det var ein kjempesuksess, fortel Andersen. På Twitter skryt han av studentane sine: «Profesjonelle og med glimt i auga», skriv ein fornøgd forskar og førelesar.

Innovasjon til folket

Medan sjukepleiestudentane sjekka helse, viste ingeniørstudent Andrii Petrychak ein smakebit av den teknologiske framtida. Saman med andre studentar ved høgskulen har han vore med på å utvikle ein app som kan samkøyre ulike elektroniske innretningar i heimen. Om appen blir produsert for sal kan du kanskje skru på kaffitraktaren med telefonen om få år.

Hygienesjukepleiarar frå Helse Førde var og med for å sjekke håndhygienen blant passasjerane, men dei vart sjekka sjølv – og stoppa i sikkerheitskontrollen! Årsak: så mykje antibak får ein ikkje lov til å fly med.