Ny drone skal hjelpe sjukehusa på Vestlandet
På Vestlandet blir det frakta over 1, 6 millionar blod- og vevsprøver til og frå sjukehus i året, i tillegg til ei stor mengde legemiddel, utstyr og materiale. Eit innovasjonsprosjekt skal prøve ut droner som ei betre og framtidsretta løysing på denne logistikken. No er skissa til første dronen tilpassa og klar.
Prosjektet starta i samarbeid med Helse Førde i 2018 og Helse Førde er prosjektkoordinator for helseføretaka, som er pilotkundar. Det er Airlift Solutions som har fått støtte frå Innovasjon Norge og leier droneprosjektet. Airlift Solutions skal utvikle og pilotere løysinga saman med helseføretaka i Helse Vest.
– Vi har gått saman med norske underleverandørar, og første skisse til ei ny drone for bruk i sjukehusa er klar. Den nye dronen er tilpassa krava til tryggleik for luftfart og behova til helsetenestene, seier prosjektleiar Lise Løvereide.
– Løysinga skal være klar i 2022 og neste skritt er å gjere testflygingar på kunderuter. Då skal vi frakte, mellom anna, blodprøver, vevsprøver og legemiddel.
Dei medisinske fagmiljøa, laboratoria og sjukehusa har vore aktive pådrivarar i utviklinga av eit meir påliteleg logistikktilbod. Hans Tore Frydnes, som er klinikksjef for Klinikk for medisinsk teknologi i Helse Stavanger og leiar for styringsgruppa for dette prosjektet, og Anne Kristin Kleiven, som er utviklingsdirektør i Helse Førde, ser at droner kan ha stor nytte for helsetenestene.
– Sjølv om det er fleire prosjekt på området har droner i mindre grad vore nytta i helsetenestene i Noreg. Feire faktorar tilseier at denne typen transport vil kunne bidra til å forbetre logistikk- og kvalitetsutfordringane vi ser i dag. Droner kan gje effektiv og påliteleg levering, vere enklare sporbare og mindre sårbar for ytre faktorar. Utprøvinga i dette innovasjonsprosjektet vil gje oss svar på dette.
Prosjektkoordinator for droneprosjektet i Helse Førde, Benedicte Søgnen Bendiksen, er også veldig positiv.
– Ikke bare er dette prosjektet spennende mtp utviklingen av en innovativ tjeneste for helsesektoren, men også fordi det åpner for en helt ny måte for helseforetakene å samarbeide på!
Meir om droneprosjektet
Prosjektet Droner for effektivisering av Helse-Norge er støtta av Innovasjon Norge. Samarbeidet mellom helseføretaka i Helse Vest og Airlift Solutions er formalisert gjennom ei innovasjonskontrakt. Deltakarar i prosjektet per oktober 2020 er Helse Førde HF, Helse Stavanger HF, Helse Fonna HF, Helse Bergen HF, Sjukehusapoteka Vest HF og Airlift Solutions AS.
Prosjektet starta i samarbeid med Helse Førde i 2018, og Helse Førde er prosjektkoordinator for helseføretaka, som er pilotkundar. Det er etablert tverrfaglege prosjektgrupper og intensjonen er at prosjektet skal involvere deltakarar frå helseføretak i heile Noreg etter kvart.
Anette Bøe Wolff er utnemnd til professor
Anette Bøe Wolff har fått opprykk til professor ved Universitetet i Bergen. Kvalitet og volum på vitskaplege publikasjonar er dei mest sentrale kriteria for å oppnå professorkompetanse, og det er svært få som kjem gjennom det trange nålauget. Helseforsking Sogn og Fjordane er svært glad for at endå ein av våre tilsette er blitt professor.
Bøe Wolff har vore tilsett som forskingskoordinator på Helseforsking Sogn og Fjordane i perioden 2007-2011 og i 2019. No har Anette fått karrierestipend i Helse Vest, og har 4 års permisjon frå stillinga ved Helseforsking Sogn og Fjordane for å forske ved KG Jebsen senter for autoimmune sjukdommar.
– Det er veldig gledeleg at ein tilsett ved Helseforsking Sogn og Fjordane har fått karrierestipend i Helse Vest og no professorstilling ved UiB, seier Marit Solheim som er Forskingsleiar ved Helseforsking Sogn og Fjordane. – Det er stor konkurranse om slike professorat, og vi er svært stolte av det arbeidet Anette gjer.
Dei siste tolv månadene har det vore fire doktorgradsdisputasar knytt til Helseforsking Sogn og Fjordane. At Wolff no fekk eit professorat viser at ein også kan byggje ein akademisk karriere i distrikta.
Nokre kjappe spørsmål til Anette:
Kan du skildre ditt fagområde?
Eg er molekylærbiolog og jobbar med celler og dei små «tinga» inne i cellene, slik som DNA, RNA og protein. Denne kunnskapen brukar eg inn mot autoimmune sjukdommar. Sjukdommar der pasientar reagerer på substansar inne i eigen kropp. Døme på vanlege slike sjukdommar er: Type1 diabetes, autoimmun stoffskifte-sjukdom og multippel sklerose. Eg forskar mest på autoimmun binyrebarksvikt og tilstandar der det ligg ein genfeil bak organsvikten. Eg analyserer genane til desse personane, og kva konsekvens det har for blodceller og immunsystemet.
Inneber professortittelen ein skilnad i arbeidet ditt?
Det er jo veldig stas å få denne tittelen, og det gir ein viss grad av «pondus» i akademia. Bortsett frå det så er ikkje den daglege endringa så stor. Eg håpar det betyr at eg har større sjans å tiltrekke meg samarbeidspartar og å nå opp i store pengeutlysingar.
Kva forskar du på for tida?
Eg har 2 hovudprosjekt som er eg «PI» på (principal investigator), og mange biprosjekt. Begge prosjekta er del av KG Jebsen senter for autoimmune sjukdommar ved UiB.
- I det eine prosjektet har vi samla inn blodprøver frå familiar der ein ser opphopning av binyrebarksvikt og andre autoimmune sjukdommar med mål om å finne gen som er direkte involvert i sjukdommen, eller som gir risiko for sjukdom. Her brukar vi genomsekvensering (bestemmer DNA-sekvens for alle genar=genomet) i samarbeid med SciLifeLab på Karolinska Institutet i Sverige.
- I det andre prosjektet så skal eg studere spesifikke immunceller som beskyttar mot autoimmunitet, såkalla regulatoriske T celler. Eg skal ta ut blod frå pasientar, isolere enkeltceller, og bestemme DNA-sekvensen «i heile cella», og så samanlikne resultatet med friske kontrollar. Målet er at vi skal forstå meir om slike celler og korleis vi kan bruke dei i medisinsk terapi.
Kva driv deg som forskar?
Eg likar meg best på labben, og å få vere rettleiar for studentar på ulike nivå. Det er frustrerande, samtidig som det frydar meg, at det alltid er noko eg ikkje veit eller ikkje forstår. Dei oppturane når ein faktisk finn noko som kan forklare tidlegare ukjente «ting» er utruleg kjekt.
Bli med på lansering av nasjonalt helseatlas for psykisk helse og rus!
Helse Førde lanserer oversiktsatlas innan psykisk helsevern og rusbehandling 10.juni. I høve dette vert det halde ei digital markering 12:00-14:00
Du kan følgje lanseringa her
Program:
12:00 – 12:15
Velkommen
Arve Varden, administrerande direktør, Helse Førde
Anne Kristin Kleiven, utviklingsdirektør, Helse Førde
12:15 – 12:30
Praktisk informasjon og plassering i samsvar med smittevern og virtuelt møterom
Terje Ulvedal, kommunikasjonssjef, Helse Førde
Thomas Christopher Manzini Lindseth, kommunikasjonsrådgjevar, Helse Førde
12:30 – 12:50
Variasjon i behandlingstilbudet – vi må lære av hverandre
Bent Høie, helse- og omsorgsminister
12:50 – 13:10
Er tenestene i psykisk helsevern og rusbehandling likeverdige uansett kvar du bur?
Marte Bale, leiar av helseatlas i Helse Førde
13:10 – 13:25
Helseatlas psykisk helsevern og rusbehandling sett frå klinikken
Børge Tvedt, klinikkdirektør psykisk helsevern og rus, Helse Førde
13:25 – 13:35
Helseatlas; frå svar til spørsmål
Lars Ravn Øhlckers
13:35 – 14:00
Opning for spørsmål/oppsummering/avslutting
Anne Kristin Kleiven, utviklingsdirektør, Helse Førde
Publikum og presse
Media er velkomne til å bli med oss i det fysiske auditoriet på sentralsjukehuset i Førde, eller dei kan delta i det virtuelle møterommet.
Det vil vere to alternativ for å delta:
- Sjå livesendinga frå konferansen på nett: https://vimeo.com/event/75723
- Når konferansen er slutt vert livesendinga pakka ned i ein video og gjort tilgjengeleg for ålmenta. Lekkje til denne vil ikkje vere klar før etter konferansen.
Ny publikasjon om perspektiv på aktivitetar i sjukeheim
Førsteamanuensis Anne Marie Sandvoll har saman med høgskulelektor Anne-Margrethe Hjertenes og dr Michele Board (BU) publisert ein studie om aktivitetar i sjukeheim
Ein viktig indikator på kvalitet sjukehjem er at bebuarane har tilgang til meiningsfulle aktivitetar er .Både forsking og tilsyn utført i norske sjukeheimar syner manglande aktivitstilbod. Dette kan tyde på at nye politiske føringar og forskrifter for å auke aktivitetsnivået for bebuarer i sjukehjem enno ikkje har lukkast. Å utvikle eller endre omsorgspraksis er krevande.
Sjukeheimane bør likevel streve etter å tilby meiningsfulle aktivitetar for bebuarane. Få studiar har diskutert betydninga av aktivitetar i sjukeheim og utfordringene som ligg i å utvikle ein praksis som har fokus på aktiviteter. Vi utførte ein studie som diskuterer kva som ligg i meiningsfulle aktiviteter, samt moglegheitene for å utvikle ein personsentrert praksis med fokus på aktivitetar, fortel Anne Marie Sandvoll, som er førsteforfattar på artikkelen. Dette er relevant både for for beslutningstakarar, forskarar og profesjonsutøvarar.
Forståinga av kva som er aktiviteter for bebuarar i sjukeheim må revurderast, utvidast og videreutviklast, seier Sandvoll. Til dømes kan aktiviteter som mange oppfattar som passive, bli vurdert annleis og som meiningsfullt, viktig og gledesfyllt for ein bebuar. Det er grunnleggande for verdigheten til den enkelte å ha dette perspektivet i utvikling av ein personsentrert praksis med fokus på aktivitetar.
Du kan lese artikkelen her
Vellukka samarbeid mellom Helse Førde og Høgskulen på Vestlandet vert vidareført
Helse Førde og Høgskulen på Vestlandet har lenge hatt eit formalisert samarbeid om forsking, innovasjon og utdanning. Erfaringa frå samarbeidet er svært positiv, og begge partar ønskjer å jobbe vidare i lag for å styrke kvarandre. Tidlegare i år signerte rektor på HVL og adminstrerande direktør i Helse Førde ei ny overordna samarbeidsavtale med mål om å vidareutvikle det forpliktande og langsiktige samarbeidet mellom institusjonane.
Helse Førde og Høgskulen på Vestlandet er gjensidig avhengige av kvarandre. I Sogn og Fjordane har utviklinga til desse institusjonane gitt gode synergiar i over 40 år, og har soleis mange års erfaring med å spele kvarandre gode. I februar 2020 møttes toppleiinga i dei to organisasjonane og signerte ny overordna avtale for vidare samarbeid. Avtalen skal sikre god kvalitet og breidde innanfor forsking, innovasjon og utdanning. Les innhaldet i avtala her: Overordna samarbeidsavtale mellom Helse Førde og HVL – institusjonelt samarbeid om forsking, innovasjon og utdanning 2019
Utdanning av helsepersonell
Sentralsjukehuset og campus til Høgskulen vart på 70 talet vedteken samlokalisert på Vie fordi utdanning av kvalifisert helsepersonell er avgjerande for god pasientbehandling. Campus Førde har no 700-800 studentar innan helsefag.
Kvart år samarbeider institusjonane om utdanning av ergoterapeutar, fysioterapeutar, radiografar, jordmødre, bioingeniørar, sjukepleiarar, sosionomar, spesialsjukepleiarar, barnevernspedagogar og spesialpedagogar. I 2019 gjennomførte nærare 500 studentar frå Høgskulen på Vestlandet delar av utdanninga si i Helse Førde.
Helseforsking Sogn og Fjordane
Under Helseforsking Sogn og Fjordane er det tilknytt 25 personar. Mange i delte stillingar mellom Helse Førde og Høgskulen på Vestlandet, medan andre er tilsett i ein av organisasjonane. Felles forskings- og innovasjonsmiljø og samlokalisering under paraplyen Helseforsking Sogn og Fjordane er ein nøkkel til suksess.
Dei tilsette er ei blanding av forskarar, støttepersonell, og personar frå inn –og utland som har bistillingar i vårt miljø. Helseforsking Sogn og Fjordane har som mål å stimulere til forsking og innovasjon i nærregion Sogn og Fjordane.
Samarbeidsavtalen
Målet med avtalen er å vidareutvikle det forpliktande og langsiktige samarbeidet mellom HVL og Helse Førde, samt bidra til å skape framifrå fagmiljø og god kvalitet og breidde innanfor forsking, innovasjon og utdanning.
Avtalen skal bidra til å skape gjensidig føreseielege forhold, og leggje til rette for synergieffektar, utvikling og god ressursutnytting for begge partar også i framtida.
Helse Førde lanserer app for lungesjuke
Ein app som visualiserar enkle og viktige pusteøvingar er no klar for lansering. Spesialfysioterapeut Elin Johnsen i Helse Førde har i to år arbeidd med appen som skal gje kronisk lungesjuke eit verktøy for å følgje opp si eiga helse. Dette er ei stor pasientgruppe både nasjonalt og internasjonalt.
Spesialfysioterapeut, idéhavar og prosjektleiar Elin Johnsen (biletet) i Helse Førde har sidan våren 2018 jobba med dette innovasjonsprosjektet. I lag med teknologiselskapet Haptiq har ho utvikla konsept og programvare til verktøyet som skal lette kvardagen til denne sårbare pasientgruppa. I Norge er det 400 000 personar som har ei eller anna form for lungesjukdom. Dette er pasientar som strevar med slim og tung pust i kvardagen, og som også er ekstra sårbare for infeksjonssjukdommar.
Innovasjon i helsesektoren
– Denne digitale løysinga gjer krevjande informasjon tilgjengeleg på ein mykje meir pedagogisk og motiverande måte. Målet er at kronisk lungesjuke skal vere betre rusta til å gjere viktige øvingar for å handtere plagsame symptom på eiga hand, fortel Elin Johnsen.
Helse Førde er opptekne av å finne gode innovative løysingar for sine pasientar og tilsette. Dei ser eit stort potensial i å ta i bruk teknologi på nye måtar. Arve Varden, administrerande direktør i Helse Førde, fortel at «Pust deg bedre»-prosjektet er eitt av fleire pågåande innovasjonsprosjekt i helseføretaket.
– Slikt innovasjonsarbeid er naudsynt for oss i helsesektoren. Vi må ta i bruk helsefagleg kunnskap på nye måtar i framtida, og dette prosjektet retta mot lungesjuke har vi eit ekstra varmt hjarte for, seier, Arve Varden.
Koronaviruset
Varden poengterer det viktige i at Helse Førde i lag med Helse Vest IKT kan tilby dette hjelpemiddelet akkurat no, når Norge er i ein heilt spesiell situasjon grunna koronaviruset.
– Det er mange personar som er råka av lungesjukdom i Norge og pasientgruppa er ekstra sårbar for smitte av koronaviruset. «Pust deg bedre» kan vere med å skjerme denne risikogruppa mot konsekvensane av koronasmitte. Med appen legg vi til rette for at lungesjuke får eit ekstra hjelpemiddel til å halde seg så friske dei kan på eiga hand, og unngå unødig kontakt med andre, seier Varden.
Appen er utvikla i godt samspel mellom fageksepertisen innan lungefysioterapi og spelteknologikompetansen til Haptiq.
– Dette prosjektet til Helse Førde har vore veldig gjevande for hele Haptiq-teamet. Spel er underhaldning, og det må vi også ha, men det er utrolig gjevande å bruke vår kreativitet, ekspertise og erfaring til å skape software-applikasjoner som hjelper menneske, seier Arve Øverland, dagleg leiar i Haptiq AS.
Fagkunnskap i ny drakt
Pusteøvingane i appen er basert på anerkjend fagkunnskap i fysioterapi, og syner dei mest effektive og skånsame pusteteknikkane som lungesjuke skal nytte for slimmobilisering. Det innovative i løysinga er måten spelteknologi blir nytta for å hjelpe pasientane til å forstå kompliserte øvingar som kan vere vanskelege å hugse, om ein berre får dei forklart i møte med sin fysioterapeut. No kan pasientane ta med seg rettleiinga heim, og kan ta ho fram kvar gong dei skal gjere øvingane.
Landsforeininga for hjarte- og lungesjuke (LHL) – lokalt og nasjonalt – har vore og er ein viktig medspelar i utviklingsarbeidet. Brukarrepresentantar, både fysioterapeutar og lungesjuke har vore delaktig med viktige innspel og brukartesting i utviklingsarbeidet. Johnsen har også tett samarbeid med Kunnskapsparken Sogn og Fjordane og Helse Vest IKT.
Arbeidet har motteke avgjerande økonomisk støtte frå Helse Vest og Stiftelsen Dam, ei stifting som gjev pengar til helse- og forskingsprosjekt.
Stor etterspurnad i fagmiljøa
Johnsen har ved fleire høve presentert applikasjonen for fysioterapiforbundet sine medlemmer. Appen har vore testa i fleire omgangar, og fleire brukartestar er planlagde.
Helse Førde og Helse Vest IKT har framskunda lanseringa til påska 2020, for å kunne tilby verktøyet til pasientgruppa hjelpemiddelet no i koronakrisa. I tillegg til å kunne yte hjelp til sjølvhjelp for dei som kan klare det, vil ein kunne førebygge innleggingar i ei tid kor helsevesenet er satt på prøve på grunn av koronaviruset.
Appen er ikkje knytt til spesifikke diagnosar, men symptom. Den kan difor også brukast for pasientar med Covid-19 som har slimplagar som ein del av sine symptom. Desse pasientane har også minimalt med kontakt med helsevesenet og andre, og vil derfor kunne ha glede av appen for å kunne hjelpe seg sjølv.
– Sjølv om det ikkje er fare for å gjere noko skade ved å laste ned appen på eigen hand, ber vi alle pasientar om å kontakte fysioterapeut før dei tek i bruk verktøyet. Det beste resultatet får pasienten ved individuell fagleg vurdering og tilpassing til den einskilde, presiserer spesialfysioterapeut Elin Johnsen. Først då vil behandlinga imøtekome kvalitetskriteria i lungefysioterapi: at behandlinga blir effektiv, skånsam, motiverande og sjølvstendiggjerande, seier Johnsen.
For meir informasjon om appen og arbeidet kontakt:
Elin Johnsen, spesialistfysioterapeut og prosjektleiar,
901 98 605, pustdegbedre@helse-forde.no
Terje Ulvedal, kommunikasjonsdirektør Helse Førde,
951 29 355, terje.ulvedal@helse-forde.no
Vil du vere med på eit banebrytande prosjekt i helsesektoren?
Helse Førde har ledig 50% midlertidig stilling som koordinator for eit innovativt prosjekt for å greie ut bruk av droner i helsetensta. Framtidas droner som eventuelt skal brukast til transport i helsesektoren er framleis ikkje utvikla, og det har dette prosjektet som mål å gjere noko med.
Norse i COVID-19 situasjonen
COVID- 19 situasjonen har ført til at mange pasientkonsultasjonar i psykisk helsevern må gjerast på video og telefon. Norse kan her vere eit godt verktøy til å styrke den faglege kvaliteten på slike konsultasjonar.
Les meir og få tips om korleis ein kan skape gode telefon- og videokonsultasjonar her.
