Helse Førde får støtte frå InnoMed til tenesteinnovasjon

Pust Deg Bedre er det første innovasjonsprosjektet i Helse Førde som får prosessrettleiing frå InnoMed. Målet er å bredde appen til kommunehelsetenesta, slik at pasientane får tilbodet tidleg.

– Rettleiinga vil bety mykje for oss. Denne prosessen er ukjend og marka er i stor grad upløgd. Vi har ein stor og spennande jobb framfor oss.

Det seier spesialfysioterapeut, idéhavar og prosjektleiar Elin Johnsen i Helse Førde. Sidan våren 2018 har ho jobba med dette innovasjonsprosjektet. Appen, som blei lansert i 2020, visualiserer pusteteknikkar for lungesjuke slik at dei klarar å kvitte seg med slim i luftvegane og dempe andenød.

Startar lokalt
No har prosjektet fått innvilga støtte til prosessrettleiing frå InnoMed, eit nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrive innovasjon innan helsesektoren. Dei skal bidra med støtte i arbeidet med å bredde appen til kommunale fysioterapeutar og anna helsepersonell som er tett på pasientgruppa. Prosjektet fekk nyleg innvilga interne innovasjonsmidlar frå Helse Førde til dette arbeidet.

Breddinga skal skje i samarbeid med Vestlandsprosjektet, som jobbar med digital heimeoppfølging på tvers av kommunane i Vestland, Helse Bergen HF og Helse Førde HF.

Arbeidet startar allereie no i april i Helse Førde sitt nedslagsfelt med ein pilot for korleis ein skal samarbeide på tvers av spesialist- og kommunehelsetenesta. Dette kan kommunar på tvers av landet ha nytte av.

Lettar kvardagen
Dette er gode nyheiter for dei rundt 400 000 i Norge med ei form for lungesjukdom.

– Vi har ambisjonar om at vi i løpet av hausten er i gong med å implementere Pust Deg Betre i kommunar på vestlandet, og håpar at lungesjuke på den måten skal få hjelp på eit tidlegare stadium, seier Johnsen.

– Rettleiinga vil bety mykje for oss. Denne prosessen er ukjend og marka er i stor grad upløgd. Vi har ein stor og spennande jobb framfor oss, seier Johnsen.

Pusteteknikkar på mobilen
Appen hjelper pasientane å forstå pusteteknikkar som kan vere vanskeleg å hugse om ein berre får dei forklart i møte med fysioterapeut. Pasientane har behandlingsplanen sin lett tilgjengeleg på mobilen når dei skal utføre teknikkane.

Appen er utvikla av Helse Førde i samarbeid med teknologiselskapet Haptiq. Utviklinga har skjedd i tett samarbeid med spesialister på lungefysioterapi, kommunale fysioterapeutar, Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL) og eksterne leverandørar. Appen har fått økonomiske bidrag frå Helse Vest, Helse Førde og Stiftelsen Dam.

Appen er gratis og kan lastes ned i App Store og Google Play. (NB! Løysinga er akkurat nå avpublisert på grunn av ei midlertidig oppdatering.

 

Utarbeider handlingsplan for forsking og innovasjon i Helse Førde

Arbeidet med utarbeiding av handlingsplan for forsking og innovasjon i Helse Førde er no i gang.

Styret i Helse Førde har vedteke ein forskings- og innovasjonsstrategi for perioden 2020-2025. Strategien har som overordna mål at Helse Førde skal bli ein varig forsking- og innovasjonsorganisasjon.

Det er utarbeidd åtte mål– og tiltakspakkar i strategien. For å kunne realisere desse er det naudsynt å lage ein handlingsplan med målretta tiltak.

Det er oppnemnt ei styringsgruppe og ei arbeidsgruppe forankra i føretaksleiinga og i linja for utarbeiding av handlingsplanen. Kvar klinikk og stabsområde har oppnemnd deltakarar til arbeidsgruppa. Målet er å lage ein handlingsplan med målbare mål og konkrete tiltak som bidreg til å realisere forskings –og innovasjonsstrategien.

Arbeidet med planen vil halde fram no utover våren. Det vil kome ei ny oppdatering når handlingsplanen er ferdig utarbeidd.

 

Vellukka første testflyging for drone som skal frakte blodprøvar

Foto: Airlift Solutions.

Dronar som fraktar blodprøvar og medisinsk utstyr er stadig nærare å bli ein realitet i Noreg.

Airlift Solutions sin nye drone, utvikla under innovasjonskontrakt med Helse Vest, gjekk gjennom ei første vellukka testflyging fredag 19. mars.

Dette skriv Dronemagasinet. Les heile artikkelen her.

Løysinga er designa for helsevesenet sine behov. Berre på Vestlandet blir det frakta over 1,6 millionar blod- og vevsprøvar til og frå sjukehus i året, i tillegg til ei stor mengde legemiddel, utstyr og materiale.

– Veldig lovande

Anne Kristin Kleiven, utviklingsdirektør i Helse Førde, ser på testen med begeistring.

– Dette er veldig lovande. Dronar kan vere del av framtidas logistikkløysing og gje effektiv og påliteleg levering. Dei kan vere spesielt nyttige i Sogn og Fjordane, med dei geografiske utfordringane vi har her, seier ho.

Deltakarar i prosjektet er Helse Førde HF, Helse Stavanger HF, Helse Fonna HF, Helse Bergen HF, Sjukehusapoteka Vest HF og Airlift Solutions AS.

Prosjektet starta i samarbeid med Helse Førde i 2018 og Helse Førde er prosjektkoordinator for helseføretaka, som er pilotkundar. Airlift Solutions leier droneprosjektet, og utviklar og piloterer løysinga saman med helseføretaka i Helse Vest.

Helse Førde-forskarar redaktørar for spesialnummer av anerkjent tidsskrift

Christian Moltu og Andrew McAleavey er redaktørar for eit nummer av Psychotherapy Research.

–  Dette er kjekt fordi det gir synlegheit og anerkjenning til helseforskingsmiljøet her i Sogn og Fjordane.

Det seier Christian Moltu, professor i klinisk psykologi ved Høgskulen på Vestlandet og fagsjef på Psykiatrisk klinikk i Helse Førde.

Saman med McAleavey, psykolog og postdoktor, er han redaktør for ei samling artiklar om effektiv bruk av rutinemessig utkommemåling og klinisk tilbakemeldingssystem.

Norse Feedback
Det handlar kort sagt om system der pasientar melder frå om korleis dei har det før dei skal til behandling. Dette gir kunnskap om kva pasientane treng og ein kan tilpasse behandlinga til behova deira. Det gjer også at pasientane kan medverke meir i behandlinga.

Norse Feedback, som Moltu har utvikla saman med psykolog Sam Nordberg, er eit slikt system. Det er i bruk i Helse Førde, Helse Midt-Norge og i fleire andre klinikkar i Noreg, USA og England.

Lovande resultat
Dette er eit viktig tema innan psykoterapiforskinga, og rutinemessig utkommemåling og klinisk tilbakemeldingssystem har vist lovande resultat verda over.

– Etter kvart som forskinga på dette blir meir moden, er vi no komne dit at vi begynner å nyansere og å utforske kompliserte spørsmål som står igjen. Det gir ei god anledning til å samle artiklar i eit spesialnummer for å vise variasjonen av korleis forskinga utviklar seg, seier Moltu.

Fleire bidragsytarar frå helseforskingsmiljøet
Artiklane i nummeret tek mellom anna føre seg spørsmål om effektar, og om det er effektivt for alle pasientgrupper, behandlingsformer og implementeringsmåtar, eller om effektane varierer. I tillegg er det fokus på kva val i implementeringsprosessen som påverkar nytteverdien av tilbakemeldingane.

Nummeret har fleire bidragsytarar frå helseforskingsmiljøet i Sogn og Fjordane. I tillegg til Moltu og McAleavey, finn ein også psykologspesialist og Ph.D-kandidat Stig Magne Solstad og psykolog og Ph.D-kandidat Gøril Solberg Kleiven.

Psychotherapy Research er eit av dei topp rangerte vitskapelege tidsskriftene innanfor psykoterapi. Det dekkjer forsking innan alle felt i psykoterapi og undersøkingar av tenester.

Trykk her for å lese introduksjonsartikkelen til spesialnummeret (Psychotherapy Research, Volume 31, Issue 2 (2021)

Helse Førde sine interne innovasjonsmidlar er fordelt. Sjå kven som har fått midlar

Interne midlar på til saman 550 000 kroner er no delt ut til seks innovative prosjekt.

I år har seksjon for forsking og innovasjon hatt høve til å lyse ut interne midlar til nyskapande arbeid. Formålet med midlane er å stimulere til auka innovasjonaktivitet. Alle tilsette i Helse Førde med eit pågåande innovasjonsprosjekt, eller ein god idé til nyskapande arbeid, kunne søke.

Helse Førde er opptatt av innovasjon, og innovasjonsrådgjevarane bidreg gjerne med å rettleie og hjelpe fram gode idear og prosjekt. Trykk her for å sende inn din idé.

 

Her er prosjekta som fekk støtte:

Rehabilitering med nye auger – VR
110 000 kr

Søkjarane Jeanette Svarstad og Stine Solvik er spesialfysioterapeutar ved avdeling for samhandling og tverrprofesjonelle tenester i Helse Førde.

Prosjektet ønskjer å bruke VR-teknologi til opptrening av pasientar som har hatt hjerneslag. Ein har allereie hausta nokre erfaringar og ønskjer å vidareutvikle VR som arbeidsmetodikk for å kunne tilby det til fleire pasientar. Erfaringane så langt viser at å bruke VR i rehabilitering og opptrening har hatt stor nytte for både pasientane og dei som legg til rette for treninga.

Prosjektet har tidlegare fått såkornmidlar, og innovasjonsmidlane skal bidra til å implementere VR som ein del av drifta i avdelinga, lære opp fleire medarbeidarar og kjøpe inn utstyr.

 

Digital førarkortutredning
80 000 kr

Søkjar Andreas Håkansson er nevropsykolog ved avdeling for nevrologi, revmatologi og rehabilitering i Helse Førde.

Prosjektet har som mål å utvikle ein digital førarkorttest som vil heve kvaliteten på måten ein vurderer om pasientar er skikka til å behalde førarkortet. Den primære brukargruppa er pasientar med hjerneskade (slag, nevrodegenerative demensar). Testen vil ved hjelp av eit enkelt opplegg måle relevante visuo-kognitive funksjoner som ikkje blir målt i noverande praksis.

Håkansson utviklar testen i samarbeid med ingeniørstudentar på Høgskulen på Vestlandet, som gjer dette som ei bacheloroppgåve.

 

Akuttskrin anafylaksi
100 000 kr

Søkjar Kjersti Grinde er fagutviklingsjordmor ved kvinneklinikken i Helse Førde.

Prosjektet har utvikla ein prototype for eit standardisert akuttskrin som skal nyttast ved anafylaktisk sjokk. Prosjektleiar har gjennom klinisk arbeid erfart at det er behov for eit standardisert skrin, då dagens situasjon viser at skrina fins i mange ulike fargar, fasongar, og med ulikt innhald.

Grinde har vore i dialog med eit verktøykassefirma i Trøndelag, Fosen Tools, for å produsere to prototypar av skrinet. Grinde har også vore gjennom ei god forankring internt i Helse Førde og har presentert prosjektet både på avdelingar og i føretaksleiinga. Midlane skal brukast til frikjøp for å kunne vidareutvikle skrinet ytterlegare og implementere det i fleire avdelingar i Helse Førde. Dersom ein lukkast, kan ein også spreie det til andre føretak.

 

Painpad – pasientstyrt registrering og dokumentasjon av akutte smerter
110 000 kr

Søkjar Hans Jacob Westbye er anestesioverlege og medisinskfagleg rådgjevar for Nye Førde Sjukehus.

Prosjektet har som mål å gje pasientane medverknad i eiga behandling, og å utvikle og implementere ei teknisk løysing for automatisk registrering og dokumentasjon av opplevd smertenivå. Det er utvikla ein prototype som er ein digital versjon av smerteskalaen NRS-11 der pasientane kan trykke på tal frå 0-10 for å rapportere smertenivå.

Westbye har tidlegare også fått eksterne midlar frå Innovasjon Norge og Sparebanken Vest sitt næringsfond. Han er også i kontakt med masterstudentar ved Høgskulen på Vestlandet. Midlane skal brukast i fase 2 i prosjektet, der ein skal gjennomføre ei brukarundersøking og eit moglegheitsstudium.

 

Pust Deg Bedre – med fokus på saumlause overgangar på tvers av tenesteledd
100 000 kr

Søkjar Elin Johnsen er spesialfysioterapeut ved avdeling for samhandling og tverrprofesjonelle tenester i Helse Førde.

Søkjer har tidlegare fått midlar både frå Helse Vest og Helse Førde til å utvikle applikasjonen Pust Deg Bedre. No vart det søkt om midlar til å implementere og gjere kjent applikasjonen i kommunane for å styrke samhandlinga mellom spesialist –og primærhelsetenesta. Målet er å utvikle ein samhandlingskjede som skal styrke tilbodet om lungefysioterapi på tvers av tenesteledd.

 

Droner for effektivisering av Helse-Norge – visualiseringsdelen
50 000kr

Søkjar Benedicte S. Bendiksen er rådgjevar i fag –og utviklingsavdelinga, og koordinator for prosjektet Droner for effektivisering av Helse-Norge fase tre.

Prosjektet har vore gjennom to tidlegare fasar og er i fase tre organisert gjennom ein innovasjonskontrakt med Airlift Solutions, der alle føretaka i Helse Vest er pilotkundar.

Prosjektet er eit stort og viktig regionalt arbeid med brei forankring. Midlane skal gå til tenestedesign og visuell kommunikasjon.

 

Her kan du sjå video av fleire av prosjekta.

Ny forskingssatsing i emning: Invitasjon til å sende inn skisse til forprosjekt

Helse Førde har vedteke å halde fram med dagens forskingssatsingar og planlegg no ei tredje innan medisinsk og kirurgisk klinikk.

Helse Førde har i dag to forskingssatsingar: Psykisk helse og rus, og Folkehelse, livsstil og overvekt. Føretaksleiinga har vedteke at desse skal halde fram i fem år til, på bakgrunn av ei ekstern evaluering.

– Dei eksisterande forskingsgruppene vert vidareført. Det har blitt meir samarbeid om forsking og meir eksternfinansiering. Gruppene fekk svært positiv vurdering av den eksterne evalueringa, seier forskingsleiar ved Helseforsking Sogn og Fjordane, Marit Solheim.


Ny satsing
No har Helse Førde planar om endå ei forskingsgruppe. Det skal etablerast eit forprosjekt for ei ny tematisk forskingssatsing med hovudbasis i fagmiljø innan medisinsk og kirurgisk klinikk innan 2022.

– Det er viktig med klinikknær forsking som har relevans og eigarskap i fagmiljøa, seier Solheim.

Etableringa av ei ny satsing skal bygge på erfaringar og evalueringa av dei eksisterande satsingane.

– For å bygge miljø så må vi jobbe saman. Det har vore noko av suksessen med dei eksisterande gruppene, seier Marit Solheim, forskingsleiar ved Helseforsking Sogn og Fjordane.


Skisse til forprosjekt

Tilsette i Helse Førde kan no sende inn skisse til eit forprosjekt. Det blir sett opp eit infomøte 11. mars klokka 15 i Helseforsking Sogn og Fjordane sine lokalar i Tefrevegen 45, som ein også kan delta på digitalt. Her vil leiarane av dei to eksisterande forskingssatsingane, Christian Moltu og John Roger Andersen informere.

Alle som vurderer å søkje bør delta her. Om ein ikkje har anledning på det aktuelle tidspunktet, så kan ein gjere avtale om eit anna tidspunkt.

Frist for å sende inn skisse er 31. mars 2021. Skissa skal mellom anna beskrive ideen, ei beskriving av forskingsområdet, miljøet og prosjekt, og kven ein skal samarbeide med. Innan 30. april vil skisse(r) som blir vurdert som aktuelle få tildelt lønsmidlar for 1 månad til å utvikle plan for eit forprosjekt.

Forprosjektet går over 2 år. I løpet av andre året skal forprosjektleiar utvikle ein 5-årsplan for ei full forskingssatsing basert på erfaringane og resultata frå forprosjektet.


Eit krav med erfaring

Ei ny full forskingssatsing forventast å søke eksterne midlar og å få til samarbeid lokalt, regionalt, nasjonalt og gjerne internasjonalt.

– Leiing av dei tematiske satsingane føreset doktorgrad, publikasjonar utover doktorgrad og erfaring med å utvikle prosjekt og skaffe midlar, seier Solheim.

Forsking vert en viktig del av arbeidskvardagen til den som skal leie gruppa, og det er viktig med god støtte i fagmiljøet og støtte i leiinga.


Positivt med samarbeid

Ei ny satsing kan gjerne samarbeide med dei to eksisterande satsingane.

– For å bygge miljø så må vi jobbe saman. Det har vore noko av suksessen med dei eksisterande gruppene. Derfor er grunntanken at fleire forskarar jobbar i grupper, og gruppene kan ha fleire prosjekt under same tema. For å bli sterke, er det viktig med tverrfagleg samarbeid mellom avdelingar, seier Solheim.


For meir informasjon og mal for skisse, sjå Helse Førde sitt intranett under Forsking og innovasjon.

 

Anne Marie Sandvoll begynte i eldreomsorga som 16-åring. No har ho blitt professor

Anne Marie Sandvoll. Foto: Arvid Fimreite.

Anne Marie Sandvoll har brukt mykje krefter på å byggje opp eit fagmiljø. Foto: Arvid Fimreite.

Helseforskingsmiljøet i Sogn og Fjordane har fått nok ein professor. – Eg blei kjempeglad. Det har vore mykje arbeid, så det er veldig kjekt å få den bekreftinga.

Det seier Anne Marie Sandvoll, som i desember fekk opprykk til professor i sjukepleievitskap ved Høgskulen på Vestlandet Campus Førde.

53-åringen bur på Kyrkjebø, men er opphavleg frå Øvre Årdal. Ho er sjukepleiar med hovudfag i helsefag, har utdanning innan pedagogikk og doktorgrad i sjukepleievitskap. Sandvoll har jobba ved høgskulen sidan 2002.

– Det har vore viktig for meg å rettleie andre for å heve deira kompetanse, og plutseleg var eg på veg sjølv – til å bli professor, seier ho.

Forskingsfeltet hennar er eldreomsorg, og ho forskar mellom anna på pleiekvalitet og aktivitetar for bebuarar i sjukeheimar, og på kvardagsrehabilitering og ambulante tenester i høve omsorg for personar med demens.

Sandvoll leiar også forskingsgruppa ‘Kvalitet og innovasjon i helse- og omsorgstenesta’, som er tilknytt Helseforsking Sogn og Fjordane – eit felles kunnskapsmiljø eigd av HVL og Helse Førde.

– Vi er opptatt av eit godt og trygt fagmiljø, og å støtte og hjelpe kvarandre sånn at alle kan lykkast, seier Sandvoll.


Tidleg interesse for eldreomsorg
Interessa for dei eldre vakna tidleg. Mor hennar jobbar som hjelpepleiar på sjukeheim, og Sandvoll var mykje der i oppveksten. Ho byrja allereie som 16-åring å jobbe innanfor eldreomsorga.

– Då byrja eg å vaske på sjukeheimen, og etter kvart blei det andre oppgåver. Eg har vel hatt alle jobbar på sjukeheim utanom vaktmeister og styrar, seier og ho ler.

Sandvoll har altså fått eit litt anna forhold til sjukeheimar enn andre. Ho fortel at ho alltid har likt dei eldre, og at ho begynte å forske fordi ho er opptatt av at det skal bli betre tenester for dei som treng det. Og det er eit forskingsfelt som blir stadig viktigare no når det blir fleire eldre i befolkinga.

– Eldre er ei gruppe som det blir forska relativt lite på. Dei som jobbar på sjukeheim og ikkje minst dei eldre, blir glade når nokon fokuserer på dei og det dei driv med, fortel ho.


Eit godt og trygt fagmiljø

Sidan ho disputerte for doktorgraden i 2013, har ho brukt mykje krefter på å byggje opp eit fagmiljø.

– Det har stor betyding for rekruttering til forsking og undervisning. Mange hadde kanskje ikkje tenkt på å forske vidare eller bli førstelektor utan det. Vi er opptatt av eit godt og trygt fagmiljø, og å støtte og hjelpe kvarandre sånn at alle kan lykkast, seier Sandvoll.

Ho er også opptatt av å dra studentane inn i forskinga. Over 400 bachelorstudentar har blitt involvert i forsking medan dei har vore i praksis på sjukeheim, og ho involverer også masterstudentar i forskingsprosjekta hennar.

Sandvoll med studentar som har presentert funn frå kartlegging av aktivitetar i sjukeheim i Florø.

At ein har eit helseforskingsmiljø i Sogn og Fjordane, meiner ho er vesentleg for å få til ting i regionen.

– Det er kjempeviktig av fleire grunnar. Både at det blir fokus på forsking og kompetanseheving, og at det vert mange gode faglege møteplassar. Om ein lurar på noko, så veit ein at miljøet er der og støttar deg. I tillegg lærer ein mykje av kvarandre, fortel ho.

Forskingsleiar ved Helseforsking Sogn og Fjordane, Marit Solheim, meiner Sandvoll sitt opprykk til professor er viktig for helseforskingsmiljøet.

– Dette er ein stor milepæl for oss! At vi no har fagfolk med professorkompetanse i full stilling i alle gruppene våre er viktig for vidare utvikling av forskinga vår og bygging av kunnskapsmiljøet. Eg vil særleg trekke fram måten vår nye professor involverer studentane i aktiv deltaking i forsking, på ein måte som også kjem praksisplassane der dei er til gode. Kompetansen studentane  får gjennom dette vert ein ballast dei tek med seg inn i yrkeslivet, seier ho.


Dei eldre og digitale verktøy

Forskingsgruppa har eit tett samarbeid med kommunehelsetenesta og har med medlemmar frå praksisfeltet.

– Forskinga kan hjelpe til med å utvikle praksisen gjennom ei bevisstgjering og kartlegging av korleis ting er. Vi har mellom anna funne at dei eldre på sjukeheimane er lite ute, men at situasjonen er betre for dei som har mykje besøk av pårørande, seier Sandvoll.

Også her involverast studentane.

– Vi har hatt studentgrupper som har hatt aktivitet og tur ut med dei eldre som del av sine prosjekt, seier ho.

No held forskingsgruppa på med eit prosjekt der dei ser på kva digitaliseringa har å seie for helse- og omsorgstenesta.

– Der ser vi på helsepersonell og eldre sine erfaringar med digitale verktøy. Dette er viktig på grunn av dei store geografiske avstandane i distriktet vårt, men òg på grunn av pandemisituasjonen vi er i, seier ho.

I tillegg til opprykk til professor har Sandvoll fått ei ny rolle som forskingsfagleg rådgjevar for Utviklingssenter for sjukeheimar og heimetenester i Vestland (Sogn og Fjordane).

No kan du søke om innovasjonsmidlar!

No kan du søke om interne innovasjonsmidlar og innovasjonsmidlar frå Helse Vest 2021

 

Interne innovasjonsmidlar i Helse Førde

Søknadsfrist: 22. februar

Har du eit pågåande innovasjonsprosjekt eller ein god idé til nyskapande arbeid? No kan du, som tilsett i Helse Førde, søke om interne innovasjonsmidlar på inntil 150.000 kroner

Helse Førde har nyleg vedteke ein ny Strategi for forsking og innovasjon for perioden 2020-2025. Strategien legg opp til ein betydeleg auka aktivitet både innan forsking og innovasjon. Leiinga i Helse Førde har fokus på utviklingsarbeid, og ønskjer med denne utlysinga å stimulere til auka aktivitet innan nyskaping og innovasjon.

Trykk her for utlysingstekst og søknadsskjema.

 

Innovasjonsmidlar frå Helse Vest 2021

Søknadsfrist: 10.mars

Helse Vest RHF lyser ut inntil 14 millionar kroner til innovasjonsprosjekt i 2021.

  • Du kan søke inntil 1,2 millionar kroner til nye prosjekt i eige helseføretak.
  • I tillegg er det mogleg å søke inntil 400 000 kroner til «idéoverføring» – midlar til å innføre innovative løysingar som eit anna helseføretak allereie har tatt i bruk.

Tilsette i alle føretak og private ideelle institusjonar i Helse Vest kan søke regionale innovasjonsmidlar.

Trykk her for meir informasjon og søknadsskjema.

500 deltakarar, 30 stands og 20 innlegg på Helseinnovasjonskonferansen 2021. Sjå opptak av hovudprogrammet

Helseinnovasjonskonferansen er ein årleg møteplass med mål om erfaringsutveksling og nettverksbygging på tvers av offentleg og privat sektor, for at vi saman skal kunne løyse utfordringar i helsesektoren.

Sjå opptak av hovudprogrammet frå konferansen her

 

Konferansen viktig for samarbeid

På konferansen møttest framoverlente bedrifter, helsearbeidarar og representantar frå utdanningssektoren.

– Det er viktig for Helse Førde å vise fram kva vi jobbar med. Arenaer for erfaringsutveksling og læring er vesentlege for framtidig samarbeid mellom helseføretaket og andre aktørar i vår region, seier Arve Varden, administrerande direktør i Helse Førde.

Profesjonell gjennomføring

Grunna koronasituasjonen blei konferansen gjennomført på ei digital plattform, og hovudprogrammet vart streama frå Førde. Konferansier Håkon Haugsbø leia 512 deltakarar gjennom eit variert program spekka av gode innlegg frå ulike kompetansemiljø i heile Noreg. På programmet stod også ein engasjerande paneldebatt der utfordringa var «kvifor er offentleg – privat samarbeid så vanskeleg?».

Blant dei mange interessante innleggshaldarane på programmet fann ein mellom anna Karen Dolva, som prata om korleis innovativ og framtidsretta tenking har prega hennar arbeid, og Gunn-Berit Neergård, som forskar på innovasjon med utgangspunkt i helsepersonell som innovativ ressurs. Prosjektleiar Annette Eri Norevik fortalde om det 3-årige programmet e-Helse Vestland, og leiar i IT utvalet til Legeforeininga, Kjartan Olafsson, snakka om teknologioptimisme med beina godt planta i klinisk kvardag. Innimellom fordraga vart det vist små filmsnuttar av innovasjonsarbeid Helse Førde deltek i.

 

Ane Agdestein
innovasjonsrådgjevar – Trainee i Helse Førde. Foto: Remi Rygg/Rakkar

Stor aktivitet

Dei mange aktive deltakarane fekk snakka saman både på video og chat i digitale minglerom, og møtte innovative bedrifter på digitale stands.

Teknikk. Foto: Remi Rygg/Rakkar

Statistikken syner at det var mykje aktivitet på konferanseplattformen i løpet av dagen: 4000 besøk på dei ulike standane, 100 deltakarar fekk med seg lunsjdebattane, og det var 110 ein-til-ein-kontaktar mellom deltakarane. 550 meldingar vart sende på kryss og tvers under konferanse. Dette svarar til ein 10 meter lang chat-tråd, dersom ein hadde printa den ut.

Innspelingsleiar Jan Olav Åmdal frå Apriil. Foto: Remi Rygg/Rakkar

– Sidan vi denne gongen måtte køyre konferansen digitalt, var vi spente på korleis vi skulle oppnå målet med å bygge bru mellom fag og folk. Då er det ekstra stas å kunne oppsummere at deltakarane faktisk var aktive undervegs i konferansen, både på chat, i lunsjdebattane og på dei digitale standane, seier Gro Rukan, innovasjonsrådgjevar i Helse Førde.

Gro Rukan, innovasjonsrådgjevar i Helse Førde, og konferansier Håkon Haugsbø på Helseinnovasjonskonferansen 2021. Foto: Remi Rygg/Rakkar

Konferansen vart arrangert av Helse Førde, i samarbeid med Noregs Forskingsråd, Kunnskapsparken Vestland, Innovasjon Noreg, Sunnfjord Utvikling, NHO og Høgskulen på Vestlandet.

 

Kliniske studie skal bli ein integrert del av all pasientbehandling

I dag lanserast den første nasjonale handlingsplanen for kliniske studie. Regjeringa sin visjon er at klinisk forsking skal vere ein integrert del av all pasientbehandling.

– Vi er ambisiøse når det gjeld kliniske studie. Regjeringa sitt mål er å doble antal kliniske studie innan 2025. Mange fleire pasientar skal delta i kliniske studie, og kliniske studie skal vere ein integrert del av behandlingstilbodet til pasientar. Det skal gjere fagmiljøa betre rusta til å ta i bruk ny kunnskap, og bidra til at fleire pasientar får moglegheita til å prøve ut ny, lovande behandling, seier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Kliniske studie undersøker kor effektive og trygge behandlingsmetodar, medisinsk utstyr, teknologi eller legemiddel er. Denne første nasjonale handlingsplanen for kliniske studie gjeld for 2021-2025, og innebefatter heile helse- og omsorgstenesta.

– Eit gjennomgåande tema i handlingsplanen er å styrke kunnskap på alle nivå i tenesta. Forsking skal vere ein naturleg del av arbeidskvardagen. Ei slik kulturendring krev at alle pasientmøter vert sett på som potensielle kjelder til forsking og kunnskap. Pasientane skal kunne sjå eit meir mangfaldig, betre og meir tilgjengeleg tilbod om deltaking i kliniske studie, også innanføre område som i dag har eit avgrensa kunnskapsgrunnlag, sier Høie.

30 millionar kroner til partnarskap mellom helsetenesta og næringslivet

– Skal måla i handlingsplanen nåast, vil det krevje ein skikkeleg laginnsats frå alle påverka: forskarar, helsepersonell og studiepersonell, og ikke minst leiarane deira. I tillegg er vi avhengige av eit godt samspel med næringslivet, akademia og pasientorganisasjonar, og at vi har smidige prosessar frå oppstart til avslutning av ein studie. Forsking, innovasjon og samarbeid mellom helsenæringa og helsetenesta er høgt prioritert i budsjettet for 2021, sier Høie.

Eit av dei tydelegaste innspela i arbeidet med handlingsplanen er at det trengs fleire stillingar og større forutsigbarheit for personell som gjennomfører kliniske studie. Det er sett av 30 millionar kroner til NorTrials på statsbudsjettet i 2021. Desse middela skal mellom anna nyttast til frikjøp og kompetanseheving hjå studiesjukepleiarar og studiepersonell.

– Vi lanserer NorTrials som skal bli eit partnarskap mellom spesialisthelsetenesta og næringslivet. Sjukehusa og næringslivet skal saman velge ut særlege satsingsområde. Dette er ein veldig god moglegheit for våre beste fagmiljø og næringslivet til saman å handplukke område der Noreg kan markere seg internasjonalt, sier Høie.

Ei fremtidsretta satsing

– Vi har laga ein handlingsplan som skal ruste Noreg for framtidas kliniske studie. Moderne diagnostikk, digitale verktøy og meir bruk av helsedata kjem til å endre helsetenesta. Desse endringane må både følgast med kliniske studie, og brukast til å gjere studie på nye måtar. Denne handlingsplanen legg til rette for det, sier Høie.

I år er det satt av 101 millionar kroner for å styrke persontilpassa behandling i sjukehusa.  Middela skal bidra til å etablere moderne avansert genetisk diagnostikk, nytt utstyr for gensekvensering og eit nasjonalt genomsenter. I tillegg er programmet for nasjonale kliniske studie i sjukehusa styrka med 30 millionar kroner. Dette vil gjere det mogleg for mange fleire pasientar å få persontilpassa behandling og delta i kliniske studie i Noreg. Handlingsplanen inneheld også tiltak som skal sikre god og relevant rådgjeving og effektivisering av godkjenningsprosessar og innhenting av samtykke.

Nasjonal handlingsplan for kliniske studier