Helseeliten og den sunne middelklassen føreset at dei tyngste blant oss bør lære å leve annleis. Men nokre vil slett ikkje det.

«Al Dente» av kunstnaren Iiu Susiraja

“Alt under hundre kilo er homo”.

Denne påstanden fekk professor ved Universitetet i København, Lotte Holm, høyre då ho studerte haldningar til kropp og livsstil blant danske, mannlege renovasjonsarbeidarar. Holm var blant deltakarane på konferansen «The Complexity of Obesity» i Balestrand i juni, organisert av Høgskulen i Sogn og Fjordane og Helse Førde.

– Det finst sterke føringar i våre dagar for korleis kroppen skal sjå ut. Særleg i middelklassen. Men vi må vere medvitne om at desse normene ikkje blir delte av alle, seier sosiolog Lotte Holm. Forskinga hennar viser at feitt tyder heilt ulike ting i ulike delar av samfunnet.

Les heile artikkelen på forskning.no:

Feittet som protest mot sunnheitstyranniet

HiSF-tilsette kan og søkje på begge desse utlysingane dersom ein har forankringsavtale om det konkrete prosjektet med eit helseforetak. Eit helseforetak må vere søkjarinstitusjon.

Nasjonale forskingsmidlar til regionale samarbeidsprosjekt

Midlane skal nyttast til å styrke tenesterelevant og pasientnær klinisk forsking og helsetenesteforskning innanfor definerte tema.  Meir informasjon: http://www.forskningsradet.no/no/Utlysning/HELSEFORSK/1253996563868/p1173268235938?visAktive=true

Søknadsfrist: 3. september 2014

Forskingsmidlar frå Helse Vest

Utlysinga av dei søkbare forskingsmidlane i Helse Vest for 2015 vil bli tilgjengeleg på denne sida frå siste halvdel av juni 2014: http://www.helse-vest.no/fagfolk/forskning/det-regionale-samarbeidsorganet/Sider/helse-vests-forskingsmidlar.aspx

Søknadsfrist: 15. september 2014

Vurderer du å søkje Helse Vest? Spørsmål?

Ta kontakt med  marit.solheim@hisf.no ,  ragna.lillevik@hisf.no eller geir.kare.resaland@hisf.no

Avdeling for helsefag feiret denne uka tre bokutgivelser med lokale krefter. Dekanen håper skrivesjuka brer om seg.

Siv Førde, Toril Midtbø og Irene Valaker har alle brukt betydelig med timer over tastaturet de siste par årene for å fange sin fagkunnskap mellom stive permer. Denne uken kunne de stolt presentere resultatene for sine kollegaer på avdeling for helsefag i Førde.

Hjertesaken ble til bok

Førde har gått veien til forfatterskapet alene og utgitt en egen fagbok dedikert til sin hjertesak som psykiatrisk sjukepleier: flyktningebarn. Boken «Tapt barndom… eller?» handler om helsefremmende og psykososialt arbeid blant enslige barn og unge med traumeerfaringer. Førde innrømmer gjerne at boken er «biografisk forankret» i eget virke og et brennende engasjement for en stemmeløs gruppe. 20 års praksis ligger bak verket, og Førde bruker møter med barn og ungdom fra sitt arbeid som sjelsettende case i boka.

– Dette er et gründerverk, og du har bedrevet gründervirksomhet i ditt arbeid, roste en rørt forskningsleder, Marit Solheim.

Boka ble storslått lansert på Litteraturhuset i Oslo. Det var en stolt høgskolelektor som kunne bla opp foran sine kollegaer ved høgskola senere samme uke og begynne med ordene: «Det er forfattaren sjølv som les».

Siv Førde leser fra boka «Tapt barndom… eller?» for sine kollegaer i Førde.

Fruktbare samarbeid

Midtbø og Valaker har begge deltatt i større samarbeidsprosjekter som har resultert i to antologier der også flere kollegaer ved Høgskulen i Sogn og Fjordane er representert. Med titler som henholdsvis «Rom for omsorg» og «Samhandling og kvalitet i helseorganisasjoner» røpes det at det er de store utfordringene i framtidas helseomsorg som står under lupen. Irene Valaker brukte anledningen til å rose sine medforfattere og redaktører for å stille gode og dagsaktuelle spørsmål, som for eksempel hvorfor samhandling er så vanskelig.

Mellom makt og autonomi

Det er Fagbokforlaget som har utgitt boka «Rom for omsorg?»

Toril Midtbø bidrar i boka «Rom for omsorg» med et tankevekkende case fra praksis, godt forankret i teoriens rammeverk for drøfting og diskusjon. Et økende antall demenssjuke eldre i hjemmesjukepleiens omsorg utfordrer profesjonen, mener hun. Sjukepleieren må ofte trå balansegangen mellom å hjelpe og å krenke pasientens autonomi og verdighet, og Midtbø brenner for pasientene.

– Autonomibegrepet står veldig sterkt i dag i våre helsetjenester og i lovverket, men hva er konsekvensene for de sårbare og svært avhengige demenssjuke pasientene? Som sjukepleiere må vi ha fokus på de sårbare, framhevet Midtbø da hun la fram sitt kapittel.

Inspirerende kollegaer

Dekan Eva Marie Halvorsen var svært stolt på bokmarkeringen i Førde.

– Dere inspirerer deres kollegaer til å følge i deres fotspor, roste hun. Halvorsen berømmet forfatterne for deres samfunnsengasjement og for fremtredende bidrag innen sine fagfelt, og ønsket seg friskt flere hele bøker fra avdelingen.

Fra 2. juni blir det mulig å søke Norsk forskningsråd (NFR) om støtte for en offentlig sektor-ph.d. NFR dekker opp til 50% av kostnadene.

Offentlige virksomheter kan søke støtte fra Forskningsrådet for at en ansatt kan gjennomføre en doktorgrad som er relevant for virksomhetens ansvarsområde. I 2014 har Forskningsrådet midler til å finansiere 25 nye kandidater.

Karl Ove Hufthammer har en liste over feilene du vanligvis gjør i statistikk. Helst vil han hjelpe deg før du rekker å begå dem.

Når tallene blir mange og vanskelige, er hjelpen bare en e-post unna. På Kompetansesenter for klinisk forskning (KKF) i Bergen tar biostatistiker Karl Ove Hufthammer imot spørsmål om tips og veiledning på statistikk.  Han hjelper forskere innen medisin og helsefag med alt fra forskningsplanlegging til hjelp med selve analysen av kliniske forsøk.

Det eneste kriteriet for å be om hjelp er at prosjektet er tilknyttet Helse Vest eller et tilhørende helseforetak. Hufthammer forteller at problemstillingene ellers er svært forskjellige. I siste nyhetsbrev fra Kompetansesenteret presenterte han en lang liste over vanlige statistikkfeil forskere gjør – og dette gjaldt bare registrering og lagring av data!

Bedre føre var

Statistikeren kan heldigvis bidra både med lite og stort, men vil gjerne tidlig inn i prosjektene.

– Litt for ofte kommer spørsmålet om hjelp litt for sent, sier Hufthammer.

– For eksempel er det bra å ha med en statistiker når en planlegger hvor mange pasienter som må med i en undersøkelse for å få pålitelige resultater. Kanskje kan en velge et annet design som gjør at en kan klare seg med færre pasienter, eller at prosjektet blir billigere, sier Hufthammer. Blant de alvorligste problemene et forskningsprosjekt kan havne i, er nettopp manglende grunnlag for å konkludere grunnet for lite pasientdata.

Ønsker flere i Førde

I noen prosjekter går statistikeren tungt inn i selve analysen, og blir gjerne medforfatter når resultatene publiseres. I andre tilfeller ønsker forskeren bare en sjekk på at alt er gjort riktig.

– Hovedsakelig prøver vi å følge prosjektene langsiktig, forteller Hufthammer.

Pågangen fra Førde kan godt bli større, synes statistikerne på Kompetansesenteret. Som en del av jobben reiser Hufthammer og en kollega rundt i regionen dit forskerne sitter, og i Førde er det foreløpig god tid mellom oppgavene.

Variert materiale

Blodverdier, vekt og høyde, levetid og effekt av behandling – medisin og helsefag byr på mye som kan telles og måles med kvantitative metoder. I tillegg kommer målinger av mer subjektiv art, som indikatorer på livskvalitet, smerte og psykisk helse.

– Noe av det beste med jobben min er at den er så variert, synes Karl Ove Hufthammer. Han svarer på spørsmål om alle faser av forskningsprosjektet, fra valg av design til presentasjon av resultater i tabeller og grafer. Til og med artikler som er avvist med elendige kritikker kan «reddes» og bli til presentable forskningsresultater.

– Vi hjelper til uansett, en må alltid prøve å få noe ut av et prosjekt, mener Hufthammer.

Kontakt

Planlegger du et kvantitativt forskningsprosjekt, eller trenger du hjelp med et prosjekt du allerede jobber med? Send en e-post til kkf@helse-vest.no og beskriv problemstillingen du trenger hjelp med. Se ellers KFFs hjemmesider.