Hvor trykker skoen i hjemmesykepleien? Over 500 ansatte i hjemmetjenestene over hele fylket får si sin mening i et nytt storprosjekt.
De ansatte i hjemmesjukepleien møter dem hver dag. Etter at samhandlingsreformen ble innført i 2012 bor de fleste eldre med store og sammensatte behov nå i sitt eget hjem, med hjelp fra hjemmetjenestene. En ny utfordring å løse for kommunene. Nå vil forskerne spørre de ansatte hvordan det går.
500 har fått spørreskjema
Forskningsprosjektet «Hvordan møter kommunene samhandlingsreformen?» dekker 23 av 26 kommuner i fylket og drives fram lokalt av forskere fra Vestlandsforsking og Høgskulen i Sogn og Fjordane. De har nå sendt ut et elektronisk spørreskjema til over 500 ansatte i hjemmetjenestene.
Viktig for kommunen
Kommunalsjef i Eid kommune, Kari Krogh, tar godt imot forskernes blikk på sine tjenester.
– Det er viktig for utviklingen av tjenestene at vi er med på slike undersøkelser, sier Krogh.
– Det lar oss også synliggjøre utfordringene kommunene nå er stilt ovenfor, og derfor er vi positive til å være mer, fortsetter hun.
I forberedelsene til spørreundersøkelsen har ansatte i hjemmetjenestene i Nordfjord blitt intervjuet om hvordan deres arbeid har blitt endret etter reformen. Deres erfaringer og synspunkt hjelper forskerne å finstemme den massive datainnsamlingen som nå er rullet ut.
Mangler kunnskap
Med over 500 informanter håper forskerne å kunne gjøre opp status for en viktig tjeneste som folk flest har et forhold til. De ansatte skal blant annet si sin mening om hjemmetjenestenes kompetanse, samarbeid med spesialisthelsetjenesten, pårørendearbeid, utstyr og teknologiske hjelpemidler.
– Hjemmetjenesten får en nøkkelrolle i framtidas helsevesen, mener høgskolelektor Karianne Røssummoen Øyen, som er en av forskerne i prosjektet. Men fortsatt vet vi lite om hvordan eldre mennesker med store og sammensatte behov nå blir ivaretatt ute i kommunene. Forskerne vil vite hva som er god organisering og innretning av hjemmetjenestene, tilpasset den eldres behov, og hvordan vi kan følge med på om tjenesten er god nok.
Høy deltagelse blant fagarbeidere
– Her har ansatte en sjanse til å vise hva de lykkes med, hva de synes er utfordrende og hvordan en kan støtte hjemmetjenestene, sier Røssummoen Øyen. For å få gode data er forskerne avhengig av høy deltagelse blant de ansatte.
– Jeg er litt overrasket over hvor mange fagarbeidere som har svart foreløpig, forteller Røssummoen Øyen. Etter at spørreskjemaet ble sluppet for to uker siden er omtrent 30 prosent av de som har svart hjelpepleiere, mens omtrent 40 prosent er sjukepleiere og 10 prosent er vernepleiere. For forskerne er dette godt nytt.
– Vi vil jo nå alle som jobber i hjemmetjenestene, sier Røssummoen Øyen. Fortsatt har de ansatte noen uker på seg til å svare på undersøkelsen.
Fylkeskommunen betaler
Fylkeskommunen finansierer prosjektet og er interessert i å høre fra de ansatte i hjemmetjenestene som «har skoen på og vet hvor den trykker». Det skriver seniorrådgiver Anne-Lene Norman i et brev til alle rådmenn i fylket.
– Systematisk informasjonsinnhenting fra disse kan kaste nytt lys på både utfordringer og løsninger, skriver Norman.
Prosjektansvarlige
Professor Siri Ytrehus (Høgskulen i Sogn og Fjordane og Diakonhjemmet Høgskole) er leder for prosjektet. Øvrige medarbeidere i prosjektet er høgskolelektor Karianne Øien (HiSF) og forsker Geir Liavåg Strand (Vestlandsforskning) og Hilde Corneliussen.
Kirsten Flaten har fått tildelt nær 400 000 til prosjektet «Cool little kids –angstforebyggande program for foreldre til 4 årige barn med engstelse».
Kristin A. Laugaland har også fått nær 400 000 for å sluttføre doktorgradsarbeidet sitt, «Quality and safety within elderly health and care services – the role of transitions and interactions”
